Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Sammendrag
Mattilsynet analyserer matvarer for rester av kjemisk-syntetiske sprøytemidler, og finner årlig flere prøver med rester over og under grenseverdiene. I tillegg til ønsket effekt av midlene på ulike skadegjørere kan også uønska og skadelige bieffekter på mennesker og dyr oppstå. I økologisk landbruk brukes ikke slike midler.
Sammendrag
I et omfattende klimaprosjekt i Bioforsk undersøker vi effekten av ulike faktorer på overvintringsskader, samt frost- og istoleranse i gras. Temperatur er sannsynligvis den viktigste enkeltfaktoren, mens økning i CO2-innhold og nedbørsmengde betyr mindre. Mildvær midtvinters vil gi raskere avherding, og store fluktuasjoner i været kan gi økning i isskader enkelte steder.
Sammendrag
I følge FNs klimapanel vil økte konsentrasjoner av drivhusgasser i atmosfæren føre til en global oppvarming på mellom 1,4 og 5,8 ºC fra 1990 til 2100. Oppvarmingen medfører en økning i nedbør. Det ventes imidlertid store regionale forskjeller, og i noen områder ventes mindre nedbør. Det ventes regionale forskjeller også for endringen i frekvensen av ekstreme værforhold. Regionale klimascenarier for Norge er utarbeidet i prosjektet RegClim ved å nedskalere resultater fra flere globale modeller og utslippsscenarier. For Norge ventes en temperaturøkning på mellom 0,2 og 0,4 ºC per tiår fra perioden 1961-1990 til perioden 2071-2100, med større oppvarming i innlandet enn langs kysten, større i nord enn i syd, og i nordlige områder større oppvarming om vinteren enn sommeren. Nedbørmengde ventes å øke i alle landsdeler og alle årstider med ett unntak: Sommernedbøren ventes å avta i Sørøst-Norge. Vindscenarier for Norge er usikre, men det ventes en svak økning i frekvensen av høye vindstyrker.
Sammendrag
Klimaendringer kan føre til at flerårige ugras vokser lenger utover høsten og derved skaper større problemer i påfølgende vekstsesong. Spesielt kveke vokser langt utover høsten ved økende temperatur. Kveketilveksten økte også ved en økning i CO2-konsentrasjon. Kveke hadde høyest og åkertistel lavest frosttoleranse. Kun i åkerdylle ble frosttoleransen dårligere med et varmere klima før frysing.
Forfattere
Leiv Mortensen Hans Martin HanslinSammendrag
I 2004 startet et relativt omfattende klimaforskningsprogram i Bioforsk med en total ramme på ca. 20 millioner kroner over 5 år. I løpet av de tre årene som har gått, er det blit gjennomført en lang rekke forsøk for å belyse hva som kan skje ved en framtidig klimaendring, blant annet med høsthvete.
Sammendrag
I 2004 startet et relativt omfattende klimaforskningsprogram i Bioforsk med en total ramme på ca. 20 millioner kroner over 5 år. I løpet av de tre årene som har gått er det blitt gjennomført en lang rekke forsøk for å belyse hva som kan skje ved en framtidig klimaendring blant annet med høsthvete
Forfattere
Kåre Olav VennSammendrag
Det ventede tørrere sommerklimaet i Sørøst-Norge kan øke frekvensen av rotråte og honningsopp; dels ved økning i tørkeskader på røtter, dels ved kroneutglisning og dermed lavere forsvarsevne. Økt omfang av vinterskader kan øke omfanget av knopp- og greintørkeangrep på furu. Lengre og varmere vekstsesong vil gi mange sopper, blant andre almesykesoppen, bedre mulighet til å skade skog.
Sammendrag
Den middpatogene soppen Neozygites floridana er en viktig naturlig fiende for veksthusspinnmidden, Tetranychus urticae. Plantevernmidler, spesielt soppmidler, kan hemme denne nyttesoppen. Dette bør det tas hensyn til når en sprøyter mot soppsykdommer i jordbær og i andre kulturer hvor veksthusspinnmidden er et problematisk skadedyr. I dette studiet viser vi at soppmidlene Euparen (tolylfluanid), Teldor (fenhexamid) og Switch (cyprodinil +fludioxonil) påvirker N. floridana negativt, mens middmiddelet Mesurol (mercaptodimethur) ikke har noen effekt på denne nyttesoppen. Studiet bekrefter også at soppmiddelet Euparen dreper veksthusspinnmidd.
Sammendrag
Den middpatogene soppen Neozygites floridana er en viktig naturlig fiende for veksthusspinn - midden, Tetranychus urticae. Plantevernmidler, spesielt soppmidler, kan hemme denne nyttesoppen. Dette bør det tas hensyn til når en sprøyter mot soppsykdommer i jordbær og i andre kulturer hvor veksthusspinnmidden er et problematisk skadedyr.
Sammendrag
Kløvereng i vekstskiftet øker meitemarkaktiviteten. Etter 10 år var det høyere antall og biomasse av meitemark i et økologisk kornsystem enn i to konvensjonelle. Det var ingen forskjell i meitemarkbiomasse mellom konvensjonelt og økologisk engsystem, men det var flere meitemark i det konvensjonelle. Flest grå meitemark ble funnet, deretter rosa og stor meitemark.