Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Sammendrag
Et forskningsprosjekt (2002 " 2005) med mål å lage et bedre sprøyteutstyr for bekjempelse av skadegjørere i jordbær er avsluttet. Prosjektet ble ledet av Bioforsk Øst Kise i samarbeid med IMT ved Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB). I denne artikkelen trekkes det fram noen konklusjoner fra det avsluttede prosjektet, samt presentere videreføringen av arbeidet i 2006, for å oppnå et best mulig sluttprodukt som brukerne kan anvende i praksis.
Sammendrag
I tradisjonelle konsekvensutredninger (KU) blir miljøets sårbarhet betraktet kun i begrenset omfang i innledende faser hvor prosjektalternativer utarbeides. En alternativ KU-framgangsmåte, en integrert sårbarhetsmetode (ISM) som legger vekt på miljøets sårbarhet og alternativutvikling i tidlige faser i KU, er blitt utviklet og prøvd ut i pilotprosjekter av Statens vegvesen Buskerud, nå Statens vegvesen Region sør. Denne artikkelen gransker innholdet og bruken av sårbarhetsbegrepet i ISM-metoden og drøfter begrepet i KU-sammenheng. Arbeidets formål er å gi grunnlag for forslag om tilpasninger og forbedringer i sårbarhetskonseptet og dets anvendelse i KU. Sårbarhet og verdi bør betraktes som atskilte dimensjoner. Sårbarhet kan defineres som graden av følsomhet for miljøendringer ved eksterne påvirkninger. En slik definisjon er dekkende for hvordan begrepet vanligvis brukes i ulike fag, og kan også lett nyttes i fag med liten eller ingen tradisjon for sårbarhetsanalyser. Sårbarhetsbegrepet er best egnet for overordnete analyser og arealbetraktninger i grov, oversiktlig målestokk. Konseptet er særlig nyttig i tidlige faser av KU, der alternativer utformes og undersøkes. Ved å innføre oversiktsanalyser av miljøets sårbarhet i starten av KUprosessen, kan miljøhensyn få en mer framtredende stilling ved utarbeidingen av prosjektalternativer, samtidig som grunnlaget for avgrensing og presisering av undersøkelsesomfanget (scoping) bedres. Sårbarhetsbegrepet har vist seg nyttig i mange fag, men ulike fag har ulik erfaringsbakgrunn på dette feltet. I fag som landskapsarkitektur og hydrogeologi finnes komponenter som kan nyttes som grunnelementer i den videre utviklingen av en tverrfaglig metodikk. Økt fokus på utviklingsarbeid for helhetlige sårbarhetsanalyser på oversiktsnivå i KU anbefales. En videre utvikling av sårbarhetskriterier for forskjellige fagområder samt økt involvering av berørte parter i tidlige KU-faser tilrådes.
Foredrag – Behandling av dekkvekst- og frøhalm i frøeng av timotei og engsvingel
Lars Tørres Havstad
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
I forsøk med utprøving av ulike metoder for behandling av dekkvekstens halm (bygg eller vårhvete) i gjenlegg av timotei- og engsvingelfrøeng, har kutting av halm med treskerens kutteutstyr vært avlingsmessig fullt på høyde med ruter hvor halmen har vært fjernet. I begge arter har også snitting av enten hel eller kuttet dekkveksthalm med traktormontert halmsnitter kommet bra ut. Snitting av hel halm kan imidlertid være en noe usikker metode, fordi halmen kan være vanskelig å få snittet og fordelt godt nok, særlig i åkrer med mye halm. Stubbehøyden ved korntresking har så langt hatt liten betydning i gjenlegg av timotei. I gjenlegg av engsvingel tilsier erfaringen fra ett av fire felt at kornstubben ved tresking bør være så lav som mulig.
Forfattere
Lars Tørres Havstad Per Ove LindemarkSammendrag
I forsøk med utprøving av ulike metoder for behandling av dekkvekstens halm (bygg eller vårhvete) i gjenlegg av timotei- og engsvingelfrøeng, har kutting av halm med treskerens kutteutstyr vært avlingsmessig fullt på høyde med ruter hvor halmen har vært fjernet. I begge arter har også snitting av enten hel eller kuttet dekkveksthalm med traktormontert halmsnitter kommet bra ut. Snitting av hel halm kan imidlertid være en noe usikker metode, fordi halmen kan være vanskelig å få snittet og fordelt godt nok, særlig i åkrer med mye halm. Stubbehøyden ved korntresking har så langt hatt liten betydning i gjenlegg av timotei. I gjenlegg av engsvingel tilsier erfaringen fra ett av fire felt at kornstubben ved tresking bør være så lav som mulig.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I gjennomsnitt for 17 forsøk med soppbekjempelse i hybridrug i perioden 2002-2005 var det en relativ beskjeden meravling for sjukdomsbekjempelse og ingen sikker nettoavling. I 1/3 av forsøkene var det sikker avlingsgevinst for soppbekjempelse. I feltene ble det observert angrep av mjøldogg, grå øyeflekk og septoria. Soppbekjempelse i hybridrug kan være lønnsomt ved sterke angrep av mjøldogg. Ved anstrengt vekstskifte og værforhold som er gunstig for smitting av grå øyeflekk og septoria i perioden rett før skyting kan soppbekjempelse også være lønnsomt. Sterke angrep på bladene ser imidlertid ikke ut til å gi så store avlingstap i hybridrug som i hvete.
Forfattere
Olaug BergsetSammendrag
Kommunene er en viktig aktør for ressursforvaltning og næringsutvikling. Tverrfaglighet er et godt grunnlag for å utvikle løsninger og prosesser, og er kanskje særlig viktig i Nordområdene. Det er også viktig å søke samarbeid over landegrensene fordi mange utfordringer er like på tvers av grensene.
Forfattere
Svein EilertsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein EilertsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein EilertsenSammendrag
Den 7. september 2006 ble det gjennomført befaring av utmarksbeitene på Tjongsfjordhalvøya. Hensikten med befaringen var å kartlegge utmarksarealene og foreta en vurdering av områdets bærekapasitet for sau (antall sau/dekar utmarksbeite). Resultatene skulle inngå som en del av et større forskningsprosjekt som har forsøkt å kartlegge årsakene til tap av lam på Tjongsfjordhalvøya på grensen mellom kommunene Rødøy og Meløy. Arealberegning viser at utmarksbeiteområdet dekker ca 16.000 dekar (16 kvadratkilometer). På grunn av harde og sure bergarter på store deler av Tjongsfjordhaløya, karakteriseres store deler av utmarka som mindre godt beite. Ut fra øvre tilrådelige antall sau per arealenhet på de forskjellige beitekvalitetene og fordelingen av utmarksarealene på Tjongsfjordhalvøya etter beitekvalitet er øvre tilrådelige dyretall beregnet til å være 866 sauer. Tiltak som krattrydding kan øke beitekapasiteten på Tjongsfjordhalvøya.