Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Forfattere
Trygve S. Aamlid Tatsiana Espevig Bjørn Molteberg Arne Tronsmo Ole Martin Eklo Ingerd Skow Hofgaard Gro Hege Ludvigsen Marit AlmvikSammendrag
Take-all patch (Gaeumannomyces graminis) and snow mould (Microdochium nivale and Typhula spp.) are common diseases on sand-based golf greens. Our objectives were (1) to study potential suppression of these diseases on new greens by inclusion of 20 % (v/v) garden compost ‘Green Mix" (GM) in the otherwise straight sand (SS) root zones; (2) to study efficacy against these diseases and leaching potential of fungicides approved for turfgrass use in Norway; and (3) to evaluate if repeated use of fungicide has any effect on microbial numbers in USGA root zones. Prochloraz (0.45 kg a.i. ha-1), azoxystobin + propiconazole, (0.200 + 0.125 kg a.i. ha-1), or trifloxystobin + propiconazole (0.1875 + 125 kg a.i. ha-1) were applied for two consecutive years on two experimental greens, one including field lysimeters with either SS or GM root zones. Iprodione (2.250 kg a.i.ha-1) was applied only outside the lysimeter facility. None of the fungicides had any significant effect on take-all at the applied rates. Azoxystobin + propiconazole and trifloxystrobin + propiconazole were more efficient than prochloraz and iprodione in controlling snow mould. Leaching from SS root zones increased in the order trifloxystrobin< prochloraz
Forfattere
Hans Martin Hanslin Trygve S. AamlidSammendrag
An absolute condition for high-quality golf courses and athletic fields is an adequate fertilizer programme. Many organic fertilizers, some of them also containing biostimulants, are on the market. Our objective was to evaluate some of these products under Scandinavian climate conditions. The fertilizers / biostimulants Gro-Power®, Turf Food, Golf Algin, Bio Kombi, MaxicropTM and FlexTM were compared with Arena® mineral fertilizer (control) on a USGA green in 2005 (grow-in year) and 2006; and the products Golf Algin, ProGreen, Activo and FlexTM were compared with Fullgjødsel® mineral fertilizer (control) on a sand-based football pitch in the same years. Within each experiment, all treatments received the same amount of nitrogen (N) rate per year (2.5/1.7 kg N (100 m2)-1 on the golf green and 3.0/2.8 kg N (100 m2)-1 on the pitch in 2005/2006, respectively. Inputs of other nutrients varied depending on product tested. In 2005, products were applied at two or four week intervals according to their label, but in 2006, all products were applied at biweekly intervals. On average for the two year experimental period, none of the organic fertilizers / biostimulants caused significant improvements in turfgrass overall impression compared with the control mineral fertilizer treatments. Turf Food and ProGreen enhanced turfgrass grow-in on the green and pitch, respectively, but when used as maintenance fertilizer, Turf Food, Golf Algin, Bio Kombi and Flex produced turf of significantly less quality than the the control. Disadvantages of the test products were most conspicuous in spring when N release was restricted due to low soil temperatures and in autumn when the products resulted in significantly more diseases than the mineral fertilizer control. The only product that resulted in significantly better turfgrass colour and tended to give higher overall impression than the control was the humic acid based Gro-Power® when combined with Arena® at two week intervals; however, the inclusion of Gro-Power® products also increased fertilizer costs by 72% in the grow-in year and 124% in the subsequent year. In conclusion, light and frequent applications of mineral fertilizer should always form the nutritional basis for sand-based greens and football pitches in Scandinavia. Certain organic fertilizers and biostimulants may become useful supplements for turfgrass grow-in and as maintenance fertilizers during the warmest summer period.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Vi har gjennomført forsøk med vekstregulering og soppsprøyting til sauesvingel i to år, ett med normale vekstforhold på forsommeren og ett med kraftig forsommertørke. Selv om det legges størst vekt på det "normale" året 2007, gir resultatene ikke grunnlag for å tilrå verken vekstregulering eller soppsprøyting. Argumenter som taler for dette er (1) at sauesvingelen utvikler seg raskt fra våren og er treskeklar allerede i første halvdel av juli, noe som gir liten fare for at sopp skal rekke å gjøre stor skade; (2) at sauesvingelen er småvokst og lite utsatt for legde, og (3) at sauesvingelen har et grunt rotsystem som ser ut til å være følsomt for vekstregulering i år med forsommertørke.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Arild AndersenSammendrag
To års resultater i Norsk frøavlerlags forskingsprosjekt "Bekjemping av skadedyr ved frøavl av rødkløver" viser stor årsvariasjon i forekomsten av kløvergnager (Hypera nigrirostris) og tre ulike arter rødkløversnutebiller(Apion sp.). Ved siden av mye bedre pollineringsforhold er særlig forekomsten av kløvergnager med å forklare hvorfor gjennomsnittlig frøavling av rødkløver var tre ganger så stor i 2008 som i 2007. I Mjøsbygdene finnes lite eller ikke kløvergnager, men ellers viser funn i vannfeller at dette skadeinsektet kan angripe rødkløver allerede ved begynnende strekningsvekst i siste halvdel av mai. Foreløpige resultater fra småskalaforsøk i 2008 tyder på at det på dette tidspunktet er sikrere å sprøyte med neonikotinoidet Biscaya, som har god dybde- og langtidsvirkning, enn med pyretroider som Fastac og Karate. Overfor Mattilsynet vil vi derfor anbefale at frøeng av kløver tas med på etiketten til Biscaya. I 2008 var imidlertid gjentatt insektsprøyting lønnsomt bare i halvparten av kløverfrøengene som ble behandla, og det gjenstår å se om dette er annerledes i år med større insektangrep og ved bruk av Biscaya istedenfor Fastac ved første sprøyting. Målet må være å komme fram til skadeterskler, slik at vi unngår rutinemessig insektsprøyting der dette ikke er nødvendig.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Arild AndersenSammendrag
To års resultater i Norsk frøavlerlags forskingsprosjekt "Bekjemping av skadedyr ved frøavl av rødkløver" viser stor årsvariasjon i forekomsten av kløvergnager (Hypera nigrirostris) og tre ulike arter rødkløversnutebiller(Apion sp.). Ved siden av mye bedre pollineringsforhold er særlig forekomsten av kløvergnager med å forklare hvorfor gjennomsnittlig frøavling av rødkløver var tre ganger så stor i 2008 som i 2007. I Mjøsbygdene finnes lite eller ikke kløvergnager, men ellers viser funn i vannfeller at dette skadeinsektet kan angripe rødkløver allerede ved begynnende strekningsvekst i siste halvdel av mai. Foreløpige resultater fra småskalaforsøk i 2008 tyder på at det på dette tidspunktet er sikrere å sprøyte med neonikotinoidet Biscaya, som har god dybde- og langtidsvirkning, enn med pyretroider som Fastac og Karate. Overfor Mattilsynet vil vi derfor anbefale at frøeng av kløver tas med på etiketten til Biscaya. I 2008 var imidlertid gjentatt insektsprøyting lønnsomt bare i halvparten av kløverfrøengene som ble behandla, og det gjenstår å se om dette er annerledes i år med større insektangrep og ved bruk av Biscaya istedenfor Fastac ved første sprøyting. Målet må være å komme fram til skadeterskler, slik at vi unngår rutinemessig insektsprøyting der dette ikke er nødvendig.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Arild AndersenSammendrag
To års resultater i Norsk frøavlerlags forskingsprosjekt "Bekjemping av skadedyr ved frøavl av rødkløver" viser stor årsvariasjon i forekomsten av kløvergnager (Hypera nigrirostris) og tre ulike arter rødkløversnutebiller(Apion sp.). Ved siden av mye bedre pollineringsforhold er særlig forekomsten av kløvergnager med å forklare hvorfor gjennomsnittlig frøavling av rødkløver var tre ganger så stor i 2008 som i 2007. I Mjøsbygdene finnes lite eller ikke kløvergnager, men ellers viser funn i vannfeller at dette skadeinsektet kan angripe rødkløver allerede ved begynnende strekningsvekst i siste halvdel av mai. Foreløpige resultater fra småskalaforsøk i 2008 tyder på at det på dette tidspunktet er sikrere å sprøyte med neonikotinoidet Biscaya, som har god dybde- og langtidsvirkning, enn med pyretroider som Fastac og Karate. Overfor Mattilsynet vil vi derfor anbefale at frøeng av kløver tas med på etiketten til Biscaya. I 2008 var imidlertid gjentatt insektsprøyting lønnsomt bare i halvparten av kløverfrøengene som ble behandla, og det gjenstår å se om dette er annerledes i år med større insektangrep og ved bruk av Biscaya istedenfor Fastac ved første sprøyting. Målet må være å komme fram til skadeterskler, slik at vi unngår rutinemessig insektsprøyting der dette ikke er nødvendig.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Like etter nyttår leverte Bioforsk og det finske forskingssintituttet MTT sin endelige rapport fra to års utprøving av Primo MAXX på golfbaner i Norge og Finland. Rapporten anbefaler godkjenning og foreslår doser og sprøyteintervall for greener, fairwayer og rough-arealer. Syngenta arbeider nå med formelle søknader til myndigheten i Norge, Sverige og Finland om godkjenning av preparatet, men for Norges vedkommende er det er tvilsomt om Mattilsynet rekker å behandle søknaden innen vekstsesongen 2009.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Etter en lang vinter ønsker de fleste golfere å starte spillesesongen tidligst mulig. Derfor er greenkeeperens viktigste bud å unngå vinterskader. Men selv på baner uten vinterskader avhenger utseendet av greener og fairwayer tidlig i sesongen av hvilken grasart som er brukt. Ei grønn og fin gressmatte ved snøsmelting kan by på overraskelser et par uker seinere.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Andre amerikanske universiteter vil sannsynligvis protestere, men jeg tør likevel hevde at Rutgers University i New Jersey, ca 5 mil sørvest for New York City, har verdens mest omfattende forskingsprogram på gras til grøntanlegg. Den 4. og 5. august 2009 var Tanja Espevig og undertegnede med på de årlige feltdagene til denne forskingsinstitusjonen, den første dagen sammen med ca 350 greenkeepere, og den andre dagen sammen om lag like mange anleggsgartnere, banemestre og ferdigplenprodusenter. Artikkelen gir noen inntrykk fra disse dagene.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
I forbindelse med et oppdrag i Tsjekkia ble jeg i september invitert til å besøke det østerrikske ferdigplenfirmaet "Richter Rasen" (Rasen er det tyske ordet for plen). Firmaet har hovedkontor like utenfor Wien, men mesteparten av produksjonen foregår i dag i Slovakia, der arbeidskraften er billigere og jorda mer egnet for ferdigplenproduksjon. De nåværende eiere, Hermann og Alexander Richter, er ikke så lite stolte over å være henholdsvis tredje og fjerde generasjon i bransjen. Like stolte er de over å ha levert ferdiggress til prestisjetunge fotballklubber som Juventus og Dynamo Kiev.