Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Mauritz Åssveen Jan Tangsveen Jan Bjørn KvammeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erling MeisingsetSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
In field experiments, clones of Norway spruce [Picea abies (L.) Karst.] showed different degrees of resistance against pathogenic fungi inoculated into the bark that correlate with differences in polyphenolic parenchyma (PP) cells of the bark. Cells of spruce callus cultures, particularly towards the callus surface, resemble PP cells and this study looks at changes in callus cells during infection and the relative resistance of cultures from clones of low (weak) or high (strong) resistance to fungal infection. Callus cultures, initiated from trees with different resistance, were co-inoculated with Ceratocystis polonica (Siem.) C. Moreau and Heterobasidion annosum (Fr.) Bref. Callus cells from strong clones resemble PP cells of bark tissue from strong clones, having more polyphenolic bodies, while callus cells from weak clones are more similar to PP cells from those clones, which have less extensive phenolic bodies. Callus cultures from trees with weak resistance were more quickly overgrown by both species of pathogenic fungi than cultures from trees with strong resistance. Callus cells of infected cultures showed changes similar to activated PP cells of bark, including enhanced accumulation of polyphenolics. Phenolic bodies were more numerous and more extensive (larger and denser) in callus cells of strong versus weak clones under all conditions. Thus, callus cells may perform similar functions in defense as PP cells in the bark. Callus from trees of varying resistance seem to reflect the relative resistance of the trees from which they are derived, and this study indicates that some mechanisms of resistance can be studied using callus from trees of different resistance.
Forfattere
Anne-Grete Buseth Blankenberg Bent Braskerud K.S. Tonderski B. Wedding R. Bakke B. UleÌ J. KoskiahoSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bent Christen Braskerud K.S. Tonderski B. Wedding Rune Bakke A.-G.B. Blankenberg B. Ulen J. KoskiahoSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Per Gundersen Bjørn Berg W. S. Currie N. B. Dise B. A. Emmett V. Gauci M. Holmberg O. Janne Kjønaas J. Mol-Dijkstra C. van der Salm I. K. Schmidt A. Tietema W. W. Wessel Live Semb Vestgarden C. Akselsson W. De Vries M. Forsius H. Kros Egbert Matzner Filip Moldan K. J. Nadelhoffer L.-O. Nilsson G. J. Reinds U. Rosengren Arne O. Stuanes Richard WrightSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Kjemisk tynning med Cerone med ei dosering på 0,05-0,075 % når midtblomen var open eller 0,125-0,150 % ved 10-12 mm kartdiameter tynnte eplesorten Summerred tilfredstillande og auka blomstermengda året etter. Høveleg nivå er ei tynningsgrad på kring 5 frukter pr. cm2 stammetverrmål eller 50-70 frukter pr. 100 blomsterstandar. Fruktene vart større ved tynning ved byrjande blomstring.
Forfattere
Åsmund AsdalSammendrag
Norsk flora inneholder ca 2500 karplanter og av disse finnes 6-700 arter i enger og grasmarker. Ca. 350 finnes bare i disse biotopene, og mange arter har øknomisk eller kulturell verdi. For norsk landbruk er spesielt fôrvekstene av gras eller kløver viktige. Aktiv bruk av grasmarkene for beiting eller fôrslått reduseres dramatisk i Norge, noe som reiser bekymring for forekomst av arter som finnes i disse engene, og for den genetiske variasjonen innen artene, som blant annet framtidig foredling vil være avhengig av. Husdyrhold i Norge startet for ca 6000 år siden, og beiting og slått har påvirket genetisk utvikling og tilpasning i engartene slik at vi i dag har unike genotyper som ikke finnes i vill flora. Genetisk mangfold i disse artene er ikke godt undersøkt, men innsamlinger av frø fra populasjoner ulike steder i landet er gjennomført i regi av NGB. I tillegg til fôrvekstene er disse engene voksested for andre nytteplanter, som feks. krydder- og medisinvekser, slektninger til nytteplantene og arter som har potensiale til å bli brukt mer. Deres forekomst in situ vil være avhengig fortsatt landbruksdrift. Studier har vist at hvis den tradisjonelle landbruksdriften opphører endres artssammensetningen i engene og når endringen er skjedd er det så og si umulig å gjenskape den opprinnelige floraen, og genressurser vil være tapt for alltid. Det er også viktig å merke seg at floraen i beitemarker skiller seg mye fra slåtteengenes flora. Beitemark inneholder mer grasarter, mens slåttemarker har mer urter og tpfrøbladete arter. Slåtteenger domineres av arter som blomstrer tidlig, mens beiteenger generelt har mindre blomsterprakt og artene blomstrer senere. For å hindre utryddelse av artene og deres genetiske variasjon har det Norske Genressursprogrammet initiert prosjekter for å sikre fortsatt drift av verdifulle engarealer. I en pilotfase er verdifulle enger kartlagt for flora og aktuell jordbruksdrift, og det er vurdert om ulike virkemidler kan benyttes for å sikre fortsatt drift.
Forfattere
Stig Lande Morten Eikenes Mats Westin Marc H. SchneiderSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag