Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Sammendrag
In the traditional EIA procedure environmental vulnerability is only considered to a minor extent in the early stages when project alternatives are worked out. In Norway, an alternative approach to EIA, an integrated vulnerability model (IVM), emphasising environmental vulnerability and alternatives development in the early stages of EIA, has been tried out in a few pilot cases. This paper examines the content and use of the vulnerability concept in the IVM approach, and discusses the concept in an EIA context. The vulnerability concept is best suited to overview analyses and large scale spatial considerations. The concept is particularly useful in the early stages of EIA when alternatives are designed and screened. By introducing analyses of environmental vulnerability at the start of the EIA process, the environment can be a more decisive issue for the creation of project alternatives as well as improving the basis for scoping. Vulnerability and value aspects should be considered as separate dimensions. There is a need to operate with a specification between general and specific vulnerability. The concept of environmental vulnerability has proven useful in a wide range of disciplines. Different disciplines have different lengths of experience regarding vulnerability. In disciplines such as landscape planning and hydrogeology we find elements suitable as cornerstones in the further development of an interdisciplinary methodology. Further development of vulnerability criteria in different disciplines and increased public involvement in the early stages of EIA are recommended.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
R. M. Bajracharya S. Sharma B. M. Dahal B. K. Sitaula Alhaji JengSammendrag
The concept of soil quality, first proposed in the 1970"s, involves a soil"s capacity to function within an ecosystem to sustain plant and animal productivity, maintain and enhance air and water quality, and to support human health and habitation. It is a useful tool for assessing the overall soil condition and response to management, or resilience towards natural and human degradative forces. Soil quality may be inferred from various soiul indices, such as, chemical or biological attributes that reflect its condition and response. While physical and chemical attributes are well established, they are usually costly to determine and require specialized equipmentto measure. Biological indices, like abundance, biomass, and diversity of micro-, meso-, amd macro-fauna, can be determined relatively rapidly and at minimal cost. It has the added advantage of being integrative over a long timeframe and holistically considers overall quality or status of the soil as influenced by multiple stressors. Thus, this preliminary study attempted to evaluate soil quality both by physiochemical parameters and using biological (soil meso- and macro-fauna) indices, and correlate as well as compare the outcomes using both methods, for different land uses in a mid-hill watershed of central Nepal.
Forfattere
Roshan M. Bajracharya Subodh Sharma Bed Mani Dahal Bishal K. Sitaula Alhaji JengSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Aldo Marchetto Rosario Mosello Gabriele A. Tartari John Derome Kirsti Derome Pia Sorsa Nils König Nicholas Clarke Erwin Ulrich Anna KowalskaSammendrag
Working Ring Test (WRT) was organised in the framework of the EU Regulation (EC) No 2152/2003 (`Forest Focus`) and of the UN/ECE Program `ICP Forests` in order to evaluate the overall performance of the laboratories monitoring atmospheric deposition and soil solution in European Forests, and to verify the improvement in the analytical quality as the results of the QA/QC work carried out in the laboratories which participated to a previous WRT. Seven natural samples of atmospheric deposition and soil solutions and 5 synthetic solutions were distributed to 52 laboratories, which analysed them using their routine method for the following variables: pH, conductivity, calcium, magnesium, sodium, potassium, ammonium, sulphate, nitrate, chloride, total alkalinity, phosphate, total dissolved nitrogen, dissolved organic carbon, aluminium, copper, iron, manganese, zinc, total phosphorus, total sulphur and silica. For each variable, a Data Quality Objective was defined, based on the results of the previous WRT, the comparison with the DQOs of other international networks, and the importance of the variable in deposition and soil solution monitoring. It resulted that 38% of the results do not meet the DQO, showing for which variables and in which laboratories improvement in analytical performance is needed. The results of the exercise clearly show that the use of data check procedures, as those described in the ICP Forests manual for sampling and analysis of atmospheric deposition, would make it possible to detect the presence of outliers or results not accurate, and would greatly improve the overall performance of the laboratories. Some analytical methods were found not suitable to the samples used in this WRT, nor to atmospheric deposition samples in European forests, and they include outdated methods, such as turbidimetry or nephelometry for the determination of sulphate, silver nitrate titration and ion selective electrode for chloride, Kjeldahl digestion for the determination of ammonium and organic nitrogen, and colorimetric titrations for alkalinity. A detailed discussion of the analyses of total dissolved nitrogen, dissolved organic carbon and total alkalinity is also provided, as they were the variables for which more analytical difficulty arose. Finally, a comparison between the results of this WRT and those of the previous exercise showed that the analytical performance of the laboratories participating in both WRTs improved as a consequence of the adoption of QA/QC procedures.
Sammendrag
I automatiske melkingssystemer (AMS) er melkinga fullstendig automatisert. Systemene med enkeltbokser kan melke besetninger på opptil 50-70 kyr med inntil 3 melkinger per dag. Det er også utviklet flerbokssystemer, samt at det kan monteres flere enkeltbokser i samme besetning. Systemene baserer seg på at kyrne frivillig oppsøker roboten. Danske undersøkelser viser at produksjonen i høgtytende besetninger ofte ligger på rundt 560 000 kg levert melk per enkeltboks, men enkelte besetninger kommer opp i 650 000-700 000 kg levert melk per enkeltboks. Den første melkeroboten kom til Norge i år 2000. Per februar 2006 har over 160 brukere investert i AMS, noen få av dem sågar i to roboter. Det er i første rekke de største melkeproduksjonsområdene, med Jæren i spissen, hvor investeringene i melkeroboter er mest utbredt. Strukturutviklingen i norsk melkeproduksjon har de siste årene skutt fart. Flere samdriftsetableringer og friere omsetning av melkekvoter har bidratt til dette. Internasjonal forskning viser at både investeringskostnadene, driftskostnadene (sett bort fra kostnader til arbeidskraft) og vedlikeholdskostnadene er høyere ved bruk av AMS enn ved bruk av tradisjonelle melkingssystemer. Arbeidsforbruket ved melking går ned, men den sparte tida må være høgt verdsatt, for at en investering i AMS skal være mer lønnsom enn andre systemer for melking. Men også ikke-økonomiske forhold kan være viktige ved valg av melkingssystem. Ved bruk av AMS blir det mindre fysisk arbeid og mer overvåking og driftsledelsesbetonte oppgaver. Fleksibiliteten knyttet til når arbeidet må utføres øker. Enkelte undersøkelser konkluderer med at bondens livskvalitet bedres etter en investering i AMS. […]
Forfattere
Jeanne Perceval Pierre Benoit Marianne Stenrød Ole Martin Eklo Marie-Paule Charnay Enrique BarriusoSammendrag
Metribuzin is commonly used in Norway for weed control in potato crop in rotation with spring barley production. Under temperate climatic conditions, metribuzin dissipation has been widely studied, but in nordic environment data are needed to assess quantitatively the dissipation fate and the risk of leaching. Laboratory incubation studies were conducted at 5, 15 and 28"C to evaluate the influence of temperature on the mineralization of metribuzin in two sandy loam soils sampled in southern and northern Norway and under a temperate climate in France for comparison purposes. Using 14C-labelled metribuzin, mineralization and the evolution of 14C-residues in soil could be observed during an incubation period of 49 days. Total metribuzin mineralization and organic carbon mineralization rates showed a positive temperature response in all soils. Metribuzin mineralization was low, but degradation products were formed and their abundance depended on temperature conditions. Investigation of soil microbial characteristics such as microbial biomass and general microbial activity indicated differences in the composition of the soil microbial population. The evolution of available 14C-metribuzin residues with time gave evidence of a strong temperature effect indicating that in such soils where sorption is weak, biodegradation processes have a major control on metribuzin mobility and persistence.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mekjell Meland Magne Eivind MoeSammendrag
Epleavlingane varierer frå år til år på grunn av vekselbering der avlinga i bereåret er mykje større og ofte med redusert fruktstorleik og kvalitet enn i kvileåret. Avlinga kan regulerast med kjemiske middel eller med hand under blomstringa eller på kartstadiet. I det 3-årige prosjektet” Vekselbering i eple - årsaker og tiltak” vart det gjennomført mange feltforsøk med å etablera optimale avlingar med hand eller kjemisk. Indre Hardanger Forsøksring var prosjekteigar og med Planteforsk Ullensvang som fagleg prosjektleiar. Fire ulike avlingsnivå vart etablerte med hand under både blomstringa og ein månad seinare i tre samanhengande år på dei same trea på eplesortane Summered og Aroma. Dei trea der avlingspotensialet vart fjerna heilt anten ved å ta bort alle blomane eller karten, gav flest blomeklasar pr tre året etter jamført med tre som hadde avling. Blometalet pr. tre vart sterkast redusert året etter di høgare avlingsnivået var og di seinare avlingsreguleringa vart utført. Fruktene var størst ved tynning under blomstringa. Fruktvekta og mengda av oppløyst tørrstoff i fruktene vart redusert med aukande avlingsnivå på trea. Høveleg avlingsnivå med god fruktkvalitet for eplesortane Aroma og Summered poda på grunnstamma M9 er om lag 6 frukter pr. cm2 stammetverrmål. Dette svarar til eit frukttal pr. tre som er om lag lik planteavstanden mellom trea i cm. Tynningsmidlane Cerone (ethephon), ATS (ammoniumthiosulfat), soyaolje og MaxCel (plantehormonet 6-benzyladenin) vart prøvde til fleire eplesortar. Cerone regulerte avlinga ved sprøyting både under blomstringa og på karten. Kvaliteten vart heva og mengda med blomsterknoppar vart auka på trea året etter. Middelet er krevjande i bruk med krav til rett dosering og temperatur og eplesortane har ulike doseringskrav. ATS gav variabelt tynningsresultat med i tillegg noko skade (sviding) av bladkantar. Både soyaolje og MaxCel gav for svak tynningseffekt.
Forfattere
Trond MæhlumSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag