Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Forfattere
Jihong Liu Clarke Carl Jonas Jorge Spetz Sissel Haugslien Merete Dees Roar Moe Dag-Ragnar BlystadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ragnar TveteråsSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Stadig fleire vel edelgran som juletre, men vanlig gran har framleis ein viktig posisjon i mange norske heimar til jul. Spesielt på Austlandet og i Trøndelag vert det framleis dyrka mykje gran til juletre, medan produksjonen på Vestlandet er meir dominert av edelgran. Vi tek her for oss nokre utfordringar som omhandlar juletreproduksjon av gran.
Sammendrag
Den senere tids fokus på lokal mat, bærekraftig matproduksjon og helse har økt interessen og bruken av bær. Smaksmessig er den nordnorske bæra i verdenstoppen, og nordnorske forbrukere er opptatt av hvor bæra kommer fra. Dette gjelder spesielt bær til friskkonsum. I dag er Nord-Norge langt fra selvforsynt med hagebær. For å kunne dekke en større andel av eget marked trenger vi langt flere og større dyrkere av arter som jordbær, solbær, stikkelsbær, bringebær og rips. Eksport av nordnorske bær bør også være et langsiktig mål. Klimatiske forhold i nord stiller krav til kunnskaper og gir utfordringer, men også muligheter. Sykdomspresset er lite på grunn av lavere temperaturer og dette klimaet gir også søte bær med høyt innhold av ulike antioksidanter. For å kunne oppnå en lønnsom produksjon i framtida trengs klimatilpasset plantemateriale og klimaforbedrende tiltak på dyrkningssiden. Erfaringer fra ellers i landet viser at framtida ligger i tunneldrift. Dyrking i tunneler gir le og bedre klima for blomsterdannelse, blomstring og modning. Vi håper på å få i gang et nordnorsk satsningsprosjekt på hagebær i Nord-Norge. Dette prosjektet skal være forankret i næringa med dyrkere som deltagere. Fra gammelt av har det vært vanlig med rips i hagene i Nord-Norge, og man kan påstå at rips er den mest nordnorske av alle hagebær. Bioforsk Nord Holt har en samling av nordlig sortsmateriale (fra Norge, Finland og Russland) av både rips og solbær, og noen av disse er lovende for kommersialisering. Sortsmateriale vil bli oppformert og testet ute i felt hos dyrkere, i plasthus og under kontrollerte forhold i forsøksveksthus. Sortene vil bli evaluert i forhold til dannelse av blomsteranlegg, blomstring, god pollinering, produksjon, smak og egnethet for ferskvare og/eller prosessering. Prosjektet tar også sikte på å lage et strategidokument for bærproduksjonen i Nord-Norge. Arbeidsgruppa skal bestå av aktører fra FoU, rådgivningstjeneste, forvaltning, produsenter, industri og omsetningsledd. Strategien skal omfatte både kunnskapsbehov, økonomi og markedsmål.
Forfattere
Pernille Margrete Bruun Kynde Susanne Friis PedersenSammendrag
Artikkelen formidler innhold og inntryk fra Naturviternes jubileumskonferanse i Oslo juni 2011. Temaet på konferansen var innovasjon og næringsutvikling i Norden.
Forfattere
Maria Rusche Oddmund Kleven Tim SchmollSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bjørn ØklandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsty McKinnon Reidun PommerescheSammendrag
I et «Prosjekt skolehager» har Kirsty McKinnon og Reidun Pommeresche ved Bioforsk økologisk kontakt med en del skoler som har etablert egne små hage og som bruker disse arenaene til undervisning. På tre skoler (Midsund, Tingvoll og Meisingset) har vi i samarbeid med klasser utarbeidet små forskningsprosjekter hvor elevene og deres utforskertrang står i fokus. Hvor mange meitemark og hvilke arter lever i skolehagen vår? Hvor mange sukkererter er det på en plante og hvor mange erter er det inni en ertebelg? Hva kommer først ut av frøet når det spirer, rota eller toppen? Kan det vokse en tomatplante ut av en hel tomat? Vokser løk bedre ved å gjødsle med kaningjødsel, husdyrmøkk eller vokser de beste i bare jord? Hvilke smådyr finnes i skolehagen og hva gjør de der? Flekken min: elevene følger hver sin plante eller lite areal i hagen hvor de beskriver utviklingen fra gang til gang og gjennom året (en plante vokste fra 0- 2 m på en sesong!). Alt dette er forskning elever jobber med i samarbeid med oss. De skal øve på å bruke «forskerspiremetoden» i naturfag, en metode som veileder til forskning og undring over naturen og fenomener rundt oss. Elevene skal finne spørsmål, lete etter informasjon, diskutere, undersøke, samle inn data og presentere litt resultater for andre i form av plakater, presentasjoner og/eller faktaark. I tillegg må de bruke flere andre fag i dette arbeidet.