Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Forfattere
Knut HeieSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Målet med prosjektet har vært å anslå bakgrunnsnivået av tungmetaller og organiske forurensninger i bioavfallskompost (husholdningskompost) og hageavfallskompost (hage- og parkkompost). Videre har det vært et mål å påvise hvilke forurensninger som kan finnes i norsk kompost og hvordan kildesortering og behandling av organisk avfall kan påvirke innholdet av miljøgifter i kompost. For å begrense bakgrunnsnivået av forurensninger i bioavfallskompost og hageavfallskompost dvs. innholdet som skyldes bioavfall, strukturmateriale og jord, ble data for innholdet av tungmetaller og organiske forurensninger i vegetabilske og animalske næringsmidler, i strukturmateriale og jord brukt. For kompost med det antatt laveste bakgrunnsnivået av tungmetaller (bioavfallskompost med spon som strukturmateriale), viser beregninger at ca 90% Cr, ca 80-85% Pb, Zn, Cu og Ni og ca 50-70% Cd og Hg i kompost har andre kilder enn organisk avfall og strukturmateriale. Bakgrunnsverdiene for tungmetaller i kompost kan variere med en faktor på 2-4. For Cd, Hg, og Zn utgjør bakgrunnskonsentrasjonen i kompost 50-100% av kvalitetskravene til klasse 0, mens bakgrunnsnivået for Pb, Ni, Cu og Cr utgjør maksimum hhv. 30%, 24%, 46% og 13% av det tillatte innholdet i klasse 0. Ved feilsortering kan de fleste av de miljøgiftene som finnes på miljømyndighetenes prioriterte kjemikalielister (A-, B- og OBS-listene) havne i komposten. En gjennomgang av disse listene indikerer at det i første rekke er Cr, Pb, Zn, Ni, Cu, ftalater, kortkjedete klorerte parafiner, brommerte flammehemmere og PAH-forbindelser som vil kunne forurense komposten gjennom ulike fremmedlegemer. Organisk materiale under omdanning medfører lav pH og mye løste organiske syrer. Dette gir et korrosivt miljø som kan føre til utlekking av metaller (i første rekke Pb, Zn, Ni og Cr) under transport av avfall til komposteringsanlegget, i selve komposteringsprosessen (fra fremmedlegemer) og på utstyr som brukes ved vending av komposten. Det anbefales å gjennomføre flere analyser av sortert organisk husholdningsavfall, strukturmaterialer og ferdig kompost i Norge bl.a. for å dokumentere betydningen av sorteringsrutiner i husholdningene og ved komposteringsanleggene for innholdet av miljøgifter kan avdekkes. Analyser av strukturmaterialer bør ta sikte på å dokumentere innholdet i ulike typer materiale og regionale forskjeller i disse. En sentral database for innholdet av forurensninger i kompost bør bygges opp i Norge.
Sammendrag
Artikkelen gir en oversikt over hvilke soppmidler som bør velges, og når en bør sprøyte mot tørråte.
Sammendrag
Tynning av dei viktigaste fruktsortane våre er eit absolutt krav for å sikra jamne avlingar og god kvalitet på frukta. Handtynning åleine er arbeidskrevjande og kostbart. Vanleg dyrkingspraksis er difor å nytta eit kjemisk tynningsmiddel først og så deretter justera for hand. For tida er berre Cerone og Ammoniumthiosulfat (ATS) godkjende som tynningsmiddel i eple og plomme og i tillegg svovelkalk i plomme. I forsøk dei siste åra har ATS gjeve god tynningsverknad i både eple og plomme. Middelet vert sprøytt ut når frukttrea står i full blom. Truleg verkar stoffet fysisk med sviing av dei blomane som allereie ikkje er pollinerte. For å få meir røynsle med dette stoffet, vart det i 2000 gjennomført storskalaforsøk hjå dyrkarar i Sogn og Fjordane med finansiering frå FMLA Sogn og Fjordane. Sprøyting under blomstringa med ATS og svovelkalk gav tilfredstillande tynningseffekt til plommesortane "Opal" og "Victoria". Tilsvarande bruk med ATS til eplesortane "Kronprins", "Summerred" og "Aroma" heva kvaliteten og reduserte avlinga noko, men auka blomemengda på trea året etter.
Forfattere
Mekjell MelandSammendrag
I perioden 1998-2000 vart det gjennomført tynningsforsøk med plommesortane "Opal" og Victoria ved PlanteforskUllensvang og hjå dyrkarar. I 1998 vart utynna og handtynna "Victoria" tre samanlikna med kjemisk tynning ved full blom med 1% Armothin, 1,5 % ammoniumthiosulfat (ATS) og ei blanding med 10 ppm 1-naphylacetic acid (NAA) og 75 ppm etefon ein månad etter full blom. Same programmet vart gjennomført dei to fylgjande åra, men inkludert ei handsaming med 250 ppm etefon ved full blom i tillegg. Hjå dyrkarane vart det gjennomført 3 feltforsøk i år 2000 med sortane "Opal" og "Victoria" og tynningssprøytt med 1-1,5 % ATS og 5-7 % svovelkalk ved full blom i tillegg til ubehandla tre og handtynna tre. Alle tynningshandsamingane redusert avlinga og heva fruktkvaliteten (fruktstorleik, sukkerinnhald, fastleik og farge).
Forfattere
Per Otto Flæte Audun ØvrumSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Peder GjerdrumSammendrag
Praktisk-populær fremstilling basert på to artikler om furuas kjerneved i nylig avgitt dr.avhandling.
Forfattere
Gunnhild Jåstad Berit Hovland Olav Opedal Peter WitzgallSammendrag
Dei fleste insekt, særleg dei innan gruppa Lepidoptera, finn seg ein make ved hjelp av kjønnsferomon. Ein kjenner i dag den kjemiske samansetninga til kjønnsferomonet for mange insektartar, og feromoner er nytta som tiltak mot fleire skadedyr over heile verda. Undersøkingar frå 1984 tyder på at komponenten Z11-16Ald kan vere kjønnsferomonet til kirsebærmøll. Sesongen 2002 vart denne komponenten nytta for å undersøkje om (1) han virka tiltrekkjande på kirsebærmøll og om han var artsspesifikk, (2) når kirsebærmøll sverma i sesongen og (3) når i døgnet kirsebærmøll sverma. Resultata viste at denne eine komponenten var tiltrekkjande og artsspesifikk - ingen andre insekt vart fanga i svermetida til kirsebærmøll. Kirsebærmøll sverma frå veke 26 til 34, med topp i veke 29. Høgast aktivitet vart funnen mellom klokka 5 og 10 på ettermiddagen. Kjønnsferomonet kan nyttast til å finne utbreiing til kirsebærmøll og på sikt varslingstiltak som skadeterskel og tiltak som paringsforstyrring.
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Petter NilsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag