Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Ingvar Selmer-Olsen Åshild RandbySammendrag
I norske forsøk er det målt høyere surfôropptak og høyere mjølkeytelse med snittelengde på ca 2 cm sammenlignet med 6-10 cm. Dette stemmer godt med internasjonal litteratur, og mye tyder på at vi har et potensial som ikke er utnyttet.
Forfattere
Dag-Ragnar BlystadSammendrag
En kort introduksjon til plantevirus og en omtale av to aktuelle virus i sukkererter - ertemosaikkvirus og ert-enasjonsmosaikkvirus
Forfattere
Talis GaitnieksSammendrag
Normally, infection by Heterobasidion annosum does not affect the fine roots of Norway spruce. Thus, mycorrhizas may be found with rot-affected conifers. The objective of the given study was to compare the morphological indices and mycorrhization of fine roots for rot-infected and healthy Norway spruce trees. The root samples were collected on 14 plots. In 6 of the plots H. annsoum was established. The plots were either on mineral soils or peaty soils. The major morphological indices of fine roots (such as root length, volume, number of root tips) were found to be substantially higher (=0,05) for the plots with only healthy Norway spruce trees. Twisted, irregularly thickened mycorrhizas of bunch-like distribution were dominant for the plots with H. annosum infected Norway spruce trees.
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Utprøvinger med vokterhunder som forebyggende tiltak i Norge startet midt på 1990-tallet. Fire ulike bruksmåter er evaluert, hvorav to kan anbefales under norske forhold.
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erik Dybing Ole Martin Eklo Hans Ragnard Gislerød Trond Hofsvang Edel Holene Edgar Rivedal Janneche Utne Skåre Leif Sundheim Line Emilie Sverdrup Anne Marte Tronsmo Steinar Øvrebø Torsten KällqvistSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein EilertsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erik Dybing Ole Martin Eklo Hans Ragnard Gislerød Trond Hofsvang Edel Holene Edgar Rivedal Janneche Utne Skåre Leif Sundheim Line Emilie Sverdrup Anne Marte Tronsmo Steinar Øvrebø Torsten KällqvistSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Fusarium-toksiner i korn utgjør en helserisiko for mennesker og dyr, og fra 2006 har Mattilsynet fastsatt grenseverdier for innhold av noen slike toksiner i korn. Denne utgivelsen av Bioforsk TEMA omtaler dyrkingsforhold som har betydning for angrep av Fusarium og utvikling av toksiner i korn. På side 3 er det vist en tabell for vurdering av risiko for utvikling av Fusarium-toksiner i vekstsesongen.
Forfattere
Lars Tørres Havstad Per Ove Lindemark Stein KiseSammendrag
For å finne fram til hvilke sorter av bygg og vårhvete som egner seg best som dekkvekst ved gjenlegg av engsvingelfrøeng ble det i 2004 etablert gjenleggsforsøk i Telemark, Østfold og Aust-Agder med dekkvekstsortene "Annabell", "Edel" og "Iver" (bygg) og "Bastian", "Bjarne" og ""Zebra" (vårhvete). Hver av dekkvekstsortene ble etablert med to ulike såmengder, enten 380 og 260 spiredyktige korn/m² (byggsortene) eller 560 og 390 spiredyktige korn/ m² (vårhvetesortene). I middel for ulike såmengder og alle tre felta var kornavlingen til "Annabell" i gjenleggsåret om lag 31 og 58 prosent høyere enn de to andre byggsortene "Iver" og "Edel". Av hvetesortene kom "Bastian" signifikant dårligere ut avlingsmessig enn "Bjarne" (23%) og "Zebra" (33%). De største kornavlingen ble for alle sortene oppnådd på ruter som var sådd med største såmengde. Valg av dekkvekstsort hadde ingen sikker innvirkningen på frøavlingen i første engår. I middel for de tre felta var frøavlingen imidlertid høyest på ruter hvor det året før var brukt "Zebra" vårhvete og "Annabell" bygg som dekkvekst. I middel for sorter og alle tre felt var frøavlinga 5-6 prosent høyere på ruter hvor dekkveksten året før var sådd med redusert såmengde enn med største såmengde. Økonomiske beregninger av inntekten i gjenleggsåret og første engår viste at "Zebra" og "Annabell" kom ut med best fortjeneste av henholdsvis vårhvete- og byggsortene. På rutene med "Annabell" ble det beste økonomiske utbyttet oppnådd ved minste såmengde, mens såmengden av ""Zebra"" hadde liten innvirkning på inntektsresultatet. Forsøk over flere år er imidlertid nødvendig før en endelig anbefaling om valg av dekkvekstsort og såmengde av dekkveksten i gjenlegg til engsvingelfrøeng kan gis.