Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Sammendrag
Infiltrasjon er den foretrukne metode for behandling av avløp i spredt bebyggelse dersom forholdene ligger til rette. Før bygging av infiltrasjonsanlegg er det nødvendig å utføre tilfredsstillende grunnundersøkelser. Grunnundersøkelser skal derfor gjennomføres før det foretas valg av teknologi dersom det ikke er opplagt at infiltrasjon er uegnet. Plan for gjennomføring av grunnundersøkelser deles opp i forundersøkelse, områdebefaring og detaljundersøkelser. Undersøkelsene skal gi svar på grunnens: infiltrasjonskapasitet hydraulisk kapasitet egenskaper som rensemedium Den kunnskap og data som fremkommer skal gi svar på om infiltrasjon er en egnet metode og hvordan anlegget skal bygges. Rapporten supplerer gjeldende bransjestandard for bygging av lukkede infiltrasjonsanlegg, omtalt i VA/Miljøblad 59.Rapporten er en webtilpasset oppdatering av NORVAR rapport 49/1994 tilpasset Forurensningsforskriftens kap. 12. Rapportens hoveddel er en relativt kortfattet gjennomgang av prosedyrer for gjennomføring av en grunnundersøkelse. Rapporten tar for seg planlegging av infiltrasjon for mindre avløp (< 50 pe). Metodikken vil også være relevant for større anlegg. Det er henvisninger til vedlegg hvor stoffet er utdypet i læreboksform. Det er lagt inn eksterne lenker til relevant informasjon. Versjon 2 av rapporten med flere oppdaterte figurer vil etter planen foreligge i 2010/11 som en web versjon på http://www.avlop.no/ og en rapport i Norsk Vann sin rapportserie.
Forfattere
Paul Andreas Aakerøy Nils-Otto KitterødSammendrag
På oppdrag fra Statens Vegvesen har Bioforsk Jord og miljø, i forbindelse med bygging av Nøstvedttunnelen ved Vinterbro sør for Oslo, observert grunnvannstrykket i fast fjell og i overliggende løsmasser. Målingene viser en trykkreduksjon i grunnvannet på omlag 10 meter i fast fjell etter at tunnelen ble bygget. Observasjonene tyder på at dette har medført en senkning på 1 til 2 meter i grunnvannstanden i løsmassene ovenfor. Målingene har nå pågått et år etter at tunnelen ble ferdigstilt. Det anbefales å fortsette denne overvåkningen et år til for å dokumentere/avkrefte den nå svake tendensen til ytterligere trykkfall.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ola HanserudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Johannes DeelstraSammendrag
Møteleder Johannes Deelstra for fagtreff orgsanisert av Norsk Vannforening Tema for dagen var; Grøftesystemer en snarvei for næringsstoffer og jordpartikler, hvordan håndterer vi dette i RDV/planleggingen av tiltak? Norsk landbruk trenger grøftesystemer for å kunne produsere mat. Grøftene sørger for optimale fuktforhold i rotsonen gjennom vekstsesongen, og gjør det mulig å kunne starte tidlig med våronna og dessuten foreta høsting under gunstige fuktighetsforhold i jorda. Grøftesystemer reduserer også overflateavrenning og dermed erosjon. Samtidig er grøftesystemer også en betydelig transportvei for næringsstoffer og jordpartikler til bekker, elver, innsjøer og til slutt havet. Fagtreffet vil ta opp fordeler og ulemper med grøftesystemer i forhold til avlinger og transport av forurensninger. Hvorfor og hvordan transporten skjer og mulige tiltaksløsninger i henhold til Rammedirektivet for vann
Sammendrag
Under pynten på grantreet ligger dype hemmeligheter om betydningen av arv, miljø og vår evne til å tilpasse oss våre omgivelser.
Forfattere
Reidun PommerescheSammendrag
Sammen med 5 andre var Reidun Pommeresche "rådgiver" innen økologisk landbruk, skolehage, økologiske attraksjoner og liknende. Rådgiver for elever fra 5 videregående skoler i fylket som deltok på Gründercamp. Arrangør Ungt Entrepenørskap, Bioforsk Økologisk og Tingvoll videregående skole. Hele dagen. 10 grupper a 3-5 elever skulle utvikle og fremføre prosjektplan og skisse til et økologisk hotell i Kristiansund. Jury ordfører, leder i Naturvernforbundet og lokal hotelleier. Premier til beste gruppe.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Gulrot hører til den biologiske gruppen toårige planter. Den voksne planten er 30-80 cm høy med lang, tynn, treaktig, hvit og uspiselig pålerot. Stengelen er opprett, tynn, greinet, furete og stivhåret. Bladene er 2-3 ganger finnet med treflikete småblad, stivhåret, med ubehagelig lukt. Basale blad på lange stilker med grop på oversiden, øvre blad sittende. Bladene er mørkgrønne til grågrønne. Blomstene sitter i store, doble skjermer med mange stråler. Midtre stråler er korte, ytre stråler er lange og bøyer seg oppover og innover etter blomstring, så storskjermen får et nøsteaktig utseende. Formeringen og spredningen skjer utelukkende med frø. Forekommer i dyrket mark, på veikanter, jernbaneskråninger og skrotemark. Trives best på tørre, faste bakker, på kalkrik jord. Opptrer som ugras i ung eng. Kan dessuten krysse med dyrket gulrot og gjøre stor skade ved frøavl av denne. Mottiltak: reint såfrø i gjenlegg til eng og grøntanlegg, viktig å hindre frøspredning ved slått før avblomstring. Ugrasmidler: fenoksypropionsyrer, men er relativt motstandsdyktig mot disse.
Forfattere
Vinh Hong Le Arne Hermansen Berit Nordskog May Bente Brurberg Tor Håkon Sivertsen Hilde Marie Saastad Gerd GurenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag