Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Anne-Grete Buseth Blankenberg Nils-Otto Kitterød Lillian Øygarden Marianne Bechmann Johannes Deelstra Hans Olav Eggestad Heidi Anette GrønstenSammendrag
CLIMATE: Adapating to extreme Weather in municipalities: what, how and why er et instituttprogrammet som går fra 2006-2010. Det er finansiert av Norges Forskningsråd. Bioforsk Jord og miljø skal kartlegge hvordan ekstremvær påvirker prosesser som kan føre til økt erosjon og avrenning av næringssalter som kan gi økt eutrofiering i våre ferskvannsresipienter. CICERO - Senter for klimaforskning, har koordineringsansvar for prosjektet som er et samarbeid mellom instituttene i Miljøalliansen; NIBR, NIKU, NILU, NINA, NIVA og Bioforsk Jord og miljø. Formålet med prosjektet er å øke forståelsen av og å gjelpe kommunene med å håndtere utfordringer de vil stå over for ved ekstremvær.
Forfattere
Anne-Grete Buseth BlankenbergSammendrag
In September 2000 EU agreed to implement the WFD. This led to some new perspectives in Norwegian administration. The areas of activity are watercourse/river systems, groundwater and sea-areas extending to one nautical mile outside the baseline. WFD are considered as a minimum requirement and every country are free to introduce more strict rules. The ministry of Environment are responsible for the coordination of the implementation of the Water Framework Directive in Norway. The government has delegated the responsibility to The Regional Commissioner "Fylkesmannsembetet". The first step in the WFD Implementation in Norway is to charaterize the catchment-areas and the water recipients in the nine Water regions. Based on todays situation, and the deviation from the expected natural state, the needs for and the extent of precautions will be identified to reach the environmental goals. Based on the water quality-quantity relations in the catchment areas / watershed, an action-plan will be pre-pared. The action-plan will ensure that the objectives will be fulfilled. Establishment of tar-gets and a monitoring program will be made for all the catchment areas / watershed. The tar-gets are planned to be reached within 15 Years (2015). To define a goal for water status, a water classification system are created. A GIS-tool has been made and distributed to all coun-ties for QA and input of additional regional/local information.
Forfattere
Anne-Grete Buseth Blankenberg Ketil Haarstad Anne-Kristine SøvikSammendrag
Agricultural runoff contributes with significant amounts of nitrogen (N) to rivers and lakes causing water quality problems. Constructed wetlands (CWs) in first- and second order streams reduce downstream loading of nutrients through mechanisms such as sedimentation, uptake by vegetation and microbial denitrification. (A stream with no tributaries (headwater stream) is considered a first order stream. A segment downstream of the confluence of two first order streams is a second order stream [1]). Norwegian CWs are often too small to easily achieve high N-retention. It is therefore important to improve and optimize the N-retention processes in the CWs where the CW area cannot be increased due to local restrictions. The main aim of this project was to compare N-retention in an experimental wetland including eight different types of organic and mineral CW-filters, one of which was a standard Norwegian CW (depth 0.5 m). The average total-N retention through the experimental wetland was 17 % for the period of May-September in 2003, but only 2% in the same period in 2004. Converted to mass, the retention in 2003 was 168 kg and 26 kg in 2004. Lower retention in 2004 was probably mainly caused by higher hydraulic load that year. The organic filters performed better than the mineral filters and the standard CW.
Forfattere
Anne-Grete Buseth Blankenberg Ketil Haarstad Bent C. BraskerudSammendrag
Pesticide losses to the environment are unwanted due to possible environmental and health hazards. An experimental wetland is established to study the efficiency with respect to retention of sediments, nutrients and pesticides. Pesticides were applied on an arable soil plot in the watershed. Statistical analyses were carried out on three selected pesticides; propachlor, metalaxyl and chlorfenvinfoss. All pesticides were found in the experimental wetland, with peak concenttrations shortly after spraying. In 2003 pesticide retention varied from 11% to 42% and in 2004 retention varied from 19% to 56 %. Comparing eight different wetland filters, we found that L6 and L8, with flagstones and straw, respectively, had a higher total pesticide retention than a standard Norwegian wetland (L4). When the compounds were treated separately, however, the picture was different. Statistical analyses showed that the treatments were signficantly different from zero in six of the wetlands for remowal of propachlor, for removal of metalaxyl none were significantly different, and for removal of chlorfenvinphos four treatments were significantly different. For the three compounds none of the relative treatments were significantly different from L4. Chemical properties of the pesticides could explain some of the behaviour in the watershed and in the wetland.
Forfattere
Dag-Ragnar BlystadSammendrag
Bringebær er det av bærslagene våre som er mest utsatt for virusproblemer. Det skyldes både at vi har mye villbringebær som fungerer som reservoar for virus og vektorer og at bringebær står lenge i feltet. Bringebær kan infiseres av forskjellige virus med forskjellig spredningsmåte: jordboende, nematodeoverførte virus; bladlusoverførte virus og pollenoverførte virus. Det viktigste bekjempelsestiltaket er å starte med friskt plantemateriale.
Forfattere
Anders YriSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anders YriSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anders YriSammendrag
Rapporten sammenstiller en undersøkelse av minirenseanlegg og filterbed for boliger og gråvannsrenseanlegg med biofilter for fritidshus/hytter. Bioforsk Jord og miljø har vært ansvarlig for prøvetakingen som har fore-gått i 2005, 2006 og 2007. Boliganleggene som har blitt undersøkt finnes i hovedsak i kommunene Ås og Frogn i Akershus. Anleggene har for det meste blitt tatt ut i samarbeid med saksbehandlere i disse to kommunene og representer et tilfeldig utvalg av anlegg i regionen. Undersøkte gråvannsrenseanlegg for hytter er lokalisert både i Fredrikstad, Frogn, Ås og Ringerike kommune. Selv om undersøkelsen er begrenset mht. antall anlegg som er prøvetatt, gir rapporten et grunnlag for å vurdere funksjonen til de undersøkte anleggstypene, samt om det er behov for tettere oppfølging av mindre avløpsanlegg. De 20 minirenseanleggene i undersøkelsen er hovedsakelig prøvetatt i fire omganger. Gjennomsnittlige utslippsverdier for total fosfor (tot-P) og biokjemisk oksygenforbruk målt som BOF5 ligger over de forventede utslippskonsentrasjoner dersom det forutsettes 90% rensing. Gjennomsnittet av alle fosforanalysene for minirenseanlegg gir en utslippskonsentrasjon på 1,9 mg/l, tilsvarende en rensegrad på ca 80 %. Når avvikende prøver tas ut av gjennomsnittsberegningen, ligger fosfor- og BOF5-konsentrasjonene omtrent på grenseverdien for 90 % renseevne. Det er store variasjoner i renseevnen for minirenseanleggene. For fire undersøkte filterbedanlegg, alle prøvetatt ved fire anledninger, er gjennomsnittlig utslippskonsen-trasjon av fosfor 0,9 mg/l. Dette tilsvarer en rensegrad på 90% for fosfor. For BOF5 må avvikende prøver fjernes for at gjennomsnittsverdien skal tilfredsstille grenseverdien ved 90% rensing av organisk materiale. Undersøkelsen av gråvannsrenseanlegg med biofilter omfatter prøvetaking av anlegg fra fire leverandører. Det er registrert relativt store variasjoner i målte verdier ut av anleggene. Ved fjerning av avvikende prøver, ligger gjennomsnittet av de enkelte anleggene stort sett litt over forventede utslippsverdier. Gjennom intervjuer av anleggseiere, tilbakemeldinger fra leverandører , samt feltregistreringer ble det avdekket alvorlige feil og mangler ved noen av minirensanleggene og på et av filterbedanleggene. Det ble ikke avdekket alvorlige problemer med drift eller driftsoppfølging av gråvannsrenseanleggene.
Forfattere
Guro HenselSammendrag
Egen informasjonsside for mindre avløpsanlegg på internett. Informasjonen retter seg først og fremst mot to interessegrupper; saksbehandlere for mindre avløpsanlegg i kommunene, og privatpesoner som skal etablere avløpsanlegg. Nettsiden er inndelt i følgende tre hovedtemaer: "Kommuneveildning" er info som er tilpasset saksbehandlere i kommunene. "Hvordan velge avløpsløsning" er info spesielt for utbyggere av anlegg, mens " Renseløsninger" er generell informasjon om ulike typer mindre avløpsanlegg på markedet Informasjonen som i hovedsak er utformet av Bioforsk Jord og miljø (tidligere Jordforsk) og UMB i tidligere prosjekter, er tilrettelagt og bearbeidet for internett med delfinansiering av Statens forurensningstilsyn, SFT. Bioforsk er faglig ansvarlig for innholdet å på nettstedet. Ansvarlig redaktør for sidene er Anders W. Yri ( Bioforsk).
Forfattere
Reidun PommerescheSammendrag
Foredrag for grønnsaksprodusenter og organimser i jorda. Viktige funksjoner til ulike grupper organismer. Film Masse bilder