Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Authors
Marit Larsen Sekse Sonja KlemsdalAbstract
Rognebærmøllen (Argyresthia conjugella) er den viktigaste insektskadegjeraren på eple i Skandinavia. Rognebærmøllen legg egga sine på rognebær om våren og larvene lever i rognebæra. Fruktproduksjonen i rogn er syklisk, og kvart andre til fjerde år er det for lite bær for rognebærmøllen å leggje egg på. I år med lite rognebær legg rognebærmøllen egga sine på eple i staden. Larvene gneg seg inn i epla og etterlet seg brunfarga gangar. Luktesansen er viktig for mange insekt når dei skal lokalisere vertsplanter. Nokre planter skil ut spesifikke luktstoff som insekta kjenner igjen, men i dei fleste tilfelle er det ikkje så enkelt. Dei fleste planter skil ut mange vanlege luktstoff. Tanken er då at insekta kjenner att vertsplantene gjennom ei blanding av ulike luktstoff, og ikkje basert på eit bestemt luktstoff. Desse luktstoffa er gjerne vanlege i mange planter og må vera til stades i rett blandingsforhold. Luktorganet til insekta er antennene. Antennene er dekka av små hår, sensilla (Fig. 1). Desse håra har små porer i overflata som luktstoffa kan kome inn gjennom. Inne i kvart av desse små håra er det ei eller fleire nerveceller. Desse nervecellene kjenner igjen ulike luktstoff og sender beskjed vidare til hjernen. Nervecellene har protein (luktreseptorar) i cellemembranen som kjenner igjen luktstoff. Nokre luktreseptorar er svært spesifikke medan andre kjenner igjen eit større utval av luktstoff. Når eit luktstoff bind til ein luktreseptor vil det føre til ein nerveimpuls.
Authors
Marit Larsen SekseAbstract
Rognebærmøllen (Argyresthia conjugella) er den viktigaste insektskadegjeraren på eple i Skandinavia. Rognebærmøllen legg egga sine på rognebær om våren og larvene lever i rognebæra. Fruktproduksjonen i rogn er syklisk, og kvart andre til fjerde år er det for lite bær for rognebærmøllen å leggje egg på. I år med lite rognebær legg rognebærmøllen egga sine på eple i staden. Larvene gneg seg inn i epla og etterlet seg brunfarga gangar. Luktesansen er viktig for mange insekt når dei skal lokalisere vertsplanter. Nokre planter skil ut spesifikke luktstoff som insekta kjenner igjen, men i dei fleste tilfelle er det ikkje så enkelt. Dei fleste planter skil ut mange vanlege luktstoff. Tanken er då at insekta kjenner att vertsplantene gjennom ei blanding av ulike luktstoff, og ikkje basert på eit bestemt luktstoff. Desse luktstoffa er gjerne vanlege i mange planter og må vera til stades i rett blandingsforhold. Luktorganet til insekta er antennene. Antennene er dekka av små hår, sensilla (Fig. 1). Desse håra har små porer i overflata som luktstoffa kan kome inn gjennom. Inne i kvart av desse små håra er det ei eller fleire nerveceller. Desse nervecellene kjenner igjen ulike luktstoff og sender beskjed vidare til hjernen. Nervecellene har protein (luktreseptorar) i cellemembranen som kjenner igjen luktstoff. Nokre luktreseptorar er svært spesifikke medan andre kjenner igjen eit større utval av luktstoff. Når eit luktstoff bind til ein luktreseptor vil det føre til ein nerveimpuls.
Authors
Helge SjursenAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
Dag-Ragnar BlystadAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
Oleif ElenAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
Birgitte HenriksenAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
Jafar RazzaghianAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
Oleif ElenAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
Jan NetlandAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
Richard MeadowAbstract
Det er ikke registrert sammendrag