Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2008

Sammendrag

Intervju med engvekstforedleren Petter Marum i planteforedlingsselskapet Graminor. Marum har i 30 år arbeidet med å forbedre egenskapene til norske gras- og kløversorter, både med hensyn til overvintringsevne, fôrkvalitet og frøavlsegenskaper, til beste for det norske landbruket. Leif bladfaks, Lara strandrør, Leirin engkvein og Lea rødkløver er noen av sortene som han i årenes løp har vært med å foredle fram.

Sammendrag

Markedet for økologiske produkter vil stige markant i tida framover, mer areal kan legges om til økologisk, og økologisk landbruk kan i framtida bidra mer til miljøforbedringer, klimainnsats, distriktsutvikling og grønn økonomisk vekst i Danmark. Dette er konklusjonen i en nylig utgitt analyse av økologisk sektor i Danmark.

Sammendrag

We present the number of farmers entering and opting out of organic farming in recent years; the farmers" reasons for opting out; and some of the farm characteristics. The work is a part of the research project "Reasons for opting out of certified organic production in Norway" (2007-08), funded by the Research Council of Norway and the Agricultural Agreement Fund.

Sammendrag

Det vert gjort greie for oppnådde avlingar og avlingskvalitet gjennom fire år i eit økologisk vekstskifte. Resultata er lagde til grunn for ein diskusjon om høveleg avdråttsnivå og dyretal på eit mjølkeproduksjonsbruk der målsetjinga er å vere sjølvforsynt med fôr. På det gitte naturgrunnlaget såg det ut til å vere muleg å produsere 500-600 kg mølk per dekar og år.

Til dokument

Sammendrag

I denne rapporten presenteres resultater fra to feltforsøk i korn, anlagt på leirjord våren 2007, med tilførsel av tre typer avløpsslam (FREVAR, VEAS, TAU), husdyrgjødsel og mineralgjødsel. Formålet var å undersøke den potensielle miljøeffekten av å tilføre slam til jordbruksarealer. FREVAR og TAU bruker jernsalter til felling, mens VEAS bruker en blanding av jern- og aluminiumsalter. VEAS tilsetter hydratkalk (Ca(OH)2), mens TAU tilsetter brent kalk som hygieniseringsmetode. Sammenlignet med jord som fikk kun mineralgjødsel, ble aggregatstabiliteten signifikant bedre ved tilførsel av slam fra TAU og VEAS. Det ser ut til at det var kalkeffekten av TAU- og VEAS-slammet som hadde størst betydning for utslaget på aggregatstabiliteten. Det var en tendens til at tilførsel av organiske gjødselslag ga større rotmengde og mer bioporer. Det ble tilført 29,6, 26,6 og 13,6 kg P/daa med henholdsvis VEAS-, FREVAR- og TAU-slam. Kalkbehandling av slammet ser ut til å bedre tilgjengeligheten av fosforet. VEAS slammet ga en svært stor økning i jordas innhold av lett tilgjengelig P (P-AL) på begge lokalitetene (+16 P-AL enheter på Ås, +15 P-AL enheter i Hobøl). TAU slammet ga en økning i jordas P-AL tall (+5 P-AL enheter i Ås, +6 P-AL enheter i Hobøl). Vannløselig P ble påvirket av behandlingene i mye mindre grad enn P-AL. VEAS slammet ga en betydelig økning i vannløselig P i Hobøl, men mye mindre i Ås. FREVAR slammet ga noe nedgang i vannløselig P på begge felt, noe som trolig skyldes et høyt jerninnhold i FREVAR slammet. Tilførsel av slam ga økt avling i forhold til leddet som fikk bare mineralgjødsel. Avlingsøkningen var størst på feltet i Hobøl, som hadde dårligst jordstruktur. På feltet i Ås var det bare leddet med VEAS slam som ga signifikant større avling enn leddet med mineralgjødsel. Avlingsøkningen kan delvis tilskrives en nedbørrik vekstsesong hvor mineralnitrogen sannsynligvis har vært utsatt for utvasking, slik at gjødselslag som gir fra seg nitrogen gradvis vil hevde seg positivt.

Sammendrag

Avløpsslam inneholder betydelige mengder næringsstoffer og organisk materiale. Fosfor i avløpsslam regnes som lite plantetilgjengelig på grunn av binding til fellingskjemikalier. I en ny rapport fra Bioforsk kommer det klart fram at fosforet i kalkbehandlede slamtyper har gitt stor økning i jordas innhold av plantetilgjengelig fosfor, målt som P-AL, mens ukalket slam påvirket jordas P-AL tall i liten grad. Kalket slam fungerer i tillegg som kalkingsmiddel og gir mer stabil jordstruktur.

Sammendrag

A major concern regarding use of velvet bentgrass (Agrostis canina L.) in Scandinavia is whether the current cultivars have sufficient winter hardiness. The objective of this study was to compare the tolerance of the four velvet bentgrass cultivars "Avalon", "Greenwich", "Legendary" and "Villa" to various types of winter stress with that of creeping bentgrass (Agrostis stolonifera L. ) "Penn A-4" under controlled conditions.  To evaluate tolerance to freezing temperatures, unhardened and hardened plants were frozen at ar rate of 2°C per hour to -6, -9, -12 and -15°C. On average for two hardening conditions, all velvet bentgrass cultivars survived freezing marginally, but significantly better than `Penn A-4" (Table 1). Hardened plants had almost five times higher turf coverage than unhardened plants. Most plants survived freezing to -6°C, but hardly to -9°C, and not to -12°C and -15°C. A significant cultivar x hardening interaction indicated that `Greenwich" had higher freezing tolerance then the other cultivars only in the unhardened state To test tolerance to ice cover, snow cover and/or pink snow mould, unhardened and hardened plants were either unsprayed or sprayed with a mycelial suspension of Microdochium nivale and then incubated for 6 or 12 weeks in darkness at 0.5-1.0°C, either uncovered or enclosed in air-tight vacuum bags (simulating anaerobic conditions under ice cover), or covered with a sheet of wet cotton and wrapped in plastic (simulating snow cover). As a main effect, `Penn A-4" survived these winter conditions better than the velvet bentgrass cultivars. Among the velvet bentgrasses, winter survival of `Avalon" was inferior to that of `Villa", `Legendary" and `Greenwich". Better survival of `Penn A-4" was primarily due to better tolerance to M. nivale (Figure 2), not to ice or snow cover.

Sammendrag

I verdensmålestokk er potetcystenematoder (PCN) (Globodera spp.) Kjent som alvorlige skadegjørere på potet. Nematodenes sterke spesialisering til potet som vertsplante har ført til en overlevelsesevne i jord som er stor utfordring for potetdyrkingen. Virulente populasjoner som kan oppformeres på resistent potet er en annen grunn for bekymring. Både den gule arten (yPCN) G. rostochiensis og den hvite arten (wPCN) G.pallida er klassifisert som karanteneskadegjørere og er regulert i Matloven. Bekjempelse av ikke virulent (yPCN) bygger på vekstskifte med resistent potet, ikke-vertsplanter og mottakelig potet. Bekjempelse av wPCN gjøres i dag ved at infiserte bruksenheter legges i karantene i 40 år med dyrkingsforbud for vertsplanter og annen aktivitet som risikere å sprede nematoden.