Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2010

Sammendrag

Vegetasjonsovervåking basert på konseptet for vegetasjonsøkologiske undersøkelser har vært utført i 17 referanseområder i nærmere tjue år. Ti overvåkingsområder ble etablert i granskog av NIJOS fra 1988–1992. I Solhomfjell ble det etablert ett granskogsområde i 1988 som del av TOV (TOV-granskogsområde; drevet av Naturhistorisk museum, Univ. i Oslo), og 6 områder ble etablert i fjellbjørkeskog av NINA fra 1990 til 1993 (TOV-bjørkeskogsområder). Områdene spenner ut viktige klimagradienter i Norge. og ble opprinnelig etablert for å fange opp variasjonen i belastning av langtransporterte luftforurensninger i Norge. Gran- og bjørkeskogsområdene omfatter mer eller mindre sammenliknbar variasjon langs lokale økologiske gradienter innenfor en og samme naturtype, `blåbærdominert bar- og bjørkeskog`, inkludert noe fuktigere og rikere utforminger. I hvert område overvåkes vegetasjonen i 50 prøveflater (61 i Solhomfjell) á 1 m2 som til sammen antas å dekke den viktigste lokaløkologiske variasjonen. Artsmengdene registreres innen hver flate ved hjelp av smårutefrekvens (forekomst av arten i 16 like store småruter), og som prosent dekning i prøveflata.....

Sammendrag

Utmarksbeitet i allmenningane på Hedmarken er av det heller fattige slaget. Smylerike hogstflater i blåbærgranskog er hovudtilbodet for sauen i området. For storfe er grasmyrer og sumpskog viktige beite. Smylebeite, eller anna fattig utmark, er beitetilbodet til mykje dyr på utmarksbeite i Noreg. Beiting i fattige omgjevnader byr på større utfordringar enn der beita er rike.

Sammendrag

Julefeiring har lange tradisjoner i Norge, men den ble slett ikke innført sammen med kristendommen. Vår nåværende julefeiring er en god sammenblanding av mange elementer. Svært mange er hentet fra gammel norrøn tradisjon. Andre kommer fra kristne tradisjoner og så har vi i tillegg tilført mange ulike elementer i årenes løp. Og det er rart med det, gjør du noe en gang eller to, ja, da blir det lett til en tradisjon. Mulig en og annen vil bli overrasket når de finner ut at ikke alle tradisjoner er så gamle som vi kanskje tror?

Sammendrag

Granbarkbillen er vårt viktigste skadedyr på gran. Selv om billene kun er på størrelse med et riskorn kan de drepe grantrær som er 100 millioner ganger større enn dem selv! Hemmeligheten bak billenes suksess er samarbeid. For det første må billene angripe i samlet flokk for å overmanne forsvaret til et friskt grantre. Billene samordner angrepene sine ved hjelp av feromoner. Dette er duftstoffer som billene produserer når de har funnet et egnet tre og som virker tiltrekkende på andre granbarkbiller. Når et tre blir utsatt for hundre- eller tusenvis av angrep på en gang klarer ikke treets forsvar lenger å stå i mot. Billene er også involvert i en annen form for samarbeid. Hver bille bærer med seg soppsporer som de smitter treet med, og soppen bidrar ytterligere til å bryte ned treets forsvar. I motsetning til billene trenger soppen inn i veden der den stanser vanntransporten fra røttene til trekrona. Dette er hovedgrunnen til at trær som blir angrepet av granbarkbillen tørker og dør mye raskere enn trær som ringbarkes ved å ødelegge barken i en ring rundt stammen.

Sammendrag

På oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning har Rådgivende Biologer AS, i samarbeid med Norsk institutt for skog og landskap, gjennomført naturfaglige registreringer av naturtypen bekkekløft og bergvegg (F09) for tre lokaliteter i Samnanger kommune i Hordaland. De tre lokalitetene, Rolvsvågen (lok. 119), Smådalselva (lok. 120) og Hullabotn (lok. 122), ligger forholdsvis spredt i kommunen. Klimaet er preget av relativt mye nedbør, kjølige sommerdager og milde vintre. Berggrunnen er relativt næringsrik i Rolvsvågen og Smådalselva og disse tilhører begge sørboreal vegetasjonssone og klart oseanisk vegetasjonsseksjon. Hullabotn ligger i mellomboreal vegetasjonssone og i overgangen mellom klart og sterkt oseanisk vegetasjonsseksjon og har stort sett fattig berggrunn, men med små mineralrike partier.....