Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Authors
Bjørn Molteberg Frank EngerAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
Bjørn Molteberg Frank EngerAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
Hallvard JensenAbstract
Fiskepredasjon i innsjøer skjer gjennom fiskespisende fisk og er med på å påvirke næringsdynamikken i akvatiske økosamfunn. Gjennom feltundersøkelser er vist at ørret (Salmo trutta L.) kan være en storkonsument av små byttefisk, og at tilgangen av byttefiskarter i egnede størrelser og høye tettheter er viktige faktorer som påvirker næringsvalget til predatoren.
Authors
Odd FinnesAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
Inger HansenAbstract
Velferdsstudier gjort i prosjektet ”Lanbruksbygg i Arktis” viser at storfe trives godt i kaldfjøs, selv ved temperaturer langt under frysepunktet. Det er røkteren som er den viktigste faktor med hensyn til å sikre god dyrevelferd.
Authors
Jørgen A.B. MølmannAbstract
Lammekjøtt produsert ved grasbeite i tempererte klima er påvist å ha relativ høy andel flerumetta omega- 3 fettsyre. Denne ernæringsgunstige fettsyretypen dominerer i andel hos planter og er viktig for fotosyntesen ved lave temperaturer. Ved Bioforsk Nord Holt undersøkes temperaturprofilen for fettsyrer i nordlige beiteplanter, for å undersøke om nordlig klima gir en spesielt gunstig fettsyresammensetning.
Authors
Håvard Steinshamn Mats Höglind Øystein Havrevoll Inger-Helene Lombnæs Line Rosef Kristin Saarem Asgeir SvendsenAbstract
Innmarksbeiting gav større tilvekst i beitetida og slaktevekt hos diekalvar enn utmarksbeiting. Begge beitetypane gav god slakte- og kjøttkvalitet, og det var liten skilnad i kvaliteten.
Abstract
I eit forsøk med ulik såtid med timotei og fleirårig raigras, hadde timotei større rotdanningskapasitet samanlikna med fleirårig raigras om vinteren og våren. Evna til rotdanning var påverka av såtid, og sein såing (juli) gav betre rotgjenvekst neste vår samanlikna med tidleg sådde (mai) planter når plantene vart utsette for moderat frosteksponering. Karbohydratmengda auka gjennom vinteren.
Abstract
Vinterherdige sorter av timotei og flerårig raigras avherdes like hurtig som mindre vinterherdige sorter når de utsettes for milde perioder om vinteren. Men fordi de har høyere frostherdighet i utgangspunktet, kreves det høyere temperatursum for at de skal avherdes helt.
Authors
Christian Uhlig Espen HauglandAbstract
Gjødselvirkningen av fiskeslam og fiskeensilasje fra landbasert fiskeoppdrett er sammenlignet med de to mest brukte konvensjonelle gjødseltypene. Resultatene viser at ved dyrking av timotei, og målt i tørrstoffproduksjon og plantenes nitrogen opptak, er gjødselvirkningen av fiskeslam og fiskeensilasje like bra eller bedre, enn ved bruk av husdyrgjødsel eller mineralgjødsel.