Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Halvor Solheim Iben Margarethe ThomsenSammendrag
I de siste 10-15 årene er Ask (Fraxinus excelsior) blitt rammet av en virussjukdom som har spredd seg fra Polen til nærliggende områder. Både Sverige og Danmark er rammet, og Norge kan står for tur.
Forfattere
Tor Håkon SivertsenSammendrag
There exist several very complicated mechanistic crop growth models, like SUCROS, CERES etc. These models are constructed by modeling quantitatively physiological processes in relation to environment. Some of these models have been used for predictions and consequences of global change.The model CERES, a model for cereal crops, is delivered by IBSNAT, The International Benchmark Sites Network for Agrotechnical Transfer, University of Hawai, Honolulu. This model contains output parameters of yield, biomass, phenological phases, soil water content etc. The input data are parameters describing the soil physics, the varieties of the cereal crop, and the weather. In addition management of fertilization and management of pests and diseases may be consideredThe input weather data of interest for the present discussion are simulations, scenarios, of future climatic conditions in different countries and different regions in Europe. The type of crop production basically connected to the model CERES are technically advanced commercial production of cereals on the large agricultural scale. The outcome of any study containing this model in the present shape, will be the limits of this type of agricultural production connected to quantitative scenarios of the future climate in the different regions of Europe.How should one attach the concepts of sustainable agriculture and global change to crop growth modeling?How should crop growth modeling be connected to sustainable farming systems and the challenges of globalchange.Has anyone tried to use crop growth models in a context of production, storage, distribution, consumption, and the treatment of waste connected to crop production.Several ecological systems of nature contain recycling of minerals and waste products. Has anyone tried to combine crop growth models to such ecological systems?How should the temporal and spatial scope of mechanistic crop growth models be evaluated and discussed?
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Artikkelen gir bakgrunnen for og ønsker den nye frøavlsringlederen i Telemark velkommen.
Forfattere
Christian Uhlig Bernhard Kratutzer Wilhelm Graiss Albin BlaschkaSammendrag
Though revegetation material and methods getting progressively standardized throughout Europe comparable little attention is paid to assess long-term effects of revegetation efforts. One obvious reason, beside others, is the in general short-time character of the majority of the research projects. Other possible reasons may include an insufficient documentation of earlier applied materials and methods and deficiencies in recording site-specific key factors. The generally individual developed evaluation methods and procedures make it often difficult, if not impossible, to compare study sites in time and space. Thus, the aim of this paper is to suggest the development of a commonly applicable evaluation scheme for the assessment of revegetation efforts. Beside the need for a detailed documentation of the original site-specific conditions and the applied materials and methods, the here proposed scheme includes a concise qualitative and quantitative assessment of a) general soil properties, b) soil erosion, c) soil erosion control mats and mulching material, e) plant growth and development and d) post management efforts.
Forfattere
Leif Sundheim May Bente Brurberg Trond Hofsvang Christer Magnusson Trond Rafoss Brita Toppe Anne Marte Tronsmo Bjørn ØklandSammendrag
The main Avena species that are important weeds of cereal and arable crops include A. fatua L., A. sterilis and A. barbata Pott. All three species have an abscission scar on the grains. A risk assessment of A. fatua L. as an indirect pest in Norway is given in a separate document. For both A. sterilis ssp. macrocarpa and ssp. maxima, and for A. barbata Pott, the potential for entry and establishment in Norway is considered as very low. A. sterilis ssp. ludoviciana (winter wild oats) has a moderate potential for establishment in Norway. The suitability of the environment for A. sterilis ssp. ludoviciana was therefore investigated: Our assessment of the probability of establishment indicates that the climate is not favourable for establishment of A. sterilis ssp. ludoviciana in Norway. A. sterilis ssp. ludoviciana is a problem in southern Europe and central southern England and is mainly a weed in winter cereals. While it is highly likely that the probability of establishment of A. sterilis ssp. ludoviciana has increased in Norway in recent years due to climate change and consequent changes in cultural practices, its probability of establishment in Norway is still low and it is therefore not likely that it will become a weed in Norway under current conditions. However, if the future climate of the PRA area changes, so that winter conditions become similar to conditions in southern England, while the acreage of winter cereal continues to grow, A. sterilis ssp. ludoviciana could become a weed in Norway. A. sterilis ssp. ludoviciana is not present in Denmark where winter cereals are much more widely cultivated, and the climate is more favourable than in Norway. One would therefore expect the weed to establish in Denmark before it will become a problem in Norway
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jakob Utgård Ivar PettersenSammendrag
Dei fleste jordbruksråvarene på verdsmarknaden har auka mykje i pris i 2007. Auken har fortsett inn i 2008. For korn, oljar og meieriprodukt har prisaukane vore store, mellom 50 og 200 %. Prisane på kjøt har auka lite, og prisen på sukker gjekk ned i 2007. Forsøk på å forklare auken, og å trekkje konklusjonar for framtida, må tolkast med varsemd. Faktagrunnlaget er usikkert og større arbeid er naudsynt for å forstå metodane. Litteraturen vi har oppsummert peikar på nokre klare forklaringsfaktorar til prisaukane: Aukande folketal, økonomisk vekst og urbanisering er viktige forhold som påverkar etterspørselen for jordbruksråvarer gradvis over tid. Desse faktorane kan vanskeleg aleine ha gitt dei store prisaukane på kort tid. Den økonomiske veksten har vore uvanleg stor dei siste åra, men fekk langt seinare innflytelse på matråvarer enn på andre råvaresektorar. Den nye drivkrafta er bruken av jordbruksråvarer til produksjon av biodrivstoff. Biodrivstoff har påverka marknadane for sukker, mais og oljevekstar, men indirekte også alle jordbruksprodukt gjennom auka konkurranse om areala og ved at energivekstane nyttast i kjøtproduksjon. Marknadane for jordbruksprodukt har dermed vorte tettare bundne saman med marknadane for energi, og oljeprisen har vore høg dei siste to åra. Saman med enkelte avlingssviktar og små lager har ein fått ein situasjon med oppheita marknader der sjølv små endringar i forventa avlingar har fått store prisutslag. […]
Forfattere
Guro HenselSammendrag
Oppsummering av innhold i utslipp fra spredt bebyggelse. Oversikt over definisjoner på utslipps-områder definert i ny avløpsforskrift og krav til utslipp til normalt og følsomt område. Kort presentasjon av mindre avløpsanlegg som kan være aktuelle ved utslipp til normale og følsomme områder (90% rensing på fosfor og organisk materiale). Kort om kostnadseffektivitet ved oppgradering av separate avløpsanlegg. Generelt vedrørende dokumentasjonskrav, samt drift og vedlikehold av separate avløpsanlegg. Kort informasjon om infosiden avlop.no
Forfattere
Jens KøhlerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Guro HenselSammendrag
Gjennomgang av prosessen i forhold til avløpsplanlegging i hyttefelt. Krav til kommune, grunneier og prosjekterende.