Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Forfattere
Torstein H. Garmo Anne Kjersti Bakken Åshild T. Randby Margrete Eknæs Egil Prestløkken Ingjerd DønnemSammendrag
Fôrkvaliteten av ulike skottkategoriar av timotei vart analysert frå tidleg om våren til førsteslått. Ved uttakstidspunkta vart fenologisk utviklingstrinn bestemt som Mean stage by count og Mean stage by weight. Det var sterk og sikker samanheng mellom kvalitet og utviklingstrinnet.
Forfattere
Ragnar Eltun Mauritz Åssveen Oddvar Bjerke Steinar LierSammendrag
Resultata etter tre år med forsøk og prøvingar med sortar og gjødsling til økologisk kveite syner at det er store variasjonar frå felt til felt og frå åker til åker, men med gode forgrøder og tilskot av organiskre gjødselslag som tørka førfégjødsel kan ein oppnå gode kveiteavlingar med tilfredstillande bakekvalitet i dei sentrale kornområda i Hedmark og Oppland. Det er svær viktig å halde ugraset under kontroll, og ein må treske i rett tid for å sikre falltalet og bakekvaliteten. Zebra og Demonstrant er dei mest yterike sortane, men der veksetida er begrensande og ein er ute etter sterk proteinkvalitet er Berserk eit godt alternativ. Bastian er på veg ut, men er framleis den sorten som vert tidlegast mogen og har best bakekvalitet. Kort stå gjer at Bastian og Bjarne ikkje må dyrkast der ein har ugrasproblem. Møystad er ein robust sort som tevlar godt mot ugraset, medan bakekvaliteten er om lag som for Zebra. Gjødslig med tørre gjødselslag som fjørfegjødsel eller kjøttbeimjøl ved såing gir meiravling, men det var liten effekt av delgjødsling på avling og proteininnhald i kornet. Ein tilrår at all gjødsle vert gitt ved såing og ho bør nedmoldast.
Forfattere
Britt I.F. Henriksen Egil Prestløkken Aina LundonSammendrag
Oljevekstar har høgt innhald av både feitt og protein og kan bli av stor betyding dersom utfordringane i forhold til dyrking blir løyst. Ei anna utfordring ved bruk til drøvtyggarar er det høge feittinnhaldet som kan gi kvalitetsfeil på mjølk og redusere fiberomsettinga i vom. Vi har førebels avgrensa erfaringar med oljevekstar i økologisk landbruk. I eit fireårig prosjekt "Organic protein feed and edible oil from oilseed crops" vil ein utvide desse erfaringane og i tillegg vurdere fôrkvaliteten til økologisk dyrka proteinvekstar som raps, rybs, camelina og erter, ved ulik nitrogen (N) og svovelgjødsling (S). Prosjektet blir leia av Bioforsk i samarbeid med UMB, SLU i Sverige, NIJOS, Meteorologisk institutt, Norfima Mat, Felleskjøpet Fôrutvikling, TINE-produsentrådgiving og Norsk Matraps AB. Så langt i prosjektet ser det ut til at økologisk dyrka vårrybs, haustrybs og erter har tilsvarande næringsverdi som konvensjonelt dyrka proteinvekstar. Aminosyre-profilen i vårrybs og haustrybs ser ikkje ut til å bli påverka av N-gjødsling og i liten grad av S-gjødsling. Det er forskjell i kjemisk samansetning av vår- og haust-rybs. Dette kan kome av ulike dyrkingsforhold på grunn av ulik vekstrytme, og kan dermed bli endra neste sesong. Pressrest av haust- eller vårrybs har høgare innhald av råprotein og mineral enn frø, og kan være aktuell i fôr til både drøvtyggarar og fjørfe, særleg i kombinasjon med erter. Utfordringa er å handtere feittet slik at ein kan ta inn nok av oljevekstane i fôrblandinga slik at det blir eit proteintilskot. Camelina kan vere eit alternativ til dei tradisjonelle oljevekstane raps og rybs i økologisk produksjon, da problema med skadegjerarar i vekstsesongen ser ut til å være betydeleg mindre. I forsøka så langt har camelina gitt litt høgare avling enn vårrybs, men både camelina, haust- og vårrybs har eit tilfredstillande avlingsnivå.
Forfattere
O. Taugbøl T. Devold M. Eknæs Marit Jørgensen Å. Randby S. Skeie Håvard Steinshamn G. Vegarud H. Volden T. ÅdnøySammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ole Taugbøl Tove Gulbrandsen Devold Margrete Eknæs Marit Jørgensen Åshild T. Randby Siv B. Skeie Håvard Steinshamn Gerd Vegarud Harald Volden Tormod ÅdnøySammendrag
Prosjektets hovedmål er å etablere måleparametere for god kvalitet, og å kunne bruke disse opplysningene til å styre produksjonen på den enkelte gard. Kvaliteten kan forbedres gjennom riktigere fôring på kort sikt, og gjennom målrettet avlsarbeid på lengre sikt.
Forfattere
Per Y. SteinsholtSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mats Høglind Tor Lunnan Anne Kjersti BakkenSammendrag
Når førsteslåtten blir hausta tidleg, utgjer gjenveksten etter førsteslått ein stor del av den samla avlinga. Kvaliteten i gjenveksten er påverka av mellom anna botanisk samansetjing i enga, gjødsling, vêrforhold, sjukdomsangrep og morfologisk utvikling hos engplantane. Feltdata frå prosjektet "Meir og betre grovfôr" viser at varmesum er ei brukbar rettesnor for kvalitet i gjenvekst.
Forfattere
Anette Moldestad Anne Kjersti Uhlen Ellen Mosleth Færgestad Bernt HoelSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ellen-Marie Forsberg Sigrid Hagerup Melhuus Svenn Arne Lie Ragnhild Kongsvoll Mads SvennerudSammendrag
Landbruket er en mannsdominert næring, og vår undersøkelse viser at samdriftsetableringer har langt på vei forsterket dette mønsteret. Kvinner utgjør i dag ca. 14 prosent av det totale antallet bønder i Norge, fortrinnsvis på gårder under 200 dekar. Samdriftsetableringer har ikke hatt noen positiv effekt på kvinners deltakelse innenfor næringa. Tvert imot. Våre funn tyder på at samdriftsetableringen, og den spesialiseringen dette innebærer, reduserer kvinnenes deltakelse og dermed også innflytelse i landbruket. Formålet med prosjektet har vært å undersøke i hvilken grad kvinner deltar i samdriftsetablering, i drifta og om samdriftsorganisering bidrar til å øke likestillingen i landbruket. Hvordan virker samdriftsorganisering inn på kvinnenes deltakelse og likestillingen i landbruket? Det ble gjennomført en spørreundersøkelse blant et utvalg av samdriftsbønder om deres og deres partneres arbeidsinnsats før og etter samdriftsetablering, om arbeidsmengde, eierskap og andeler, prosessen om samdriftsetableringa og hvilke oppgaver de utfører i drifta. Ved de aller fleste spørsmålene vi har undersøkt er det kjønn som er den sentrale variabelen. Menn, enten de er odelspersoner eller partner til odelsperson, deltar i betydelig større grad i etableringen av og arbeidet med samdriftene enn sine kvinnelige kollegaer. Kvinner, enten de odelspersoner eller partner til odelsperson, deltar systematisk mindre i samdrifta enn sine mannlige kollegaer. Dette er uavhengig om kvinnene er odelspersoner eller partner til odelspersoner. […]
Sammendrag
Undersøkelser viser at det finnes mange forskjellige fjøskonsept som funger godt for kyr med horn. Det finnes altså ikke en løsning som utpeker seg til å være best. Det som har vist seg å være viktigst er dimensjoneringen og utformingen av selve fjøset, i tillegg til et bra management og et godt forhold mellom mennesker og dyr.