Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2023
Forfattere
Marlee A. Tucker Aafke M. Schipper Tempe S.F. Adams Nina Attias Tal Avgar Natarscha L. Babic Kristin J. Barker Guillaume Bastille-Rousseau Dominik M. Behr Jerrold L. Belant Dean E. Beyer Jr. Niels Blaum J. David Blount Dirk Bockmuhl Ricardo Luiz Pires Boulhosa Michael B. Brown Bayarbaatar Buuveibaatar Francesca Cagnazzi Justin M. Calabrese Rok Cerne Simon Chamaillé-Jammes Aung Nyein Chan Michael J. Chase Yannick Chaval Yvette Chenaux-Ibrahim Seth G. Cherry Dusko Cirovic Emrah Coban Eric K. Cole Laura Conlee Alyson Courtemanch Gabriele Cozzi Sarah C. Davidson Darren DeBloois Nandintsetseg Dejid Vickie DeNicola Arnaud L.J. Desbiez Iain Douglas-Hamilton David Drake Michael Egan Jasper A.J. Eikelboom William F. Fagan Morgan J. Farmer Julian Fennessy Shannon P. Finnegan Christen H. Fleming Bonnie Fournier Nicholas L. Fowler Mariela G. Gantchoff Alexandre Garnier Morten Heim Marco Dietmar Heurich Petra Kaczensky Jonas Kindberg John Durrus Linnell Erling Meisingset Bram Van Moorter Atle Mysterud Manuela Panzacchi Christer Moe Rolandsen Erling Johan Solberg Olav Strand Peter Sunde Nathan J. Svoboda Jonathan Swart Jeffrey J. Thompson Katrina L. Toal Kenneth Uiseb Meredith C. VanAcker Marianela Velilla Tana L. Verzuh Bettina Wachter Brittany L. Wagler Jesse Whittington Martin Wikelski Christopher C. Wilmers George Wittemyer Julie K. Young Filip Zięba Tomasz Zwijacz-Kozica Mark A. J. Huijbregts Thomas MuellerSammendrag
COVID-19 lockdowns in early 2020 reduced human mobility, providing an opportunity to disentangle its effectson animals from those of landscape modifications. Using GPS data, we compared movements and roadavoidance of 2300 terrestrial mammals (43 species) during the lockdowns to the same period in 2019.Individual responses were variable with no change in average movements or road avoidance behavior, likely dueto variable lockdown conditions. However, under strict lockdowns 10-day 95th percentile displacementsincreased by 73%, suggesting increased landscape permeability. Animals’1-hour 95th percentiledisplacements declined by 12% and animals were 36% closer to roads in areas of high human footprint,indicating reduced avoidance during lockdowns. Overall, lockdowns rapidly altered some spatial behaviors,highlighting variable but substantial impacts of human mobility on wildlife worldwide.
Forfattere
Belachew Asalf TadesseSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Finn-Arne HaugenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Landbruket er en særdeles viktig bidragsyter til norsk beredskap. Mat og innsatsfaktorer til matproduksjon utgjør våpen i geopolitiske konflikter. Matsikkerhet er derfor avgjørende for stabile og trygge samfunn, og for å forhindre konflikter. Betydningen av dette er bragt til nye høyder de siste årene gjennom krig, pandemi, klimakrise og uår. Drøvtyggerne er fermenteringseksperter som omdanner ufordøyelige beitevekster til energi og fullverdig protein for mennesker. Ressursgrunnlaget i Norge tilsier at det bør satses på disse husdyra - ikke minst i Nord-Norge. Dette er viktig for å øke norsk selvforsyning og matsikkerhet.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hanne SickelSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hilde Margrethe HelgesenSammendrag
I denne artikkelen beskriver jeg hvordan beitelag planlegger, organiserer og utfører sine fellesoppgaver gjennom både formelle og uformelle avtaler. Datainnsamlingen baserer seg på kvalitative intervjuer med ledere for beitelag. Jeg er særlig opptatt av hvordan beitelagene kan ha betydning for sauebøndenes helse og livskvalitet. For å forstå og fortolke innholdet i samtalene bruker jeg teori om sosiale nettverk, sosial kapital, sosiale støttesystemer og setter dette inn i en folkehelsevitenskapelig ramme. Artikkelen ser særlig på hvordan hverdagsaktivitetene i beitelagene bidrar til å vedlikeholde de sosiale båndene mellom beitelagets medlemmer og heve beitebrukernes livskvalitet. Samtalene med beitelagene viser at beitelagene kan betraktes som sosiale nettverk hvor medlemmene gjennom felles gjøremål og formelle avtaler, bygger samhold, fellesskap og identitet. Beitelaget ser ut for å representere et sosialt støttesystem hvor det utveksles og byttes ulike former for hjelp og støtte, både sosialt, emosjonelt og instrumentelt.
Forfattere
Hanne SickelSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Belachew Asalf TadesseSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Belachew Asalf TadesseSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag