Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Sammendrag
Årsvekst og vekstavslutting hos timotei samt minimum og maksimum N-opptak om høsten er beregna for fem år ved Holt i Troms, Kvithamar ved Trondheimsfjorden, Storsteigen i Østerdalen, Tomb i Østfold, og Øksnevad på Jæren. Ut fra disse beregningene og forutsatt et krav om planteopptak av 4-5 kg N daa-1etter spredning, har vi foreslått frist for spredning av husdyrgjødsel på eng uten nedmolding. Et norgeskart over vekstavlutning hos gras er laget på grunnlag av MODIS satellittdata og indeksen Normalized Difference Vegetation Index (NDVI). På hvert av de fem stedene er det beregnet NDVI-kurver for de fem åra. NDVI-kurvene er sammenholdt med grasvekstberegningen, og vi har fastsatt terskler i NDVI for vekstavslutning. Disse terskelverdiene har deretter blitt brukt i arbeidet med å lage kartet for vekstavsluting.
Sammendrag
Det presenteres her resultater fra andre sesong i det fireårige prosjektet "Bedre potetkvalitet ved riktig vekstavslutning - Effekter av ulik risdreping og avmodning på avling, tørråte og kvalitet av poteter til ferskkonsum og fritering". Prosjektet er finansiert av Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og med bidrag og støtte fra hele potetnæringen. Prosjektet undersøker betydningen av ulik vekstavslutning for kvalitet av poteter, spesielt modningsrelaterte egenskaper og tørråtesmitte. Her fokuseres det på årets resultater fra vekstavslutningens betydning for størrelsesfordeling, tørrstoff og flasseegenskaper. Forskjellene i avmodning, målt som friskt ris, tørrstoffinnhold og flassing, er relativt store mellom felt og mellom sorter. Vekstavslutning ser ut til å ha større betydning på avmodning enn det lysgroing har. Nedsviing 14 dager før høsting ga normalt en noe bedre skallfasthet enn høsting på "grønt" ris, men forskjellene var ikke store i disse forsøkene. Bruk av Torquemeter ser ut til å være en lovende og relativt objektiv og reproduserbar metode for å måle skallfasthet.
Sammendrag
De første to årene med forsøk tyder på at sviing av riset 1-2 uker før høsting virker positivt på flere kvalitetsegenskaper, og særlig flassing. Dersom tørråte er til stede vil andelen med tørråte i knollene reduseres ved nedsviing i forhold til ved høsting på grønt ris. For flassing er likevel effekten av sviing liten, i forhold til effekten av faktorer som sort, dyrkingssted og dyrkingsteknikk. Umodne poteter som flasser mye kan ikke "reddes" ved å svi ned riset, og det er derfor viktig med andre tiltak som kan føre til at en høster modne poteter. I forsøkene er det funnet at relativt tidlig setting er gunstig for å motvirke flassing. Lysgroing er nyttig for å motvirke at det tapes for mye avling og tørrstoff ved tidligere avslutning av veksten. Trolig gir det også en svak reduksjon i flassingen, men resultatene fra forsøk i Folva tyder så langt på at denne er usikker og nokså liten. Mer modne poteter ved høsting er vist å kunne gi noe mer svartskurv og sølvskurv.
Forfattere
Ragnhild Nærstad Arne Hermansen Vinh Hong Le Jafar Razzaghian Andrew Dobson Eldrid Lein MoltebergSammendrag
I 2003 startet et femårig prosjekt som omfatter vekstavslutning i potet. Foreløpige resultater fra forsøkene med vekstavslutning i sorten Folva viser at risdreping 14 dager før høsting reduserer mengden infektive risrester og jord ved høsting og dermed antall knollinfeksjoner sammenlignet med høsting på grønt ris med eller uten behandling med Shirlan (fluazinam) 7 dager før høsting. Likevel reduserte behandlingen med Shirlan (fluazinam) mengden infektive sporer i jord ved høsting sammenlignet med ubehandlet grønt ris. Vekstavslutningsbehandlingene hadde ingen innvirkning på mengden svartskurv og sølvskurv på knollene, men det ble klart mer skade i ledd som var lysgrodd trolig fordi knollene i disse var med fysiologisk modne.
Forfattere
Brita Toppe Maria HerreroSammendrag
Rosemjøldogg (Podosphaera pannosa) og agurkmjøldogg (Podosphaera xanthii) er blant de økonomisk viktigste sjukdommer i norsk veksthusproduksjon av henholdsvis roser (Rosa x hybrida) og agurk (Cucumis sativus). Tilgangen på kjemiske mjøldoggmidler er begrenset, men middelprøving viser tilfredsstillende effekt av henholdsvis penkonazole (Topas 100 EC) i roser og imazalilsulfat (Fungaflor 100 EC) i agurk. Alternative midler som bakepulver, grønnsåpe, kalisåpe, neemekstrakt, mineral. og organiske oljer har vist signifikant reduksjon i angrepsgraden av mjøldogg i forhold til ubehandlet kontroll, men noe dårligere effekt enn de kjemiske fungicider. Unntaket er Florina Meldugg og Insektsfjernre konsentrat (mineralolje) som viser like god eller bedre effekt mot agurkmjøldogg enn referansemiddelet imazalilsulfat.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Bruk av vekstregulering (CCC og/eller Moddus) er til nå godkjent i frøeng av åtte ulike arter av gras og kløver. I artikkelen gis det en kort oversikt over hvilke midler og doser som er anbefalt for de ulike artene/sortene.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Per Ove Lindemark John Ingar ØverlandSammendrag
I middel for to forsøk i 2004 gav Moddus, sprøyta i dosen 90 ml/daa på flaggbladstadiet (Z 42), 18% auke i frøavlinga i førsteårseng av Fenre hybridraigras. Flere utenlandske resultater tyder på at en får best effekt av Moddus i raigrasfrøenga hvis en venter til flaggbladstadiet. Blant annet fordi danske forsøk har vist store variasjoner i responsen til Moddus-sprøyting, ønsker vi resultater fra ett år til før vi eventuelt anbefaler at frøeng av raigras tas med på etiketten for Moddus.
Sammendrag
Legde kan gi groing, kvalitetsforringelse og stor prisreduksjon i høsthvete. Vekstregulering er kun aktuelt som hjelpemiddel for å hindre legde. En kan få negative effekter av vekstregulatorer dersom vekstforholdene den nærmeste tida etter behandling er stressende for plantene. Ved sterk forkorting får en oftere negative effekter, dersom ikke en manglende behandling ville ført til sterk legde. I tillegg er det forskjeller på hvor skånsomme de ulike regulatorene er. En bør derfor ikke bruke vekstregulatorene dersom det er fare for stress rett etter behandling. Behovet for regulering vil også være mindre under slike forhold. CCC viser seg ofte å være den mest skånsomme vekstregulatoren. Midlet er skånsomt i seg selv, i tillegg skjer behandlingen på et tidspunkt der en sjelden har sterk tørke og varme. Dersom høsthveteåkeren er svært kraftig om våren, vil en CCCbehandling være en god forsikring. Ved behov kan en utføre en ytterligere behandling seinere i sesongen. Dersom det ikke er muligheter for behandling med CCC til riktig tidspunkt, eller en velger å se an situasjonen, kan en behandling med Cerone eller Moddus seinere være et godt alternativ. Moddus skal brukes litt tidligere enn Cerone. Cerone er noe mer skånsom enn Moddus, men vil ikke gi så sterk forkorting. Moddus gir ved store doser den sterkeste forkortingen, men også størst risiko for negativ effekt. Mengden bør derfor reguleres etter behov. Det vil sjelden være bruk for full dose i hvete, i de fleste tilfelle vil 20 ml være nok.
Forfattere
Lars Tørres Havstad John Ingar ØverlandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anders BrynSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag