Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Forfattere
Chen He Bent Egberg MikkelsenSammendrag
In order to prevent children and young people from becoming obese, healthier eating patterns are urgent. Organic school meals may be an effective strategy to provide healthy food to children. The purpose of this study was to take a closer look into the current status of organic school meal systems in Denmark, by conducting a case study of three municipalities in the Zealand region that have the most developed models for school meals service in this country. These municipalities have for some years introduced organic food for sale in their primary schools, with three quite different approaches. Copenhagen has established a large central kitchen, producing partly organic food that is heated and sold in tuck shops at the schools. Roskilde cooperates with an organic catering company, delivering food to be sold in school canteens. Gladsaxe has part-time employed staff preparing and selling food at each school, and these people are educated about organic food by a municipal coordinator. Based on interviews with key informants in the three municipalities, the report describes the involved actors, interactions among actors, and barriers and future plans regarding an increased consumption of organic food in school meals. Similarities and differences between the municipalities are discussed. The main challenges for an increased consumption of organic food in schools are related to lack of infrastructure in the schools such as kitchens and dining halls, and that the school meal systems developed so far are not well rooted among the pupils, teachers, other school staff and the parents.
Forfattere
Jessica Stäb Espen Govasmark Bertram Kuch Jörg MetzgerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Foredraget viser resultater fra STERF-prosjektet "BERIGOLF: Benefits and environmental risks of fungicide application on golf greens"
Forfattere
Thomas Holm CarlsenSammendrag
Hundreogseks fuglearter er registrert i Lånan. Rundt 30 av disse hekker regelmessing i øyværet og de mest tallrike artene er ærfugl, gråmåke, svartbak, sildemåke, tjeld, steinskvett, skjærpiplerke og rødstilk. Sammenstilling av tidligere registreringer er grunnlaget for rapporten, supplert med en feltbefaring den 17. juni 2009. Denne undersøkelsen av fuglelivet i Lånan er et supplement til viltkartleggingen i Vega-skjærgården utført av viltkartlegger Ånen Munkejord i 2007.
Forfattere
Lars Tørres Havstad Trygve S. AamlidSammendrag
Det totale kontraktarealet av konvensjonelt og økologisk dyrka frø som var meldt inn til høsting i 2008 var totalt 26445 daa, som er en nedgang på om lag 14 prosent sammenlignet med tilsvarende areal i 2007. Totalt ble det avlet frø av femten ulike arter av gras- og kløver i 2008. Timotei var den viktigste arten i norsk frøavl med om lag 45 prosent av arealet, mens rødkløver (20 prosent), engsvingel (19 prosent) og engrapp (7 prosent) fulgte på de neste plassene. De dominerende sortene hos de fire hovedartene var henholdsvis Grindstad (66 % av timoteiarealet), Bjursele og Lea (begge med om lag 42-43 % av rødkløverarealet), Fure (52 % av engsvingelarealet) og Knut (88 % av engrapparealet). Av de ”mindre artene” var det økning i arealet av hundegras, engkvein, flerårig raigras, rødsvingel og kvitkløver, mens arealet av hybridraigras, strandrør og bladfaks ble redusert i 2008 sammenlignet med året før. Av nye godkjente sorter må særlig Litago hvitkløver og Lidar timotei nevnes. Litago er en høyvokst og storblada hvitkløversort med god overvintringsevne. I verdiprøvinga har sorten oppnådd tørrstoffavlinger på høyde med eller bedre enn den danske sorten Milkanova og de to norske sortene Norstar og Snowy både i Sør- og Nord Norge. Også den nye timoteisorten Lidar har gjort det bra i verdiprøvinga og spesielt vist seg å gi større annenslått enn de nordnorske sortene Vega og Noreng. På sikt vil derfor trolig Lidar fase ut Vega i fra sortimentet. I tillegg til de to nevnte sortene ble det i 2008 lagt ut et mindre oppformeringsareal (2 daa) med den lovende tetraploide rødkløversorten Lavine. Kontraktarealet med økologisk frøproduksjon i 2008 var på 1742 daa. Dette er en nedgang på om lag 11 % sammenlignet med året før. Totalt utgjorde den økologiske produksjonen 6,6 % av det samla kontraktarealet.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I årene fra 2004 til 2007 avtok kronetettheten for både gran, furu og bjørk etter en relativt stabil periode på slutten av 1990-tallet og en økning frem til år 2004. I 2008 ble det igjen registrert økende kronetetthet for alle treslagene. For kronefarge har tilstanden vært nokså stabil etter år 2000 med lite misfarging hos de undersøkte trærne. Kronetilstanden er betinget av en rekke faktorer og ulike stresspåvirkninger, slik som aldring, sjukdommer (eksempelvis ulike sopper), vekstbetingelser og klimastress (tørke og frost). Når trær skranter eller blir sjuke skyldes dette ofte et samspill av slike naturlige påvirkninger. De variasjonene vi har sett de siste årene skyldes ofte sopp- og insektskader som igjen er betinget av klimatiske forhold. Tilførsler av luftforurensninger kan komme i tillegg eller i samspill med disse påvirkningene. Bidraget fra forurensningene er vanskelig å fastslå fordi denne påvirkningen har vært svært liten i forhold til de andre påvirkningsfaktorene. I fremtiden vil eventuelle utslag av et endret klima trolig spille en større rolle. Resultater fra skogøkologiske undersøkelser viser at det er betydelige variasjoner fra år til år i enkelte målinger. Disse variasjonene ligger likevel innenfor det som er vanlig i boreal barskog.