Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Redaktører
Johanne KjuusSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Torstein KvammeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Alhaji Jeng Trond Knapp Haraldsen Nils Vagstad Arne Grønlund Steinar TveitnesSammendrag
Nitrogen, fertilizer, meal
Forfattere
Alhaji S. Jeng T. K Haraldsen N. Vagstad A. Grønlund S. TveitnesSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Morten Nitteberg Jørn K. LilengSammendrag
I Norge har det frem til i dag vært mest vanlig å vinsje heltrær eller stammer etter motormanuell felling og opparbeiding i taubanefeltet. Ved å mekanisere hogsten i taubanefeltet vil man kunne øke sikkerheten, redusere arbeidsbelastningen og øke produktiviteten. Dette vil bidra til mer lønnsom utnyttelse av skogressursene i bratt og vanskelig terreng. I denne undersøkelsen ble en sveitsisk produsert hogstmaskin, Menzi Muck A71, beregnet for bratt og vanskelig terreng og en Owren 400 kabelkran studert. Hogstmaskinen har fire bevegelige armer med hydrauliske hjulmotorer og et lavt marktrykk. Hogstmaskinen og kabelkranen ble i løpet av juli til november 2002 fulgt opp med driftsstatistikk og tidsstudier. Studiene foregikk i Gudbrandsdalen i terreng med over 40 % helning. I løpet av prosjektperioden ble det avvirket 4641 m3 fordelt på 11 drifter. Målsetningen om en gjennomsnittlig produktivitet på 10 m3 per tjenestetime (T0-time) ble ikke nådd i løpet av prosjektperioden. Men produktivitetsutviklingen i siste halvdel av prosjektet og resultatene av tidsstudiene viser at Menzi Muck hogstmaskinen har potensial til å oppnå denne målsetningen. Hovedårsaken til at målet ikke ble nådd var at Menzi Muck A71 hadde noen svakheter med konstruksjonen som blant annet medførte uforholdsmessig store maskintapstider samtidig som driftsapparatet rundt maskinen ikke fungerte optimalt. I følge produsenten er svakhetene med konstruksjonen forbedret i den nye modellen Menzi Muck A91. Denne undersøkelsen viser at mekanisering av hogsten vil være et viktig steg for lønnsom og miljøvennlig utnyttelse av skogressursene i det bratte og vanskelige terrenget.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Genetic variation in three multiallelic loci was analysed with Temperature Gradient Gel Electrophoresis in order to assess the genetic population structure of Venturia tremulae var. tremulae in order to understand the evolutionary potential of the pathogen against resistance breeding. Also the identification of the fungus was verified with molecular analysis of reference isolates. The Fst and Gst values were very low indicating no substructuring or restrictions to gene flow between Fennoscandian populations of V. tremulae. The results imply high epidemiological efficiency of the fungus and therefore continuous breeding programme should be implemented for Venturia resistance of aspen.
Forfattere
Espen Govasmark Arvid Steen Anne Kjersti Bakken Turid Strøm Sissel HansenSammendrag
Innholdet av en rekke mikromineraler i jord, grovfôrvekster og husdyr ble kartlagt på 28 økologiske gårdsbruk i Norge. Kløverinnholdet i grovfôret var viktig for mineralinnholdet, og det var gjennomgående forskjeller i innhold mellom første- og andreslått. Ut fra mineralbehovet hos sau og storfe viste plante- og blodprøver at flere av besetningene hadde for liten tilførsel av selen og E-vitamin, mens tilførsel av kobolt og kopper var tilfredsstillende.
Forfattere
Stine Vandsemb (permisjon)Sammendrag
Rapporten gir en vurdering av betydningen av fangvekst for nitrogentapet i Hedmark Fylke. Formålet med bruk av fangvekst er at graset skal ta opp nitrogen utover høsten etter at kornet er høstet. Fangveksten pløyes vanligvis ned om våren, bidrar også til å øke arealet med stubb og er positivt i forhold til å redusere risikoen for tap av jord og partikulært fosfor. Norge har forpliktelser i henhold til Nordsjøavtalen om å redusere nitrogentapet fra jordbruksarealer med 50 % innen 2005. Hedmark fylke er ansvarlig for å lage et Regionalt miljøprogram med føringer for bruk av midler innen den tidligere ordningen Tilskudd til endret jordarbeiding. Tilskudd til fangvekst er en del av denne ordningen. I 2002 ble det sådd fangvekst på ca 58 000 daa i Hedmark. I gjennomsnitt ble ca 10 % av alt vårkornareal i kommunene (12 av 22) i Hedmark tilsådd med fangvekst i 2002. Det er beregnet at arealet med fangvekst i Hedmark i 2002 ga et nitrogenopptak i fangveksten på ca 120 tonn N. Beregningen er basert på et antatt opptak i fangveksten på 2,1 kg N/daa. Dette utgjør ca 4 % av det beregna totale årlige nitrogentapet fra jordbruksarealet i Hedmark til Nordsjøen. En effekt på 3 kg N/daa vil tilsvarende gi et totalt nitrogenopptak på ca 170 tonn. De beregnede verdiene tilsvarer innhold av nitrogen i fangvekstens overjordiske plantedeler. Nitrogentap ut i vannforekomstene vil også være påvirket av prosesser i rotsonen, i vegetasjonssoner, i eventuelle fangdammer eller våtmarker. Fangvekst er vist å være et effektivt miljøtiltak i forhold til å redusere nitrogenavrenningen fra jordbruksarealer. Reduksjon på mellom 20 - 60 % i nitrogenavrenningen er vist gjennom svenske forsøk og modellsimuleringer. Effekten varierer i forhold til bl.a. gjødslingsnivå, etablering av fangveksten, jordtype og jordarbeidingstidspunkt. Modell-simuleringer under norske forhold har gitt ca 20 % reduksjon i årlige nitrogentap for et helt nedbørfelt. Effekten varierte fra 9 - 26 % og arealet med fangvekst varierte fra 12 - 36 % av totalt jordbruksareal. Svenske forsøk har vist at ved å utsette høstpløyingen fra tidlig til sein høst vil mineraliseringen av planterester bli redusert og dermed også risikoen for tap av næringsstoffer på høsten. I Norge vil det imidlertid være mest hensiktsmessig å vårpløye arealer, spesielt dersom de er erosjonsutsatte. Norske forsøk har vist at det kan forekomme utfrysing av løst fosfor fra fangvekst og at dette kan øke ved flere fryse-tine episoder. Selv om fangveksten reduserer nitrogenavrenningen kan risikoen for utfrysing av løst fosfor fra plantematerialet øke. Ved vurdering av tiltak lokalt kan man ta hensyn til den lokale vannkvalitet og vurdere nitrogen og fosforeffekten ved valg av tiltak.