Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Oleg I. Shumilov Elena A. Kasatkina Paul E. Aspholm Natalia V. Lukina I. Yu. KirtsideliSammendrag
Records of growth rings in sub-arctic trees play an important role in reconstructing climate change in the past. Tree-ring chronologies collected from different parts of Arctic (Fennoscandia, Kola Peninsula and Northern Siberia) were investigated by spectral (MTM method) and wavelet analysis. Among them it was analyzed juniper tree ring chronology with extension more than 700 years (from about 1300 A.D. till 2004 A.D.) collected for the central part of Kola Peninsula (Keivy region: 67.77N; 36.52E). Results of spectral analysis allow us to select the main periods of solar variability (22-year, 30-33 year and 80-90-year solar cycles) in Kola and Fennoscandia tree-ring chronologies. Besides it was found that only periodicities of around 20 years are present in Siberian series. With respect to 11-year periodicity, which is the most prominent one in sunspot number spectrum (Schwabe cycle) it may be said that it hardly appeared in sub-arctic tree-ring records. It was obtained a rather good correlation between long-term climatic variation in Europe and at Kola Peninsula. The minima of solar activity during the Sporer (1416-1534 AD), Maunder (1645-1715 AD) and Dalton (1801-1816 AD) were accompanied by temperature decreases. The coldest conditions of the last 700 years in the Northern Europe were in the XVII century during the "Little Ice Age" period. It should be noted that the Kola Peninsula tree-ring chronologies analysed here did not show any extended growth at the end of the XX century. The result obtained give us information on local climate variations in the very important area influenced by Gulf Stream and Arctic ocean and located in the vicinity of the very important for whole Europe gas field at the shelf of Barents sea. The work was partially supported by the program "Biodiversity and dynamics of gene pool" of the Russian Academy and by RFBR grant N 05-04-97528.
Forfattere
Elena A. Kasatkina Oleg I. Shumilov Paul E. Aspholm Natalia V. LukinaSammendrag
Among some of the mysteries of the Tunguska meteorite event, is the cause of the accelerated tree growth after 1908 in the catastrophe area (about 2000-2500 km^2). The main explanation of accelerated growth of old trees, was a result of decrease of competition level due to falling of considerable part of neighbour trees. We analyzed all available tree ring records (more than 100) including our own ones collected in the Taymir Region of Northern Siberia (72N; 105E) at a distance of about 1500 km to the North from the Tunguska catastrophe epicentre (61N; 102E). It was found that there were a considerable increase of tree ring growth in 1908 over a vast area of Siberia (60N-75N; 80E-110E) that at much more vast area (10^3 times more) than had been earlier considered. The similar effect was detected after the Chulym bolide explosion in 1984 (57.7N; 85.1E). Of course, the Chulym forest response area was some smaller taking into account incomparable powers of Tunguska and Chulym events). It is obvious that the interpretation mentioned above, of tree growth observed too far from epicentre, could hardly be accepted. A more likely hypothesis is that the growth of the trees became stimulated by the matter from comet that where spread over a large territory of Eurasia. It is generally believed that meteorites and comets delivered large amounts of simple organic composites to the early Earth. Another hypothesis is connected to NO produced during the event analyzed. For example, in time the Tunguska event the comet (probably fragment of the comet Enke) tail started to influence the Earth atmosphere several days before the fall of the meteorite causing optical anomalies observed mainly westwards from the place of TO explosion (Western Siberia, European Russia, Northern Europe). We discuss as well the role of "small signals" in simulation of biological object response. The work was supported by a grant from the Russian Foundation for Basic Research (grant N 05-04-97528), by the Program "Biodiversity and dynamics of gene pool" of the Russian Academy and by the Regional Scientific Program of the Murmansk region.
Forfattere
Rolf NestbySammendrag
I tunnelproduksjon vil vekstene være avhengig av styrt vanntilførsel. Fordelen er at vannet kan brukes som bærer av plantenæring. Dette krever spesiell kunnskap om optimalisering av både vann og næringstilførsel.
Forfattere
Liv Guri VelleSammendrag
Kystlyngheiane utgjer ein karakteristisk del av det ytre kystlandskapet. I dag finn ein berre 10 prosent av det opphavlege kystlyngheiarealet. Ein del av vår felles europeiske kulturarv, med særeigne biologiske og kulturhistoriske verdiar, er i ferd med å gro att.
Forfattere
Lars SekseSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Etterspurnaden etter økologiske matvarer aukar og myndigheiter, offentleg forvalting og næringsliv satsar på økologisk landbruk. Den norske produksjonen av økologiske landbruksprodukt er likevel liten. Berre kring 4,2 % av arealet med frukt og bær i Noreg er lagt om til økologisk drift. Kva skal til for å auke produksjonen? Fokus på økonomi i produksjonen, omsetting og dyrkarmiljø er truleg viktig for å motivere til omlegging av frukt og bær til økologisk produksjon.
Forfattere
Samson Øpstad Liv Ostrem Inger NordengenSammendrag
Jordart og vérlag har svært mykje å seia for kor godt vilkåra ligg til rette for økologisk engdyrking. Jordarten er avgjerande både for jordfysiske - og jordkjemiske tilhøve, og såleis også for korleis ein maktar å halda oppe næringsforsyninga og avlingsnivået over tid. Eit godt innslag av kløver i enga er viktig for avlingsnivået og avlingskvaliteten ved økologisk drift. Det er difor viktig å få etablert ei eng med stor del kløver i attleggsåret, og å halda oppe ein høg andel kløver utover i engåra.
Forfattere
Liv OstremSammendrag
Ein forsøksserie vart starta i 2005 for å sjå på avlings-, fôrkvalitets- og overvintringspotensialet ved slått og beiteregime til nokre aktuelle utanlandske raisvingelsortar og ein norsk kandidatsort, samanlikna med viktige marknadssortar av fleirårig raigras. I ein forsøksserie som vart starta i 2003, vart to raisvingelsortar samanlikna med ei vanleg nytta frøblanding (timotei, engsvingel og kløver) med 10% fleirårig raigras. I tillegg til reine sortar og frøblanding, vart raigras og engsvingel i frøblandinga erstatta med dei to raisvingelsortane for å sjå korleis sortane klarte seg i ei blanding.
Sammendrag
Geoturisme er en turistform som bygger på stedets opprinnelige identitet og på identiteten som grunnlag for den lokale verdiskapingen. Det er stedets unike kvaliteter som er utgangspunkt for denne form for turisme uansett om det gjelder landskap, flora, fauna, historie, tradisjonell arkitektur, lokal kultur eller mat. I geoturismen skal maten som turistene får servert være mer enn nødvendig føde, og dette utfordrer oss som vertskap på mange måter. Å koble et steds historie, kulturlandskap og muligheter for opplevelser til den lokale maten, vil kunne gi disse reiseproduktene en merverdi som turistene verdsetter og er villige til å betale for. Satsingen på geoturisme er viktig for å orientere seg mot et voksende segment i turistmarkedet. Integreres denne profilen i bygdeutvikling generelt vil det gi en viktig mulighet for bygdesamfunn å ivareta sin identitet og sine verdier, samtidig som det skapes arbeidsplasser og et økonomisk fundament for lokalbefolkningen.
Forfattere
Anne Kristine SøvikSammendrag
De biologiske prosessene som fjerner nitrogen og karbon i naturbaserte rensesystemer som konstruerte våtmarker og filterbedanlegg kan også produsere drivhusgassene lystgass (N2O) og metan (CH4). Målinger av gassflukser i felt ved ulike årstider har gitt oss en indikasjon på mengden av disse gassene som slipper ut fra ulike typer naturbaserte renseanlegg. Laboratorieforsøk har bedret forståelsen av faktorer som påvirker produksjon av N2O i ulike typer filtermaterialer brukt i naturbaserte rensesystemer.