Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Anders YriSammendrag
Kursinnhold: menyen av mindre avløpsanlegg. resipientvurderinger, forurensningsforskriften kap 11 og 12, spesielle utfordringer ved utslipp i hytteområder, Søknad om utslipp, planlegging av avløpsløsninger, gruppeoppgaver
Forfattere
Anders YriSammendrag
Presentasjon av en undersøkelse av minirenseanlegg og filterbed for boliger og gråvannsrenseanlegg med biofilter for fritidshus/hytter. Bioforsk Jord og miljø har vært ansvarlig for prøvetakingen som har fore-gått i 2005, 2006 og 2007. Boliganleggene som har blitt undersøkt finnes i hovedsak i kommunene Ås og Frogn i Akershus. Anleggene har for det meste blitt tatt ut i samarbeid med saksbehandlere i disse to kommunene og representer et tilfeldig utvalg av anlegg i regionen.
Sammendrag
1 Bakgrunn Det finnes i dag ingen fastsatt norm for uttesting av gråvannsrenseanlegg for hytter. Bioforsk og UMB har derfor i fellesskap utarbeidet denne standarden for uttesting av slike anlegg. Denne standarden for gråvann er utviklet med utgangspunkt i NS-EN 12566-3:2005 (for minirenseanlegg for boliger, hvor både svartvann og gråvann tilføres anleggene). 2 Generelt Gråvannsrenseanlegget skal prøves av et firma med god kompetanse innen fagområdene for renseanlegg og renseprosesser. Før prøvingen starter, skal leverandøren gi dimensjoneringsspesifikasjoner (hydraulisk kapasitet) for anlegget. Det skal også gis fullstendig informasjon om installasjonen og krav til drifts- og vedlikeholdskrav.
Sammendrag
De største utfordringene for velferden på sau i beiteperioden er sjodogg, fluelarver, alveld og rovdyr (Norges Forskningsråd 2005, Norsk sau og geitavlslag 2001). Økte transportavstander og transporttid samt negativ økonomisk utvikling i saueholdet og en dreining mot mer ekstensive driftsformer gir også grunn til bekymring for velferden til sauen i norsk sauehold. Prosjektet Improved welfare in sheep production " preventive measures, disease resistance and robustness related to tick-borne fever in sheep er et 4-årig prosjekt som skal se på forebyggende tiltak mot flåttbåren sykdom og produksjonstap i norsk sauehold.
Forfattere
Thomas HartnikSammendrag
Miljøforholdene i kulturlag i to jordprofiler under og utenfor et hus i Storgata 27, Tønsberg ble undersøkt og bevaringsforholdene karakterisert. Vurderingene er basert på laboratorieanalyser av åtte jordprøver. Det ble målt grunnleggende fysikalske og kjemiske parameter, samt redokssensitive forbindelser. Vurderingen for de prøvetatte lagene viser at bevaringsforholdene både under og utenfor huset er dårlige eller elendige (i henhold til NIKUs bevaringsskala). Det er i særlig grad oksiderende eller nitratreduserende redoksforhold som ansees å gi gode miljøforhold for nedbrytning av organiske kulturminner. Drenering som er lagt rundt huset med tilbakefylling av pukk kan ha bidratt til at bevaringsforholdene i begge profiler er dårlige.
Forfattere
Thomas HartnikSammendrag
Miljøforholdene i kulturlag i to jordprofiler ved Nedre Langgate 18, Tønsberg ble undersøkt og bevaringsforholdene karakterisert. Vurderingene er basert på laboratorieanalyser av tolv jordprøver fra fire prøvetakingshull. Det ble målt grunnleggende fysikalske og kjemiske parameter, samt redokssensitive forbindelser. Vurderingen for de prøvetatte lagene viser at bevaringsforholdene er gode i prøvetakingshull d som ligger nærmest kaia. I profilet fra prøvetakingshull c, e og f som ligger i noe større avstand fra kaia, er bevaringsforholdene middels i de høyereliggende lag og gode i dypereliggende lag.
Forfattere
Thomas HartnikSammendrag
Miljøforholdene i kulturlag i 4 jordprofiler ved St. Jørgensveita, Trondheim ble undersøkt og bevaringsforholdene karakterisert. Vurderingene er basert på laboratorieanalyser av 28 jordprøver. Det ble målt grunnleggende fysikalske og kjemiske parameter, samt redokssensitive forbindelser. Vurderingen for de prøvetatte lagene viser at bevaringsforholdene er til dels dårlige i lag med lav organisk innhold og grovere masser. Men også i tykkere lag med høyt organisk innhold var bevaringsforholdene kun middels bra. Det er knyttet noe usikkerhet til vurderingen av redoksforholdene på grunn av mulig forandring av prøvenes kjemiske egenskaper under oppbevaringen.
Forfattere
Thomas HartnikSammendrag
Bevaringsforhold for kulturminner ble vurdert på grunnlag av resultater fra laboratorieundersøkelser som ble gjennomført på fire jordprøver. Bevaringsforhold er tett knyttet til redoksforhold i grunnen. Redoksforhold ble karakterisert ved hjelp av konsentrasjon av redoksparene nitrat/ammonium, sulfat/sulfid, samt redokspotensial, pH-verdi og oksidasjonskapasitet. I tillegg ble tørrvekt, andel organisk materiale og elektrisk ledningsevne bestemt i prøvene. Analysene viste at bevaringsforholdene er elendige for prøve 671/1 og 671/2, dårlig for prøve 671/3 og middels gode for prøve 671/4. Imidlertid må det avklares for denne prøven om lav pH-verdi forverrer bevaringsforholdene.
Forfattere
Sølvi SvendsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sølvi SvendsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag