Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Sammendrag
The paper describes the development of the two involved nurseries and the reforestation efforts and results on the two experimental sites at Munda and in Mahamaya
Forfattere
Terje Birkeland Knut FinstadSammendrag
Hypotesen var at kortere tillatt massevirke ville øke volumandelen sagtømmer. Mer sagtømmer betyr økt råstoffutnyttelse i form av høgere netto til skogeier og økt foredlingsverdi, samt høgere kapasitetsutnyttelse og omsetning i sagbruksindustrien. Vi utførteanalyser i OptApt på produksjonsdata fra fire reelt avvirka trømmerpartier for å avdekke effekter på volumsagtømmer ved redusert tillatt massevirkelengde. Kortere massevirke ga liten eller ingen effekt på volum sagtømmer og på totalverdi. Gjennomsnittslengde sagtømmer og volum massevirke blei også lite påvirka, mens det var en liten redusksjon i gjennomsnittlig massevirkelengde. Dette, sammen med skepsis i masseindustrien til kortere lengder av hensyn til transport, håndtering, produksjon og sikkerthetgjør at vi ikke kan anbefale å tillate kortere massevirke. Likevel er det ting som tyder på at effekten i praksis kan være noe større enn forsøket viste, og at kortere massevirke i samband medalternative sagtømmersortiment medslakkere krav til dimensjon og kvalitet, kan forsterke effekten på sagtømmervolumet.
Forfattere
Bernt-Håvard Øyen Åge Østgård Sigbjørn ØenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Torstein KvammeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Per Otto Flæte Erlend Ystrøm HaartveitSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bernt-Håvard Øyen A. IngvaldsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kristen FretheimSammendrag
Genetisk modifisert skog finnes hittil bare i Kina, men forskning der genetisk modifisering av skogstre inngår, pågår også i et trettitall andre land. Denne forskningen må sees i lys av (a) at planteforedlinga innen skogbruket er kommet mye kortere enn innen jordbruket, og (b) at genetisk modifiserte jordbruksplanter har hatt stor suksess. Kineserne har primært modifisert trea for å oppnå høgere motstandsevne mot insektangrep, mens amerikanerne har flest feltforsøk knytta til motstandsevne mot ugrasdrepere. Forskningen omfatter også endring av ei rekke andre egenskaper til de aktuelle trea. Bekymring for miljøpåvirkninger er viktigste grunnen til motstand mot utplanting av genetisk modifiserte skogstre, som for øvrig Levende Skog-standardene ikke tillater i Norge. Men vil opinionen kunne endre seg ved f.eks. et nytt, massivt angrep av barkbiller? European Forest Institute har tatt et betimelig initiativ til en debatt om bruk av genmodifisering innen skogbruket.
Forfattere
Erlend Ystrøm Haartveit Line HoemSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bernt-Håvard ØyenSammendrag
De første lerkeplantene kan ha blitt plantet eller lerk som frø kan ha blitt sådd her til lands før 1770, men sikre bevis på dette har ikke kunnet fremlegges. Etablering av lerk som solitære trær i parker/hager eller i trerekker/alléer er dokumentert fra Østlandet og Trøndelag fra 1770- og 80-tallet, mens det første skogplantefeltet med lerk etableres på Bremsnes, Nordmøre, i 1789. Den første europeiske lerk som ble benyttet, og som trolig ankommer Norge via nordøstlige Skottland, synes å ha sitt opphav i vestlige deler av Alpene. I overkant av førti forekomster av europeisk lerk er registrert før 1865, det alt vesentlige hage- og parkplantninger. Mot slutten av 1860-årene blir lerk handelsvare på norske skogplanteskoler, og bruken utvides. Russerlerk og japanlerk tas i bruk i Norge rundt 1880. Lerk har etter hvert fått en vid geografisk utbredelse i Norge, og årlig tilplantet areal når et maksimum på 1960-tallet. Om lag 16 millioner lerk er rapportert utplantet til nå, og arealet med lerk er estimert til samlet å utgjøre ca. 30 000 dekar. Russerlerk er den vanligst brukte arten av lerk i Nord-Norge, Trøndelag og i fjelltrakter på Sør- og Østlandet. Japanlerk og hybridlerk er først og fremst brukt i kyststrøk vestafjells og på Sørlandet, mens europeisk lerk er mest benyttet på Sør- og Østlandet, mer sporadisk i kyststrøkene vestafjells og nordenfjells. Alle disse artene er rapportert å villig sette frø, og kan lokalt betraktes som naturalisert i Sør-Norge. Andre lerkearter i Norge og deres dyrkningshistorie er gitt en kort omtale.
Forfattere
Ketil KohmannSammendrag
Feeding by the Tarnished Plant Bug (Lygus rugulipennis Popp.) has caused severe damage in Norwegian nurseries. Large quantities of seedlings have been removed after sorting. The life cycle of the insect has been well studied and documented. This study was a first attempt to investigate how the seedlings develop after the insect attacks.The first visible sign of damage is the development of multiple terminal buds. Two-year-old containerised seedlings were planted and followed for four years. Before planting, the seedlings were sorted into three damage classes, (0) undamaged, (I) moderately damaged; up to ten fully developed buds, and (II) severely damaged; from ten to twenty small buds and without any dominant apical bud.The damaged seedlings were somewhat shorter at planting but this difference disappeared with time. The seedlings in the two damaged classes differed in their development of multiple shoots. At the end of the four-year period about 50 % of the seedlings in ClassII and about 20 % from Class I still had multiple leaders, or lateral stems or side branches that would probably in the future produce spike knots. The sorting routine currently used at the nursery was found to reduce the problem to an acceptable level for seedlings that were planted in the forest.