Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Hugh RileySammendrag
Mange grønnsaker har et stort N-behov for å sikre høy avling med god kvalitet. Dette kan føre til høy risiko for utvasking. Gjennom et 4-årig EU-prosjekt er det utviklet en fleksibel modell for beregning av N-gjødsling, utvasking og økonomisk utbytte i ulike vekstomløp. Modellen er ment som et planleggingsverktøy for optimalisering av vekstomløp og gjødslingsstrategier.
Forfattere
Hugh RileySammendrag
Mange vanningsforsøk har vist at vanning til poteter er nødvendig, spesielt i de senere vekstfasene. Hvor tidlig vanning bør startes avhenger av potetens bruksområde. Strategien for styring av vanning for øvrig avhenger av jordtypen og de rådende værforholdene.
Sammendrag
Med den nye læreplanen "Kunnskapsløftet" stilles det nå sterkere krav til at elevene skal tilegne seg realfagskompetanse gjennom egne forsøk, eksperimenter og observasjoner. Ved å sette fokus på de mangfoldige kvalitetene og mulighetene som finnes i kulturlandskapet har Bioforsk Midt-Norge (tidligere Planteforsk) og Høgskolen i Nesna utviklet ulike metoder, undervisningsmateriell og kurs der kulturlandskapet tas aktivt ibruk som læringsarena. Flere skoler både i Trøndelag og Nordland er nå i gang med slike lokale kulturlandskapsprosjekter. Kvislabakken skole i Stjørdal har jobbet med prosjektet i tre år og har høstet erfaringer med hvordan kulturlandskapet egner seg for å bli bedre kjent med vitenskapelige arbeidsmetoder. Aktiviteter, erfaringer og videreføringen av Kvislabakken skole sitt prosjekt i kulturlandskapet presenteres i artikkelen.
Forfattere
Bernt Johansen Stein Rune Karlsen Christian UhligSammendrag
Oppsummering og konklusjon Denne rapporten har vist vegetasjons- og beiteklartlegging basert på Spot 5 satellittdata og feltstudier. Den har i tillegg gitt en vurdering av jorderosjon. Vegetasjonskartet presentert har 26 kartlagte enheter, derav 17 med vegetasjonsinnhold. Kartet viser at impedimentstyper av forvitringsmateriale og morenemateriale med berg, stein og grus i dagen dominerer. Inkluderer vi de sparsomt vegeterte enhetene her dekker de til sammen over halvparten (51,5 %) av arealet innen Hammerfest kommune på Kvaløya. Den andre store enheten er ulike utgaver av fjellkreklingheier som dekker 35,0 % av arealet. Fukt- og grasheier dekker 6,8 % av arealet, mens skog og myrtyper utgjør hver bare omkring 1 % av arealet. Reinbeite i barmarksperioden preger vegetasjonen på Kvaløya sterkt, både med hensyn til art sammensetning, dekning og vekstform. Mest påfallende er det på den sparsomme utbredelsen av vierkratt og bjørkeskog. Reinbeite gir ett åpent, og etter manges mening ett naturskjønt landskap, som er lett å ferdes i. Skogspotensialet er derfor stort i de vindbeskytta områdene under et par hundre meter. Dette er typisk for flere sommerbeiteområder på finnmarkskysten, men få steder er det så iøynefallende som på Kvaløya. Beitekvalitetet er vurdert ut fra artsinnhold i vegetasjonstypene og fra produksjon målet med vegetasjonsindeksen NDVI. I tillegg er kart som viser start og slutt på grønnbeitene presentert. Ut fra dette har vi gitt vegetasjonstypene beiteverdi fra 0 til 10 og laget et beitekart. Beitekartet illusterer tydelig at spesielt de indre deler har liten verdi som sommerbeite for rein, mens gode sommerbeiter finner vi rundt Hammerfest by, I Storvikvannet-Middagsfjellet området, i Torskefjorddalen og dels i området Straumnestet-Molstrandneset. I mange tilfeller har beiting av vegetasjonen ført til jorderosjon, spesiell på opprinnelig lav- og moserik vegetasjon, samt dvergbjørk-krekling dominerte vegetasjonstyper på eksponerte lokaliteter. Men også lokale forekomster med mer næringsrike vegetasjonstyper er tydelig degradert og utsatt for jorderosjon. Det antas at reinens påvirkning på vegetasjon og jordmonn var størst for ca. 15-20 år siden ved høyest antall rein på beite, og at den siden har betydelig minket. Reduksjon av reinflokken, men også økt utnyttelse av de forholdsvis gode beite i Hammerfest by har nok minket beitepresset på store deler av Kvaløya, så at naturlig plantesuksesjon ved flere lokaliteter har sinket eller stoppet jorderosjonen. Hvilken konkrete konsekvenser dette medfører er avhengig av mange forskjellige faktorer og vanskelig å forutsi. Dermed er det anbefalt å følge den framtidlige utviklingen av jorderosjon på Kvaløya med nye registreringer i årene som kommer.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Gjenlegg til økologisk engsvingelfrøeng bør sås samtidig med dekkveksten. Ni dagers utsettelse av såinga (til etter ugrasharving) førte til mer ugras (bl.a. balderbrå) og 11% reduksjon i frøavlinga i første engår. Virkningen av ulike dekkvekster varierte fra felt til felt, men i middel ble det oppnådd større frøavling ved gjenlegg uten dekkvekst eller i grønnfôr av bygg/ert, sammenlikna med gjenlegg i bygg, vårhvete eller erter til modning.
Sammendrag
Ugrasmidlet Primus (florasulam) er skånsomt mot timotei, men effektivt mot balderbrå. I motsetning til enkelte andre ugrasmidler, spesielt Hussar, har bruk av dette ugrasmidlet liten betydning for valg av vekstreguleringstrategi i timoteifrøenga. Selv om Primus kan virke bra mot balderbrå også ved litt forsinka sprøyting, bør vi av hensyn til vekstreguleringseffekten unngå tankblandinger av Primus med CCC eller Moddus. I stedet bør vi bruke Primus kort tid etter vekststart, og CCC eller Moddus ved begynnende strekningsvekst to til fire uker seinere.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Dette foredraget gir resultatene fra en forsøkserie i timoteifrøeng i 2006. Konklusjonen er at selv det skånsomme ugrasmidlet florasulam (Primus) bør sprøytes separat, og ikke tankblandes ved vekstreguleringmiddel. Tankblanding av vekstreguleringsmiddel og soppmiddel er derimot OK.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
De to viktigste ulempene ved ugras i engfrøavlen er 1) Konkurranse i frøenga og dermed mindre frøavling og 2) Ugrasfrøet er vanskelig å rense fra, noe som fører til større avrensprosent og i verste fall kassering av frøpartiet. Dette foredraget eksempler på de to problemene og gir samtidig en oversikt over de internasjonale kravene til frø av klasse prebasis/basis og sertifisert (C1).
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Dette foredraget gir en oversikt over de viktigste forsøksresultater i engfrøavlen i 2006
Forfattere
Lars Olav Brandsæter Espen HauglandSammendrag
Kontroll av høymole er en av de største utfordringene for videre utvikling av økologisk melke- og kjøttproduksjon. Høymoleartene, vanlig høymole (Rumex longifolius), byhøymole (R. obtusifolius) og krushøymole (R. crispus), er blant de viktigste ugrasartene i grasmark over hele jordkloden. Følgende hjertesukk fra vårt naboland Sverige illustrerer betydningen av problemet: «Många lantbrukare känner sig i dag makteslösa och vet inte hur de ska hantera dette ogräsproblem. Det finns i dag producenter som avstår från att ställa om til ekologisk produktion, eftersom de ser små möjlighter att bekämpa skräppor (Rumex spp.) i ekologisk produktion». Høymole er uønsket både fordi avling og avlingskvalitet forringes, men også av estetiske grunner. Som i vårt naboland vet vi at bønder som driver økologisk ofte føler seg maktesløse og at mange kvier seg for å legge om til økologisk produksjon på grunn av dette ugraset. I tillegg til de som driver økologisk vet vi at høymola forårsaker store problem også på mange konvensjonelle gårdsbruk.