Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Sammendrag
Reindriftsnæringen i Norge er en av de viktigste bærerne av samisk kultur og identitet, og har en stor betydning for det samiske samfunnet både økonomisk, sysselsettingsmessig, sosialt og kulturelt. Reindriftsbransjen produserer årlig mellom 1 500 og 2 500 tonn reinkjøtt til det norske markedet, dvs. et relativt lite volum som tilsvarer et forbruk på kun 0,5 kg per person i året. Reineiernes slakteuttak påvirkes av endringer i både produksjons- og markedsforhold og slakteuttaket er derfor noe varierende. Importvernet skal også skjerme reindriftsnæringen mot konkurrerende import. For å sikre stabil tilførsel av reinkjøtt til det norske markedet, har man regulert importen med sikte på å kompensere for svingninger i slakteuttaket. På bakgrunn av den vanskelige markedssituasjonen i 2003, ble det verken i 2004, 2005 eller foreløpig i 2006 åpnet for importkvoter for reinkjøtt. I 2005 var importen kun på 15,3 tonn reinkjøtt mot 713,7 tonn i 1999. Mesteparten av det som ble importert siste året, var fra Sverige og Finland. Eksporten av reinkjøtt fra Norge er relativt begrenset, bl.a. pga. høyt prisnivå. Reineiere og driftsenhetene i reindriftsnæringen utgjør det første leddet i verdikjeden frem til forbruker. Reineierne har på markedssiden liten tradisjon for å organisere seg og står i markedet dermed frem som en fragmentert gruppe. Dette har delvis endret seg de siste årene som følge av at Boalvvir BA, reineiernes eget salgslag, ble etablert i 2004. Industrileddet er naturligvis mer konsentrert. I dag finnes det 20 registrerte reinslakterier hvorav de fem største slakteriene står for 8085 % av all slakt. Enkelte av disse slakteriene videreforedler og distribuerer kjøttet ut til forbrukermarkedet selv, mens andre leverer kjøtt til ulike videreforedlere og grossister, deriblant Gilde Norsk Kjøtt. Reinkjøttet blir videre distribuert til de ulike forbrukermarkedene. Tidligere gikk den største andelen av reinkjøtt til storhusholdningsmarkedet, men det har de senere årene blitt en vriding der større deler av reinkjøttet selges i dagligvaremarkedet. En økende del av reinkjøttet selges også som lokalproduserte produkter gjennom andre markedskanaler. […]
Forfattere
Jens KøhlerSammendrag
Bioforsk Jord og miljø har utarbeidet en avløpsplan for Ølnester hyttegrend i Sør-Aurdal kommune. Rapporten er todelt. Del 1 er selve søknaden om utslipp. Del 2 beskriver naturgrunnlaget spesielt med henblikk på uttak av grunnvann til drikkevann og utnyttelse av stedlige jordmasser som resipient og rensemedium for avløpsvann. I del 2 er det også gitt rammevilkår for vann og avløpsløsninger i området (rammeplan). Byggherrene må imidler-tid selv søke om byggetillatelse og igangsettingstillatelse iht. plan- og bygningsloven. Hyttefeltet består av 100 nye hyttetomter og et førtitalls tidligere godkjente hytter og tomter. Jordmassene består hovedsaklig av morenemasser med marginale egenskaper som rensemedium og resipient for avløpsvann. Avløpsvannet fra den konsentrerte delen av hyttene må derfor renses i et mekanisk-biologisk-kjemisk rensean-legg før utslipp i grunnen. For den delen av hyttefeltet som har "spredt bebyggelse" kan avløpsvann renses lokalt. Toalettavløp må trolig ledes til oppsamlingstank eller behandles lokalt. Bioforsk Jord og miljø anbefaler at vannforsyningen baseres på borebrønner i fjell. Med de foreslåtte renseløsningene forventes det høy tilbakeholdelse av fosfor, organisk stoff og smittestoff, slik at lokale vannforekomster ikke får endret tilstand og god sikkerhet mot forurensning av drikkevannskilder.
Forfattere
Steinar Dragland Olav SkarpaasSammendrag
Østersurt, oyster plant eller oyster leaf, - bare navnet kan sette i gang produksjonen av fordøyelsesvæsker i munn og mage. De saftige blågrønne bladene hevdes å smake som østers, og det skiller produktet fra de andre grønnsakene som vi dyrker. Østersurten skiller seg også ut ved at den ikke er innført fra sørligere breddegrader, men tvert i mot hører heime langt mot nord. Den synes å ha sin sørgrense på nordspissen av Danmark. I Danmark er forresten østersurt fredet. Hos oss er den mest vanlig langs kysten i Nord-Norge, men finnes også på Vestlandet og til og med ved Oslofjorden. En slik eksotisk grønnsak fra arktiske områder, bør ha mulighet til å bli en etterspurt gourmetbit ikke bare i vesten, men kanskje spesielt i de asiatiske landene… Nedlagt i saltlake på små glass, sammen med noen rødsprakende tyttebær… Det må være et ideelt grunnlag for en fantasifull kokk som ønsker å lage en spennende forrett, eller trenger pynt på fatet til hovedretten.
Forfattere
Martin E. Smith John Linnell Scott Brainerd Maria Levin Jens KarlssonSammendrag
Brosjyrene er tilpasset informasjonsbehovet til de ulike Fylkesmennene, og er ment som et ledd i informasjonsarbeidet i Norges "bjørnefylker". Det er gitt ut tre brosjyrer som omhandler følgende temaer:Innbyggere i bjørneområder: Råd og tips for hus- og hytteeiere om hvordan forebygge problemer med bjørn før de oppstår.Birøkt i bjørneområder: Råd til birøktere om hvordan forebygge bjørneskader i forbindelse med vandrebirøkt.Friluftsliv i bjørneområder: Råd og tips til turgåere, bærplukkere, jegere, fiskere og andre som driver med friluftsliv i bjørneområder.
2005
Forfattere
Ebbesvik, Martha Strøm, TuridSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
NIJOS driver et nasjonalt program for registrering av tilstand og endring i jordbrukets kulturlandskap. Programmet er basert på kartlegging og statistiske analyser av et representativt utvalg jordbrukslandskap som dekker hele landet. Tilstandsregistreringen gjentas hvert femte år. Resultatene fra overvåkingen presenteres som et sett av indikatorer som beskriver tilstand til landskapets arealstruktur, biologisk mangfold, kulturminner og tilgjengelighet.Denne rapporten presenterer de første beregninger av endringer i Østfold, Oslo/Akershus og Vestfold.
Sammendrag
*Strawberry Fragaria × ananassa (cv. Korona) was inoculated with Botrytis cinerea by dipping berries in a conidial suspension. *Colonization by the pathogen was monitored using real-time PCR, ELISA and ergosterol assays, the first showing the highest sensitivity. The expression of pathogen B-tubulin and six polygalacturonases (Bcpg1-6) and three host defence genes (polygalacturonase-inhibiting protein (FaPGIP) and two class II chitinases) were monitored using real-time RT-PCR. *The maximum transcript levels of the host defence genes occurred at 16 h postinoculation (hpi) at the presumed initial penetration stage. The unique transcript profile of Bcpg2 over the 96-h incubation time and its high transcript levels relative to those of the other Bcpgs at 8-24 hpi suggest that the gene has a specific role in the penetration stage. *Bcpg1 was expressed constitutively at a relatively high level in actively growing mycelia throughout the experimental period. Comparison of the transcript profiles indicated that Bcpg1 and Bcpg3-6 were coordinately regulated.
Forfattere
Lisbeth Mehli Trygve D. Kjellsen Frances M. Dewey Ari M. HietalaSammendrag
Strawberry Fragariax ananassa (cv. Korona) was inoculated with Botrytis cinerea by dipping berries in a conidial suspension. The colonization of the pathogen was monitored with real-time PCR, ELISA and ergosterol assays, the first showing the highest sensitivity. The expression of pathogen -tubulin and six polygalacturonases (Bcpg1-6) and three host defense genes (polygalacturonase inhibiting protein (FaPGIP) and two class II chitinases) were monitored with real-time RT-PCR. The maximum transcript levels of the host defense genes occurred at 16 hours post inoculation (hpi), at the presumed initial penetration stage.The unique transcript profile of Bcpg2 over the 96-hour-long incubation time and its high transcript levels relative to those of the other Bcpgs at 8 to 24 hpi suggest that the gene has a specific role in the penetration stage.Bcpg1 was constitutively expressed at a relatively high level in actively growing mycelia throughout the experimental period. Comparison of the transcript profiles indicated that Bcpg1 and Bcpg3-6 were co-ordinately regulated.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Tidligere norske forsøk har vist at frøplanter av engsvingel og rødsvingel trenger opp til 16 uker ved låg temperatur / kort daglengde for å blomstre og produsere frø. Målet med dette forsøket var å undersøke om dette ekstreme induksjonkravet også gjelder for modne (eldre) planter av de to artene. Sommeren 2002 ble det produsert frø av to foredlingspopulasjoner av hver art i isolajonsbur på Planteforsk Landvik. Hver populasjon bestod av ti genotyper. Etter kryssing ble foreldreplantene avpussa og oppbevart under ikke-induktive forhold. Fra februar 2003 tok vi med tre ukers mellomrom klonplanter av disse morplantene, og disse klonplantene ble indusert ved 6 C/ 10 h i 6, 9 eller 12 uker (engsvingel) eller 7, 10 eller 13 uker (rødsvingel). Samtidig ble planter av de samme populasjonene alt opp fra frøet som var høsta i 2002. Variansanalyser viste inge sampill mellom plantetype og primærinduksjonskrav i engsvingel. I middel for plantetyper økte andelen skytende planter fra 26% og antall frøstengler per plante fra 1,0 ved seks ukers primærindusjon til henholdsvis 94% og 5,3 frøstengler pr plante ved tolv ukers primærinduksjon. I rødsvingel økte andelen skytende planter fra 25% etter sju ukers induksjon til 67% etter 13 ukers induksjon, mens gjennomsnittlig antall frøstengler pr plante var fem ganger større hos klonplanter enn hos frøplanter. Det konkluderes (1) at primærinduksjonskrevet for blomstring er mer ekstremt i rødsvingel enn i engsvingel, og (2) at en ungdomsfase i klassisk forstand eksisterer i rødsvingel, men ikke i engsvingel.
Sammendrag
Spring barley was grown for four years (2001-2004) in field trials consisting of 20 replicate blocks at two sites on morainic soil in central SE Norway. Five N level treatments were used within each block: 0, 60, 90, 120 and 150 kg N ha-1. Regression analyses showed that a selection of soil properties could explain 55-96% of the spatial yield variation and 18-91% of the variation in yield response to N. A variable-rate strategy, accounting for variation between both years and replicate blocks (VRs+t), was compared with a strategy, which accounted for variation between years, and a uniform strategy, which did not account for any variation. The VRs+t strategy had the highest potential yield, apparent fertilizer recovery and net revenue (yield value minus N cost). Using the VRs+t strategy, even at sub-optimal N rates, would increase the profit of barley cropping as long as the increase in net revenue was at least 24 and 42% of the estimated potentials, respectively.