Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bjørn ØklandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsty McKinnon Reidun PommerescheSammendrag
I et «Prosjekt skolehager» har Kirsty McKinnon og Reidun Pommeresche ved Bioforsk økologisk kontakt med en del skoler som har etablert egne små hage og som bruker disse arenaene til undervisning. På tre skoler (Midsund, Tingvoll og Meisingset) har vi i samarbeid med klasser utarbeidet små forskningsprosjekter hvor elevene og deres utforskertrang står i fokus. Hvor mange meitemark og hvilke arter lever i skolehagen vår? Hvor mange sukkererter er det på en plante og hvor mange erter er det inni en ertebelg? Hva kommer først ut av frøet når det spirer, rota eller toppen? Kan det vokse en tomatplante ut av en hel tomat? Vokser løk bedre ved å gjødsle med kaningjødsel, husdyrmøkk eller vokser de beste i bare jord? Hvilke smådyr finnes i skolehagen og hva gjør de der? Flekken min: elevene følger hver sin plante eller lite areal i hagen hvor de beskriver utviklingen fra gang til gang og gjennom året (en plante vokste fra 0- 2 m på en sesong!). Alt dette er forskning elever jobber med i samarbeid med oss. De skal øve på å bruke «forskerspiremetoden» i naturfag, en metode som veileder til forskning og undring over naturen og fenomener rundt oss. Elevene skal finne spørsmål, lete etter informasjon, diskutere, undersøke, samle inn data og presentere litt resultater for andre i form av plakater, presentasjoner og/eller faktaark. I tillegg må de bruke flere andre fag i dette arbeidet.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Timber constructions are often built in combination with other materials such as concrete. These materials can influence the timber construction. Moist concrete can e.g. lead to development of molds which creates an unhealthy living area for people. Furthermore, moisture in wood buildings can negatively affect the wood material, which can lead to negative biological activity in timber and possible reduction of strength properties of timber constructions. The present paper introduces a new innovative method of timber protection and describes the influence of moisture on wood and concrete. The new environmental friendly system for protection of timber has been tested on wood destroying fungi and termites. It can be shown that wood protection by means of electro osmotic pulsing technology can preserve wood in laboratory trials. The wood moisture content is reduced when the protection system is installed. Trials on protected wood against subterranean termites showed lower wood moisture content after test of protected samples compared to untreated samples. However, termite activity could not be reduced to a larger extend as the termite living surroundings were not included. It could be shown that humidity in pores of concrete in cellar walls is reduced using electro osmotic pulsing. The drying of concrete when combined with timber constructions can additionally help to reduce timber degradation as all protection measures that lead to a drier building are positive for fungi and subterranean termite control.
Forfattere
Ievina SturiteSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Reidun Pommeresche Øystein Haugerud Berit SwensenSammendrag
Protozoer, eller dyreliknende protister, er organismer som består av bare en celle. De har en annen type kjerne enn bakterier, og mange av dem kan bevege seg ved hjelp av flageller eller cilier. Protozoer er mikroskopiske og de fleste er mellom 10 og 50 mikrometer i diameter. Enkelte arter kan bli helt opp til 1 mm store. De lever av bakterier, sopp, andre encella protister og ulike typer organisk materiale. Protozoer er dermed de minste «beitedyra» og «rovdyra» vi har i jorda.
Forfattere
Reidun Pommeresche Berit Swensen Øystein HaugerudSammendrag
Protozoer, eller dyreliknende protister, er organismer som består av bare en celle. De har en annen type kjerne enn bakterier, og mange av dem kan bevege seg ved hjelp av flageller eller cilier. Protozoer er mikroskopiske og de fleste er mellom 10 og 50 mikrometer i diameter. Enkelte arter kan bli helt opp til 1 mm store. De lever av bakterier, sopp, andre encella protister og ulike typer organisk materiale. Protozoer er dermed de minste «beitedyra» og «rovdyra» vi har i jorda.
Forfattere
Mauritz Åssveen Jan TangsveenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
For å stimulere til økt havredyrking i Midt-Norge, ble det i 2006 startet et prosjekt med regional utprøving av de mest aktuelle havresortene for denne regionen. Målet var at anlagte forsøksfelt både skulle frambringe verdifull kunnskap om aktuelle havresorters potensial i et midtnorsk klima, samt kunne brukes som demonstrasjonsfelt på markdager for å få mer fokus på havreproduksjon og økonomien i denne. I de to siste forsøksårene (2009 og 2010) ble det også tatt med noen byggsorter i feltene for å få en mer realistisk sammenligning mellom avling og økonomi i havre- og byggproduksjon. De siste årene har det kommet flere gode havresorter på markedet som er tidlige nok til å kunne dyrkes i Midt-Norge. Havre kan gi bra avling selv om den dyrkes på litt dårlig jord. Den gir imidlertid mye igjen avlingsmessig hvis den får gode jord- og vekstforhold, og kravet til innsatsmidler for å oppnå høye avlinger er mindre for havre enn for bygg. Resultater fra disse forsøkene viser at havren kan gi et økonomisk sluttresultat på linje med, eller også over, det en kan oppnå med bygg.