Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Nils-Otto KitterødSammendrag
Hensikten med denne rapporten er å gi hydrogeologisk bakgrunnsmateriale til Bergen kommune i saksbehandlingen av det planlagte garasjeanlegget i Fløyfjellet. Basert på foreliggende informasjon er det beregnet sannsynlige effekter av en ny tunnel på vannbalansen i løsmassene ved Bryggen. Dersom vannlekkasjene i den nye tunnelen blir i samme størrelsesorden som i den eksisterende jernbanetunnelen, vil grunnvannssenkningen i løsmassene ved Bryggen bli meget beskjedne i forhold til de naturlige variasjonene i grunnvannstanden. Med de forutsetningene som er lagt inn i strømningsmodellen vil sannsynlige senkninger av grunnvannstanden bli i størrelsesorden 5 % av gjennomsnittlig naturlig grunnvannstand. Dette tilsvarer i underkant av 2 cm i forhold til gjennomsnittlig naturlig grunnvannstand nær kaikanten.
Forfattere
Eivind VangdalSammendrag
Sist sesong var det for lite eple til industrien i Norge. Dette skuldast stor auke i forbruket av eple til m.a. ferskpressa jus og liten tilgang på frukt. Dette skuldast små avlingar, men og at dyrkarane er flinkare (dyrkar berre friskkonsumkvalitet) og evt. fråsorterte eple ikkje vert leverte til fruktlagra/industrien. På kort sikt kan ein auka tilgangen på industrieple ved å utnytta det som elles vert kasta på bakken. På lengre sikt kan ein evt. satsa på eigne plantingar som vert hausta maskinelt. Dersom t.d. 20% av alt eplekonsentrat som vert nytta i Norge skal vera produsert av norske eple, må norsk epledyrking doblast.
Forfattere
Trond HofsvangSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Jorda er bosted for et utallig antall former for planter, dyr og mikrober. Disse varierer fra mikroskopiske encellede organismer til store gravende dyr. Tilsvarende som for overjordiske miljøer, er det godt definerte næringskjeder og konkurranse om overlevelse i jordmiljøet. Ulike samspill i jordøkosystemet kan både fremme og redusere forekomsten av skadedyr (insekter og midd) som er tilknyttet jord. Skadedyr tilknyttet jorda har derfor også naturlige fiender blant jordorganismene, men også skadedyr som bare tilfeldigvis kommer i kontakt med jorda, ved at de for eksempel ramler ned fra planta de lever på, kan bli spist av predatorer ("rovdyr") eller bli infisert av mikroorganismer som finnes på jorda.
Forfattere
Finn G. AndersenSammendrag
I kapittel 2 blir det foretatt en del teoretiske betraktninger angående skatt. Det tradisjonelle og fortsatt mest viktige formålet med å kreve inn skatter og avgifter i et land er å skaffe midler til den offentlige virksomheten i landet. I tillegg til dette provenykravet skal et velutviklet skatte- og avgiftssystem være rettferdig og være med på å jevne ut inntekter og levekår etter skatt for ulike befolkningsgrupper samt å bidra til en mest effektiv ressursutnyttelse Før skattereformen 1992 var skattesystemet i Norge tilsynelatende formelt mer sosialt innrettet med en sterk progresjon slik at høye inntekter ble beskattet langt sterkere enn lavere inntekter. Skattereformen 1992 senket progresjonen, men gjorde skattegrunnlaget samtidig vesentlig bredere med færre fradragsordninger ved skatteberegningen. Dette førte til at skattesystemet ble mer reelt sosialt innrettet. Den nye skattereformen fra 2005–2006 har beholdt hovedtrekkene i skattereformen 1992 med et bredt skattegrunnlag og relativt lav progresjon. Norge er et langstrakt land med store geografiske variasjoner og store områder med spredt bosetning. Det er derfor viktig med en god og omfattende distriktspolitikk som blant annet må omfatte skatte- og avgiftstiltak. Det viktigste skatteincitamentet for næringslivet og bosetningen i distriktene, er den geografisk differensierte arbeidsgiveravgiften. […]
Forfattere
Mona RingnesSammendrag
Spadeprøve, jordprofil og lokalklima gir mye informasjon om forhold for plantevekst og næringsomsetning nyttig for vekstskifteplanlegging. I jordblokka og jordprofilen kan en iaktta jordstruktur, rotutvikling, eventuelle soner røttene unngår, spor etter meitemark og andre dyr, farge og størrelse på Rhizobium-knoller, rester av nedpløyd plantemateriale, plogsåler med mer.
Forfattere
Agnar KvalbeinSammendrag
Jord og vekstmedier, oppbygging av naturgressbaner, dreneringsevne, organisk materiale, mekanisk vedlikehold og renovering.
Sammendrag
Kystlyngheiane er i dag sterkt trua. Dei største utfordringane skriv seg frå gjengroing på grunn av opphøyr av tradisjonell bruk som beiting og sviing. Sviing kan oppfattast som ei dramatisk skjøtselsform som fjernar all vegetasjon. Dette studiet syner at vegetasjonen regenererer raskt, og etter tre år er røsslyng (Calluna vulgaris) på ny den dominerande arten.
Forfattere
Liv Guri Velle Liv NilsenSammendrag
Kystlyngheiane er i dag sterkt trua. Dei største utfordringane skriv seg frå gjengroing på grunn av opphøyr av tradisjonell bruk som beite og sviing.
Sammendrag
Målsetningen med prosjektet var å utarbeide en skjøtselsplan for Møllstunet og omkringliggende områder i Geiranger. Landskapet omkring Møllstunet ved den nasjonale turistveien til Geiranger er i ferd med å gro igjen, og planen gir anbefalninger om konkrete tiltak som skal bidra til å ivareta det åpne landskapet, det biologiske mangfoldet og opplevelseskvaliteter knyttet til kulturminnene i området.