Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Adam ParuchSammendrag
Patogene innvollsormer som er til stede i fekale forurensninger fra mennesker og dyr kan utgjøre en stor helserisiko da eggene har en stor overlevelsesevne som kan gi infeksjoner på lavere nivå og dessuten være resistente mot desinfeksjonsmidler. Derfor er fekalt avfall fra mennesker og dyr hovedkilde til forurensning av egg og larver fra innvollsormer i miljøet. Utveksling mellom vann og fekalier i det ytre miljøet er nødvendig for mange innvollsormer. Likevel er det sjelden det forekommer vannbårne epidemier av disse parasittene i forhold til patogene protozoer. Innvollsormer har en begrenset utbredelse i industrielt utviklede land og det er derfor begrenset informasjon om forekomst av egg fra innvollsormer i norsk avløpsvann. Forekomst av denne typen parasitter må imidlertid vurderes i forhold til behandling av avløpsvann i filtre som siden skal benyttes til landbruksformål, som f eks Filtralite. Dette skyldes at gjenbruk av filtermateriale kan være en spredningsvei for parasitter til omgivelsene. Enkle undersøkelser av smittsomme parasittegg i Filtralite filtermedia fra avløpsanlegg i spredt bebyggelse i Norge viste at det ikke var forekomst av slike patogene organismer. Det kan bety at filtermaterialet ikke utgjøre noen hygienisk risiko for miljøet i forhold til gjenbruksformål. Resultatene fra disse testene er utført på komposittprøver fra filteranlegg med Filtralite og gir ingen oversikt over forekomst av parasitter i råvannet og fjerningsrater i renseprosessen som foregår i slamavskiller, forfilter og filterbed. Denne rapporten presenterer resultatene av en litteratursammenstilling og trekker frem mulig scenarier for fjerning av parasittegg i avløpsvann i filterbed anlegg/konstruerte våtmarker med Filtralite. Det første scenariet refererer seg til vitenskaplige publiserte data som tar for seg fjerning av parasittegg i slamavskiller, videre i forfilter og filterbed hvor egg kan bli ødelagt og eliminert. Det andre scenariet baserer seg på antagelsen om at avløpsvannet er uten parasitter og det derfor er et filtermateriale uten parasitter (under norske forhold i spredt bebyggelse). Dersom en tar i betraktning informasjon fra den foreløpige undersøkelsen av parasittegg forekomst i Filtralite sammen med disse to scenariene, kan det hevdes at muligheten for å finne parasittegg fra humane innvollsormer i Filtralite fra filterbed er fjernet. En slik vurdering er imidlertid basert på et begrenset datagrunnlag foruten denne litteratur gjennomgangen. En mer detaljert undersøkelse av parasittenes skjebne i brukt Filtralite media kan bekrefte eller avkrefte disse scenariene for mht fjerning, eller eventuelt avdekke nye forhold ved fjerning av parasittegg.
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
Dette er en forvaltningsoppgave som gjennomføres på oppdrag fra Mattilsynet (tidligere Landbrukstilsynet) ( www.mattilsynet.no ). Målet er å framskaffe resultater for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. ( http://www.mattilsynet.no/planter/sortsgodkjenning/offisiell_registrering_av_plantesorter_10655 ) Prøvingen er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving. Flerårige arter legges ut to ganger med tre registrerings- og høsteår etter hvert utlegg. Ettårige arter prøves i tre år. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter, Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I 2006 var det sorter av følgende arter med i prøvingen: Timotei, engsvingel/raisvingel/strandsvingel, engelsk (flerårig) raigras, strandrør, engrapp, rød- og hvitkløver og westervoldsk- og italiensk raigras. Totalt var det 50 sorter i prøving, ingen av disse var ferdig prøvd. I tillegg var det med 39 målesorter. Sorter som var ferdig prøvd i 2006 (24 stk.) kommer i tillegg til de nevnte 50. Disse er presentert i egen rapport. (Bioforsk Fokus Vol. 2 Nr. 5 - 2007).
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
Dette er en forvaltningsoppgave som gjennomføres på oppdrag fra Mattilsynet (tidligere Landbrukstilsynet) ( www.mattilsynet.no ). Målet er å framskaffe resultater for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. ( http://www.mattilsynet.no/planter/sortsgodkjenning/offisiell_registrering_av_plantesorter_10655 ) Prøvingen er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving. Flerårige arter legges ut to ganger med tre registrerings- og høsteår etter hvert utlegg. Ettårige arter prøves i tre år. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter, Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I 2006 var det sorter innen artene timotei, engsvingel, engelsk (flerårig) raigras, engrapp, rød- og hvitkløver og westervoldsk raigras som var ferdig testet. I alt 24 sorter var ferdig testet og av disse er 10 anbefalt godkjent, (2 engsvingel, 4 engelsk (flerårig raigras), 2 engrapp, 1 hvitkløver og 1 westervoldsk raigras.
Forfattere
Mauritz ÅssveenSammendrag
I en treårig forsøksserie er ulike arter og sorter av høstkorn prøvd sammen under sammenlignbare forsøksbetingelser som ligger nærmere opp mot praktisk dyrking enn det en vanligvis har i ordinære verdiprøvingsforsøk. Det er gjennomført forsøk både under konvensjonelle og økologiske dyrkingsbetingelser i Sør- og Midt-Norge.
Forfattere
Leif SundheimSammendrag
Med dagens fytosanitære regelverk og praksis for bekjemping av pærebrann i Noreg er det låg sannsynlegheit for introduksjon av pærebrann til fruktdistrikt og planteskular. Lemping på noverande regelverk og praksis vil føre til moderat risiko for introduksjon
Sammendrag
Perpetual-flowering strawberry cultivars are commonly classified as photoperiodically day-neutral, even though early investigations demonstrated long-day (LD) regulation. An important reason for this inconsistency is that these freely flowering plants are difficult to establish in a true vegetative state, and experiments have therefore, often been started using runner plants with pre-formed inflorescences. In order to circumvent this problem, we have used the perpetual-flowering F1-hybrid `Elan" that is propagated by seed, and is thus not pre-conditioned by its earlier life history. The results demonstrated a marked quantitative LD response across a range of temperatures from 9º - 27ºC. Seedlings were responsive to the LD stimulus at an early stage, and early flowering required LD exposure almost from germination. The critical daylength for the early flowering response was about 15 h at 18ºC. Because of this threshold LD response, it is concluded that regulation of flowering is truly photoperiodic in nature, and not merely an effect of additional light. Flower development was also slightly advanced by LD conditions. Stolon formation was strongly enhanced by short day conditions in combination with high temperature. Thus, not only flowering, but also runnering, was oppositely affected by photoperiod in `Elan" compared with mono-flowering cultivars. The results are discussed in relation to the photoperiodic classification of strawberries.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Michael Angstreich Erik JonerSammendrag
Debattinnlegg om miljøbevegelsens syn på genteknologi og nanoteknologi
Forfattere
Anne-Grete Buseth Blankenberg Nils-Otto Kitterød Lillian Øygarden Marianne Bechmann Johannes Deelstra Hans Olav Eggestad Heidi Anette GrønstenSammendrag
Formålet med prosjektet er å øke forståelsen av og å hjelpe kommunene med å håndtere utfordringer de vil stå over for ved ekstremvær. Instituttprogrammet skal kartlegge hvordan ekstremvær påvirker prosesser som kan føre til økt avrenning av næringssalter og økt eutrofiering.
Forfattere
Line Rosef Anne Langerud Ann NorderhaugSammendrag
The response of Deschampsia cespitosa in four different grazing regimes (continuously and rotationally grazed by sheep and continuously and rotationally grazed by cattle) was investigated in two regions Norway. Grazing both by cattle and sheep reduces, to a certain extent, the cover of D. cespitosa, while trampling seems to benefit D. cespitosa, both in terms of distribution and cover, probably due to improved conditions for germination. These two effects are important to consider when restoring abandoned grasslands with D. cespitosa as a dominating species. If the target is to control the species, successful management will depend on an adequate grazing pressure on D. cespitosa at the start of the restoration. At the same time it is important to avoid exposed ground due to damage by trampling.