Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Forfattere
Odd-Arild FinnesSammendrag
Flisprosjekten som er gjennomført i Troms, har gjort det mulig å forbedre driftsmåter i husdyrholdet ved hjelp av lokale ressurser.
Forfattere
Guro HenselSammendrag
Bioforsk har i 2009 gjennomført et prosjekt for Oslo kommune der alle private avløpsrenseanlegg i området Brekke til Skar i Maridalen i Oslo kommune har blitt befart og tilstandsvurdert. I den forbindelse var det ønskelig at avløpsrenseanleggene på Vann- og avløpsetatens (VAVs) eiendommer i Maridalen også skulle tilstandsvurderes. Dette gjelder fire eiendommer i det aktuelle området; Engelsrud, Svingen, Bjørnholt og Hakloa. Tre av anleggene er likt utformet med oppstrømsfilter etablert som forsøksanlegg i 2001. Dette gjelder anleggene på Engelsrud, Svingen og Hakloa. Anlegget på Bjørnholt er ikke av samme type. Det ble gjennomført befaring på alle de fire eiendommene i november 2009. I tillegg til at gråvannsrenseanleggene ble kontrollert, ble også tett tank for toalettavløp kontrollert og drikkevannsbrønn registrert på alle eiendommene.
Sammendrag
Bioforsk har i 2009 og 2010 gjennomført et prosjekt for Oslo kommune der alle private avløpsrenseanlegg i området Brekke til Skar i Maridalen i Oslo kommune har blitt befart og tilstandsvurdert. Befaringer bleforetatt i oktober og november 2009, samt noen befaringer i august 2010. I tillegg til at gråvannsrense-anleggene ble kontrollert, ble også tett tank for toalettavløp kontrollert og drikkevannsbrønn registrert på alle eiendommene. I henhold til Oslo kommunes retningslinjer for utslipp av avløpsvann fra spredt bebyggelse (revidert juli 2010), settes det krav til at avløpsvannet skal kildesepareres i nedbørsfelt til drikkevannskildene. Det vil si at for de undersøkte eiendommene i området mellom Brekke og Skar, skal toalettavløp (svartvann) føres til tett tank, alternativt kan biologisk toalett benyttes, mens gråvann kan behandles lokalt. Det finnes forskjellige typer gråvannsrenseløsninger av varierende alder for boligene i området. Noen få boliger har direkte utslipp av gråvann til stedlige jordmasser. Enkelte eldre infiltrasjonsanlegg består av gamle betongkummer og spredegrøfter av varierende lengde og kvalitet. Det finnes også noen eldre sand-filteranlegg med filtersand. Hoveddelen av eksisterende gråvannsrenseanlegg i det undersøkte området består imidlertid av filterkumløsninger. De fleste anleggene består av slamavskiller, filterkum med sand eller lecamateriale, inspeksjonskum og utslippsgrøft i stedlige masser.
Forfattere
Anne Sverdrup-Thygeson Tor Erik Brandrud Harald Bratli Frode ØdegaardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne-Kristin LøesSammendrag
Norsk senter for økologisk landbruk, Tingvoll vurderer å bygge et biogassanlegg til behandling av husdyrgjødsel fra økologisk melkeproduksjon. Bioforsk Økologisk er engasjert i prosessen for å bidra med kompetanse på blant annet gjødsling. Rapporten beskriver kort en del anlegg som ble besøkt på en studietur som skulle øke kompetansen om slik avfallshåndtering og energiproduksjon blant deltakerne.
Forfattere
Anne-Kristin LøesSammendrag
Norsk senter for økologisk landbruk, Tingvoll vurderer å bygge et biogassanlegg til behandling av husdyrgjødsel fra økologisk melkeproduksjon. Bioforsk Økologisk er engasjert i prosessen for å bidra med kompetanse på blant annet gjødsling. Rapporten beskriver kort en del anlegg som ble besøkt på en studietur som skulle øke kompetansen om slik avfallshåndtering og energiproduksjon blant deltakerne.
Sammendrag
Kjøtproduksjon på kastratar er lite utbreidt i Norge. Berre 0,5 % av storfèslakta i Norge er kastratar, medan ung okse utgjer ca 43 %. Beite utgjer gjerne 40-50 % av kastraten sitt fôrbehov, og ei omlegging av deler av oksekjøtproduksjonen til kastratproduksjon vil føre til auka biomasseuttak på innmarks- og utmarksbeite. Dette vil kunne redusere attgroinga på Sør- og Vestlandet.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Styrt beitedrift ved bruk av inngjerding kan være en løsning for å unngå store tap til rovvilt. Det er imidlertid en oppfatning at denne driftsformen kan være en utfordring med hensyn til dyrevelferd, helse og kjøttproduksjon. Bioforsk Nord Tjøtta startet opp et treårig prosjekt sommeren 2008 for å kartlegge beitekapasitet og velferds- og produksjonsparametre i utvalgte sauebesetninger i Nord-Trøndelag som benytter denne driftsformen. I løpet av tre-års perioden er det kartlagt åtte sauebesetninger med tilhørende fem beiteområder i Indre Namdal. To av besetningene ble kartlagt både i 2008 og 2010 for å se på evt. endringer i beitekapasitet og smittebelastning i beiteområdene. Målet med prosjektet er å finne en god balanse mellom arealgrunnlag og dyretall ved hjelp av estimering av beitekapasitet og velferdsvurdering av sauene for å sikre god dyrevelferd og tilfredsstillende kjøttproduksjon på inngjerdete beitearealer. Prosjektet viser at det er mulig å oppnå tilfredsstillende dyrevelferd og produksjonsresultater på inngjerdet beite, men at det kreves en del oppfølging av dyrene i beitesesongen, spesielt med hensyn til parasittproblematikk og beitetilgang.
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Standarden for "rovviltsikre gjerder", samt foreløpige resultater fra et Bioforsk-prosjekt på tilvekst og dyrevelferd hos sau på inngjerda beiter i Indre Namdal ble gått gjennom.