Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Datamateriale fra 21 sauebrukere med til sammen 17 "rovdyrsikre" gjerdeanlegg i Nord-Trøndelag, Hedmark, Akershus og Østfold inngår i studien. Flere typer elektriske gjerder er beskrevet og deres effekt overfor ulike rovviltarter, hjortevilt og friluftsliv. Videre er kostnader og driftsmessige konsekvenser for sauedrifta tatt med. Kartleggingen indikerer at rovdyrsikre gjerder er et godt forebyggende tiltak, selv om gjerdene ikke er 100 prosent rovdyrsikre. Et godt gjerdeanlegg setter imidlertid store krav til oppsett og tidkrevende vedlikehold.
Sammendrag
Planteforsk Tjøtta fagsenter har på oppdrag fra DN gjort en evaluering av ordningen med rovdyrsikre gjerder som forebyggende tiltak mot rovviltskader i Norge. Datamateriale fra 21 sauebrukere med til sammen 17 gjerdeanlegg i Nord-Trøndelag, Hedmark, Akershus og Østfold inngår i studien. Ulike gjerdetyper, deres effekt overfor ulike rovviltarter, hjortevilt og friluftsliv, samt tiltakets driftsmessige konsekvenser for sauedrifta er beskrevet. Kartleggingen indikerer at rovdyrsikre gjerder er et godt forebyggende tiltak, selv om gjerdene ikke er 100% rovviltsikre. Et velfungerende gjerdeanlegg setter imidlertid store krav til oppsett og vedlikehold, noe som er svært tidkrevende. Kritiske punkter er særlig spenningsfall grunnet vegetasjon, overhøyder på utsiden av gjerdet, for stor avstand mellom bakken og nederste tråd eller mellom de nederste trådene, og et svakt jordingsanlegg. Utformingen av gjerdene må tilpasses den enkelte rovviltart. Det anbefales at gjerdeapparatene har overvåkingsfunksjoner for utgående og inngående spenning, lagret energi og jordingsanlegg, som alle er koplet til en alarm. Planlagt skiftebeiting, beitekultiverende tiltak og et godt snyltebehandlingsregime er avgjørende for å oppnå tilfredsstillende tilvekst på lammene. De fylkesvise føringene for støtte til rovdyrsikre gjerder over ordningen ”forebyggende tiltak mot rovviltskader på bufe” bør samordnes.
Forfattere
Ketil HaarstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Posteren omhandler resultater fra sortsforsøk i erter , amimnosyreanalyser på sortsmaterialet samt forsøk på erter med korn som støttevekst. Forsøkene viste at de nye ertesortene har bedre avling og plantehøyde sammenlignet med standardsorten Delta. Proteininnhold og aminosyresammensetning varierer mellom sortene. Resultater fra to år med korn som støttevekst i erter viser en liten øking i plantehøyde ved høsting, men en liten nedgang i avlingen av erter.To like og gode sesonger med støttevekstforsøk er ikke nok for å få testet effekten av støttevekstene , og forsøkene fortsetter.
Forfattere
Vegard GundersenSammendrag
Artikkelen er et forsøk på å bevege seg inn i et landskap som i forbindelse med tverrvitenskapelighet er relativt nytt og uprøvd: det estetiske som en dimensjon i skog- og miljøforvaltningen i Norge. Jeg har gjort dette ved å trekke frem ulike fag med `det estetiske` som tema, men som i liten grad har vært diskutert i forhold til hverandre eller i konkrete forvaltningssituasjoner. Jeg har vist at det vil være vanskelig å identifisere allmenngyldige og objektive svar på hva estetikk i skog og landskap innbefatter. I moderne tid har det vært en `leting` etter objektive kriterier for `god smak` innenfor flere fag, som har vært viktige for spesifisering av flerbrukshensyn og generelle retningslinjer i skogforvaltningen. Denne positivistiske betraktningsmåten har gitt noen vanlige forvaltningsråd å følge: skogen skal ha et naturlig preg, den skal være variert, og den skal kunne innby til et mangfold av aktiviteter og opplevelser. Dette har opplagt medført et lavere konfliktnivå mellom befolkningen og skogbruksaktiviteter. På den annen side opplever mange forvaltere at de generelle retningslinjer er utilstrekkelige i `sin` skog. Denne distinksjonen mellom det generelle og det konkrete diskuteres inngående i artikkelen. Det er nesten alltid slik at løsninger knyttet til estetikk i skog, tar utgangspunkt i det konkrete. Det er i den enkelte skog, i en kjent natur-sosio-historisk kontekst, at det kreative og nyskapende konseptformulerende får utspille seg. Alle forvalterne rundt omkring i landet sitter på en verdifull erfaring og ressurs til hvordan gode skoger for befolkningen kan skapes. Forskning som gir grunnlag for generelle retningslinjer vil ikke kunne gi fullgode svar på hva som bør gjøres i den enkelte situasjon. En fremheving av eksemplet som et verdifullt bidrag til diskusjon knyttet til skogestetikk, vil motvirke den abstraksjonen og distansen som har foregått i tidligere forskning. Artikkelen viser med dette at forskning knyttet til estetikk kan i fremtiden erstattes av en mer situasjonsavhengig behandling. Landskapslaboratorium kan være et godt underlag for tverrvitenskapelige studier innen estetikk. Det er likevel vanskelig å arbeide tverrvitenskapelig, fordi hver og en disiplin opererer innenfor sine revirgrenser og sin forskningstradisjon. Det er derfor viktig å være klar over hva det vil si å arbeide tverrvitenskapelig. Artikkelen diskuterer noen aktuelle problemer knyttet til hvordan man kan arbeide tverrvitenskapelig og hvem tverrvitenskapelighet er egnet for. Dette handler i stor grad om hvilke spørsmål som stilles, og hvor stor erfaring forskeren har i sitt eget forskningshåndverk. Videre diskuterer artikkelen noen sentrale problemstillinger knyttet til design og planlegging av skog og landskap. Eksemplene som vises i landskapslaboratoriet, knyttet til utformingsprinsipper, kan inngå i en pedagogisk sammenheng der ulike disipliner kommer sammen og diskuterer det de ser. Dette kan både handle om hvorvidt det man ser er et godt eller dårlig eksempel, eller det kan være metodologiske diskusjoner av hvordan de ulike disiplinene har generert kunnskap av relevans for det man ser. Til sist kan man gjennomføre parallelle studier på samme areal i et landskapslaboratorium, og dermed standardisere konteksten, og gi et bedre grunnlag for å diskutere resultatene. I et landskapslaboratorium får det kreative spillerom, og man kan vise eksempler på hva som er mulig å skape med målrettet planlegging og design. Uansett, vil de prototypene man kommer frem til måtte tilpasses den sosiokulturelle og miljømessige situasjonen på stedet. For å få dette til vil skog- og miljøforvaltningen i fremtiden i større grad ta utgangspunkt i stedstilpassede løsninger. Metoder for å inkludere lokalbefolkning i slike beslutningsprosesser er høyaktuelle i dag, men er ikke viet mye plass i denne artikkelen.
Forfattere
Per Holm Nygaard Kjersti Holt Hanssen J. MossSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. Aamlid Anne A. Steensohn Åge Susort Magne HeddanSammendrag
I middel for to forsøk har et opplegg med innblanding av rødkløver ved såing og enten frøavl av rødkløver eller grønngjødsling i første engår ikke øket frøavlingene av timotei eller engsvingel i andre engår. Den foreløpige erfaringen er derfor at rødkløveren er for varig som mellomvekst i et opplegg med økoloigsk grasfrøavl. Dersom innblanding av rødkløver skal være aktuelt, må gras og kløver sås i annenhver labb, slik at en får mulighet til å fjerne rødkløveren ved radrensing eller seksjonsfresing om våren i andre engår.
Forfattere
Jan-Ole Skage Åge ØstgårdSammendrag
Norsk institutt for skogforskning (Skogforsk) i Bergen plantet våren 2002 ut fem avkomforsøk med engelmannsgran fra Kaupanger skogfrøplantasje i indre Sogn. Dette er avkom fra 16 utvalgte mødrekloner etter fri bestøvning i 1998. Det er imidlertid liten interesse for engelmannsgran i skogbruket, men noen juletredyrkere ønsker engelmannsgran fordi den er forholdsvis blå, symmetrisk og slank. Juletredyrkere på Vestlandet har også god erfaring med planter fra Kaupanger skogfrøplantasje, og derfor har blant annet Vestnorsk Pyntegrøntlag vært pådriver for å få i gang avkomtesting av kloner i denne plantasjen. Avkom etter alle mødreklonene etablerte seg meget godt i alle fem forsøkene. Det beste avkom har vekst over dobbelt så godt som det dårligste avkom. Dette kan sannsynligvis forklares med innkryssing (hybrider) av sitkagran, hvor avkommet vokser bedre enn foreldra. Dette vekstfenomenet kalles hetorosis.
Forfattere
Jan-Ole Skage Åge ØstgårdSammendrag
Norsk institutt for skogforskning (Skogforsk) i Bergen plantet våren 2001 ut fire forsøk med 18 provenienser av nordmannsedelgran, tyrkeredelgran og trojaneredelgran. Planter av nordmannsedelgran etablerte seg godt, mens planter av tyrkeredelgran og trojaneredelgran etablerte seg ikke tilfredsstillende. Provenienser fra Danmark, Tyrkia og Frankrike etablerte seg noe bedre enn provenienser fra Georgia. Tyrkeredelgran og trojaneredelgran hadde sammen med provenienser av nordmannsedelgran fra Georgia og Frankrike størst høydevekst. Provenienser fra Ambrolauri og Beshumi vokste godt, mens provenienser fra Borshomi (Borjomi) vokste noe mindre. Provenienser fra Tyrkia og Danmark hadde i gjennomsnitt minst høydevekst
Sammendrag
Ved etablering av økologisk timoteifrøeng på bruk uten tilgang på husdyrgjødsel anbefales å blande enten aleksandrinerkløver (ca 300 g/daa) eller jordkløver (ca 1 kg/daa) sammen timoteifrøet (ca 400 g/daa) før såing i hver labb. Etter å ha konkurrert med flerårige kløver og frøugras i etableringsfasen vil disse ettårige kløverartene gå ut om vinteren og overlate plassen til timoteien om våren i første engår. Summert over to engår har begge disse belgvekstene gitt 16% større timoteifrøavling enn i kontrolleddet der det bare ble sådd timotei. Avlingsgevinsten var størst i første engår. I andre engår har de største timoteifrøavlingene blitt oppnådd på ruter der timtotei ble sådd sammen med sneglebelg. Muligheten for bruke sneglebelg i et opplegg med fôreng eller grønngjødslingseng i første engår og timoteifrøeng i andre engår bør undersøkes nærmere. For engsvingel har de største frøavlingene over to år blitt oppnådd på kontrollruter uten isåing av belgvekst. Dette viser at økologiske engsvingelfrøavlere i større grad enn økologiske timoteifrøavlere er avhengig av husdyrgjødsel i omløpet.