Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Sammendrag
Nye gras- og kløversorter har dårligere frøavlsegenskaper enn de eldre. Alt prebasisfrø blir nå produsert fra foredlerfrø, og vi får ingen forbedring av frøavlsegenskapene som tidligere ved at prebasisfrø blir produsert fra prebasisfrø. Dette betyr at frøavlsegenskapene må bli en del av foredlingsprogrammene. Siden 1995 har lovende nye sorter eller kandivarer blitt testet for frøavlsegenskaper omtrent samtidig som de er i offisiell verdiprøving. Fra i år (2002) starter vi å teste kandivarene på et tidligere stadium, samtidig med at de blir lagt ut i interntest. Senere vil de mest lovende kandivarene testes grundigere. Et forsøk med seleksjon for frøavlsegenskaper i tetraploid rødkløver, der en populasjon har blitt selektert i to omganger, viser liten eller ingen økning i frøavling, mens frøavling fra 100 tilfeldige hoder viser en økning. Parallelt med frøtesten ble det lagt ut avlingsforsøk. Det er for tidlig å si om det har skjedd en endring i avlingsmengde pga seleksjonen for frøavling. I 2000 ble prosjektet "Bedre frøavlsegenskaper hos nye norske grassorter" startet. Det skal blant annet se på forholdet mellom frøavling på enkeltplanter og frøavling på avkommet til disse enkeltplantene, ved parkryssing og i åpen blomstring. Resultatene hittil viser at det er stor variasjon i frøavling og frøavlskomponentene på enkeltplanter. Dersom dette henger sammen med frøavlingen til avkommet kan vi velge ut planter med gode frøavlsegenskaper på et svært tidlig stadium i foredlingsprogrammet
Forfattere
Mats HøglindSammendrag
Ettersom kvitkløver kan fiksere nitrogen fra luften, trenger et beite med kvitkløver og gras ikke gjødsles like kraftig som et grasdominert beite. I tilegg er fôrkvaliteten svært god hos kvitkløver og det finnes derfor muligheter å spare inn på kraftfôr. Kvitkløver er ingen universalløsning, men for den som har nok med areal og tid og interesse, er det penger å tjene. I artikkelen beskrives kvitkløverens biologi, og det gis råd om hvordan en oppnår en best mulig blandning av kløver og gras i beitet. Med kunnskap om kvitkløverens biologi kombinert med det at en følger nøye med på hva som skjer i bestandet, er det mulig å påvirke kløverinnholdet mer enn hva mange kanskje tror.
Redaktører
Camilla Baumann Ivar Gjerde Hans Blom Magne Sætersdal Jan-Erik Ørnelund Nilsen Beate Løken Ivar EkangerSammendrag
Håndboka består av heftene: Bakgrunn og prinsipper (Hefte 1) - Livsmiljøer i skog (Hefte 2) - Instruks for registrering 2001 (Hefte 3) - Veileder for rangering og utvelgelse 2002 (Hefte 4)
Forfattere
Svein Eilertsen Ivar Schjelderup Gordon McL. Dryden Svein MathisenSammendrag
våren 1996 og 1997 beitet tre grupper med reindsyr på uhøstet innmark i 3,5 uke. Reinen hadde ulik kropssammensetning ved beitestart (avmagret eller velfødd). Beitene hadde høyt innhold av protein og reinen som var avmagret hadde en signifikant økning av kroppsmassen. gjennomsnittlig slakteprosent økte fra 48 til 51% i alle dyregruppene. Vomvekta som prosent av kroppsvekta ble redusert i løpet av beiteperioden i alle gruppene, mest hos de avmagrede reinsdyra. Nyre- og margfett avtok i dyra gjennom beiteperiodene, mens muskelmassen og slaktevekta økte. Energien i beiteplantene og fettlagrene i reinsdyra ser ut til å ha bidratt til muskelveksten.
Forfattere
Peder Gjerdrum I. AkerfeldsSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Guro BrodalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ann-Christin SørensenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Åshild Ergon Ingerd Skow Hofgaard Anne-Marte TronsmoSammendrag
Effekten av herding og forsvarsmekanismer på snømugg-resistens ble undersøkt i korn og gras.