Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Jens KøhlerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Innlegg på Plantemøtet 2008.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Jordarbeiding (pløying og harving) og prosesser som generelt fremmer partikkeltransport er av avgjørende betydning for transport av partikkelbundne plantevernmidler. Drensavrenning kan være en dominerende transportvei for partikler og partikkelbundne plantevernmidler.
Sammendrag
Fredrikstad kommune har både gjennom sporadisk og mer systematisk overvåking av vannkvaliteten avdekket at det er dårlig tilstand i mange av de små nedbørfeltene i kommunen. I denne rapporten er det laget et teoretisk basert forurensingsregnskap (tilførselsberegninger) av fosfor fra kildene jordbruk, avløp og naturlig bakgrunnsavrenning. Nedbørfeltene i Fredrikstad ligger sin helhet under marin grense. Prøvetaking i småbekkene i Fredrikstad gir et ganske entydig bilde av betydelig næringssalttilførsler. […]
Forfattere
Heidi Anette Grønsten Rut SkjevdalSammendrag
Jordbruksarealer som jordarbeides om høsten kan være utsatt for overflateavrenning og erosjon med tap av jord og næringsstoffer til vassdrag. Et veletablert plantedekke kan beskytte mot erosjon. En del forsøk og overvåkingsresultater har imidlertid avdekket stor erosjon fra høstkornareal som er pløyd før tilsåing. Interessen for høstkorndyrking har vært økende og gitt behov for å undersøke hvordan redusert jordarbeiding påvirker erosjonstapene. Prosjektet "Effekter av tradisjonell jordarbeiding, høstharving, og direktesåing av høstkorn på erosjon og avrenning av næringsstoffer" ble finansiert av Statens landbruksforvaltning (SLF) i perioden 2002-2007. Formålet var å måle hvordan de ulike jordarbeidingsmetodene til høstkorn påvirket avrenningsmengder, erosjon og fosfortap ved episodestudier gjennom ulike sesonger. Bakkegård et al . (2005, 2007) undersøkte i samme periode de dyrkingsmessige og praktiske konsekvensene av de ulike jordarbeidingsmetodene som en del av prosjektet "Kostnadseffektiv høstkorndyrking uten pløying på erosjonsutsatt jord". Forsøksringen SørØst og Det Kgl. Selskap for Norges Vel utførte det praktiske arbeidet med ruteforsøk og avrenningsmålinger. Høstkorn som var pløyd og harvet før såing om høsten ikke ga noe bedre erosjonsbeskyttelse enn tradisjonell høstpløying til vårkorn. I noen tilfeller var jordtapet også høyere ved høstpløyd høstkorn. 84 % av jordtapet fra høstpløyd høstkorn skjedde i perioden september til februar. Redusert jordarbeiding med lett høstharving eller direktesåing reduserte jord og næringsstofftapet betydelig Resultatene viste at høstkorn som var pløyd og harvet før såing om høsten ikke ga noe bedre erosjonsbeskyttelse enn tradisjonell høstpløying til vårkorn . I noen tilfeller var jordtapet også høyere ved høstpløyd høstkorn. 84 % av jordtapet fra høstpløyd høstkorn skjedde i perioden september til februar. Redusert jordarbeiding med lett høstharving eller direktesåing reduserte jord og næringsstofftapet betydelig.
Sammendrag
Arealer med høstkorn som jordarbeides før tilsåing er mer erosjonsutsatt ved avrenningsepisoder om høsten og gjennom vinterperioden. Redusert jordarbeiding som lett høstharving eller direktesåing reduserte jordtapene fra høstkornareal betydelig.
Forfattere
Lillian ØygardenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Heidi Anette Grønsten Rut SkjevdalSammendrag
Jordbruksarealer som jordarbeides om høsten kan være utsatt for overflateavrenning og erosjon med tap av jord og næringsstoffer til vassdrag. Et veletablert plantedekke kan beskytte mot erosjon. En del forsøk og overvåkingsresultater, bla. gjennom Program for jord og vannovervåking i landbruket (JOVA) (Øygarden et al. 2003), har imidlertid avdekket stor erosjon fra høstkornareal som er pløyd før tilsåing. Interessen for høstkorndyrking har vært økende og gitt behov for å undersøke hvordan redusert jordarbeiding påvirker erosjonstapene. Prosjektet "Effekter av tradisjonell jordarbeiding, høstharving, og direktesåing av høstkorn på erosjon og avrenning av næringsstoffer" ble finansiert av Statens landbruksforvaltning (SLF) i perioden 2002-2007. Formålet var å måle hvordan de ulike jordarbeidingsmetodene til høstkorn påvirket avrenningsmengder, erosjon og fosfortap ved episodestudier gjennom ulike sesonger. Bakkegård et al . (2005, 2007) undersøkte i samme periode de dyrkingsmessige og praktiske konsekvensene av de ulike jordarbeidingsmetodene som en del av prosjektet "Kostnadseffektiv høstkorndyrking uten pløying på erosjonsutsatt jord". Forsøksringen SørØst og Det Kgl. Selskap for Norges Vel utførte det praktiske arbeidet med ruteforsøk og avrenningsmålinger. I perioden høsten 2002 " våren 2007 ble det gjennomført avrenningsmålinger fra ruteforsøk på Hellerud (figur 1) i Akershus og Øsaker i Østfold. Høstkorn som var pløyd og harvet før såing om høsten ikke ga noe bedre erosjonsbeskyttelse enn tradisjonell høstpløying til vårkorn. I noen tilfeller var jordtapet også høyere ved høstpløyd høstkorn. 84 % av jordtapet fra høstpløyd høstkorn skjedde i perioden september til februar. Redusert jordarbeiding med lett høstharving eller direktesåing reduserte jord og næringsstofftapet betydelig Resultatene viste at høstkorn som var pløyd og harvet før såing om høsten ikke ga noe bedre erosjonsbeskyttelse enn tradisjonell høstpløying til vårkorn . I noen tilfeller var jordtapet også høyere ved høstpløyd høstkorn. 84 % av jordtapet fra høstpløyd høstkorn skjedde i perioden september til februar. Redusert jordarbeiding med lett høstharving eller direktesåing reduserte jord og næringsstofftapet betydelig.
Forfattere
Ove BergersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag