Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Rapport – Vegetasjon og beite i Kvitfjell planområde Rapport frå vegetasjonskartlegging
Yngve Rekdal
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
Kvitfjell planområde (47 km²) i Ringebu kommune er det vegetasjonskartlagt. Det meste av arealet ligg i fjellskogen, men området omfattar også lisida ned mot Gudbrandsdalslågen og elvesletter langs denne. Kartlegginga er utført etter NIJOS sitt system for vegetasjonskartlegging i M 1:50 000. Det er framstilt vegetasjonskart og 5 avleia temakart. Rapporten beskriv metode for arbeidet og gjev ei nærare omtale av registrerte vegetasjonstypar og korleis desse fordeler seg i området. Det er også gjeve omtale av kva informasjon som kan avleiast frå vegetasjonskartet med spesiell vekt på beiteforhold for husdyr.Vegetasjonskartlegginga er utført etter NIJOS-instruks for kartlegging i M 1:50 000. Feltarbeidet er utført av Anders Bryn, Hans Petter Kristoffersen og Yngve Rekdal. I tillegg til vegetasjonskartet er det utarbeidd 5 avleidde temakart. Kartkonstruksjon er utført av Anbjørg Andersen og kartpresentasjon av Astrid Bjørnerød. Foto er tekne av underteikna med mindre anna er nemnt.
Sammendrag
Fylkesmannen i Nordland, landbruksavdelinga, sette i 1995 i gang områdetakst i Hadsel og Sortland kommunar. Ved sida av produksjonspotensialet for skog, såg Fylkesmannen det som særleg viktig å registrere vilkår for småfebeite. Dette er gjennomført ved å knytte vegetasjonskartlegging til områdetaksten. Vegetasjonskartlegginga er utført på to vis. Skogeierforeningen NOR som har stått for den ordinære skogtaksten på det meste av det økonomisk drivverdige skogarealet, har teke med vegetasjonstypar som tilleggsparameter under takseringa. NIJOS har utført ordinær vegetasjonskartlegging på skog og snaumark som fell utanom takstarealet. Skogfaglege registreringar i skog er her teke med etter ein forenkla instruks. Ut frå vegetasjonskartet er det laga avleia beitekart for sau. NIJOS i samarbeid med Skogeierforeningen NOR, har vegetasjonskartlagt Sortland kommune (579 km²). Det er framstilt vegetasjonskart og 2 avleia temakart. Kartlegginga er utført etter NIJOS sitt system for vegetasjonskartlegging i M 1:50 000. Rapporten beskriv metode for arbeidet og gjev ei nærare omtale av registrerte vegetasjonstypar og korleis desse fordeler seg i området. Det er gjeve særskilt omtale av kva informasjon som kan avleiast frå vegetasjonskartet med omsyn på beite for husdyr.
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
På Golsfjellet er det vegetasjonskartlagt eit areal på 105 km². Det meste av arealet ligg i fjellskogen, men større areal av snaufjell finst. Kartlegginga er utført etter NIJOS sitt system for vegetasjonskartlegging i M 1:50 000. Det er framstilt vegetasjonskart og 2 avleia temakart kring beitetilhøve. Rapporten beskriv metode for arbeidet og gjev ei nærare omtale av registrerte vegetasjonstypar og korleis desse fordeler seg i området. Det er gjeve spesiell omtale av beitetilhøva for husdyr og tiltak for skjøtsel av utmarksbeite.
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
NIJOS utførte sommaren 2001, vegetasjonskartlegging av eit område på 2700 dekar ved Minnestølen i Hol kommune. Kartlegginga er utført på oppdrag frå Biologisk institutt ved Universitetet i Oslo, og skal brukast inn i forskningsprosjektet ”Bærekraftig bruk av utmark til husdyrbeiting: Økologiske effekter av sauebeiting i høyfjellet”. Kartlegginga er utført etter NIJOS sitt system for vegetasjonskartlegging i M 1:50 000. Det er framstilt vegetasjonskart og avleia temakart for beite for sau. Rapporten beskriv metode for arbeidet og gjev ei nærare omtale av registrerte vegetasjonstypar og korleis desse fordeler seg i området. Det er også gjeve omtale av muleg framgangsmåte for berekning av sauetettheit i prosjektet.
Forfattere
Tonje Økland Vegar Bakkestuen Rune Halvorsen Økland Odd EilertsenSammendrag
I rapporten presenteres resultatene av den første felles bearbeiding av reanalyserte overvåkingsflater i gran og bjørkeskog i Norge som er undersøkt ved standardisert, sammenlignbar metodikk, her kalt ”Det norske konseptet for vegetasjonsøkologisk intensivovervåking”. Vi viser at 1000 flater fra i alt 17 overvåkingsområder (11 i granskog og 6 i bjørkeskog) naturlig utgjør et ”Nasjonalt nettverk av flater for intensivovervåking i skog”. Data fra 14 områder reanalysert fem år etter etablering viser to endringsmønstre for biologisk mangfold som kan relateres til stor-skala påvirkningsfaktorer: Karplantearter i granskog, særlig på noe næringsrik grunn, har avtatt i mengde og antall i de sørligste delene av landet, noe som kan relateres til langvarig jordforsuring og tilførsler av langtransporterte luftforurensninger. De fleste mosearter har gjennom 1990-tallet økt i mengde over det meste av Norge, noe som kan relateres til klimaforhold som har vært særlig gunstige for mosevekst (lange vekstsesonger, milde lange høster). Vi anbefaler at de 17 overvåkingsområdene i skog som inngår i dette nasjonale nettverket bør utgjøre grunnstammen i intensivovervåkingen i det planlagte nasjonale overvåkingsprogrammet for biologisk mangfold. Nettverksflatene gir et meget godt grunnlag også for overvåking av andre indikatorer for biologisk mangfold, overvåkingsrelaterte FoU-aktiviteter, og for utvikling av nasjonale nøkkeltall for biologisk mangfold. Samlet analyse av dataene fra flatene i gran- og bjørkeskog gir synergieffekter.
Forfattere
L StertenSammendrag
I et område på Oppdal med rik flora er det foretatt registrering av karplanter og gitt skjøtselanbefalinger for 10 gårdsbruk. En har konkludert med at verdiene i kulturlandskapet i Kleivgardene-Sliper-Detli-området bør ivaretas gjennom beite, slått og rydding. Skjøtselen begrenses til gårdenes nærområde eller områder med lett adkomst. Det anbefales å se hele området under ett og behandle det som en helhet for eksempel gjennom samdrift eller sambeite. Restaureringen og skjøtselen må ha tilstrekkelig økonomisk støtte.
Forfattere
Ragnar T. SamuelsenSammendrag
Rapporten omtaler utmarksbeiteprosjekt 1998-2000, vegetasjon og tørrstoffproduksjon på ulike vegetasjonstyper og ved ulike beiteregimer med storfe og sau, samt beitekapasitet på et 32 000 dekar stort, inngjerdet skogsbeite.
Forfattere
Knut Rydgren Rune H. Økland Tonje ØklandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Leiv Mortensen M. BerlandSammendrag
Seks ulike gartnerier, tre på Østlandet og tre på Vestlandet, fikk tildelt tre rosesorter som ble dyrket parallelt gjennom 1,5 år. Denne artikkelen fokuserer på sammenhengen mellom veksthusklimaet og holdbarheten på disse rosene. Det framgår klart hvor viktig veksthusklimaet er for holdbarheten
Populærvitenskapelig – Vekstjord på Fornebu. Vurdering av jord produsert av Telenor.
Trond Haraldsen
Forfattere
Trond HaraldsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag