Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2009

Sammendrag

Resultat frå dei siste sortsforsøka i jordbær er presenterte med vurderingar av sortane. Florence er ein sein sort som har kome ein del i dyrking siste åra. Den norske sorten Frida modnar om lag som Korona og er også ein av dei nye sortane som ser ut for å verta ein nyttig sort. Den nyaste norske sorten er Blink som særleg ser ut å høva for industrien, men han smakar også så godt at han kanskje også kan vera interessant som spisebær. 

Sammendrag

Det vert stilt mange krav til nye jordbærsortar. Dei viktigaste er avling, smak, bærstorleik, resistens mot skadegjerarar og modningstid. Jordbærsesongen er svært kort, og vi treng både betre tidlege og seine sortar. I tillegg til dei vanlege sortane, vert interessante sortar med svært lang blomstring- og haustetid prøvde.

Sammendrag

Antall sjukdommer på planter i grøntanlegg her i landet øker hvert år. Ramorum-greinvisning i rhododendron, askeskotsjuke og flere nye mjøldoggarter er noen av de som har rammet våre hager og parker i det siste.

Sammendrag

Eutrofieringsproblemene i vassdrag i landbruksområder krever nytenking med hensyn på tiltak for å redusere fosfortilførslene fra jordbruksarealene. Bioforsk har i 2006-2007 etablert tre pilotanlegg der nye renseløsninger prøves ut; leca-filter i utløp av fangdam, underjordisk leca-filter i drenssystem og sedimentasjonsdam rundt kumnedløp (kumdam).

Sammendrag

I Kraksletta sankelag har Bioforsk i samarbeid med Helsetjeneste for sau og Statens naturoppsyn gått inn med en tiltakspakke for å redusere totaltapene av sau og lam på beite. Tiltak har vært helse- velferdsvurdering på besetningsbasis, fôringsrådgiving, bestandsregistreringer av rovvilt, beitetaksering, kartlegging av mikromineralstatus, uttak av rødrev og utdanning av kadaversøkende hunder. Tapene er forventet å gå ned over tid.