Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2012
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
Matematikk og optimering hjelper skogbruket med å finne den beste veien inn i terrenget, og slik ivareta både lommebok og vernehensyn.
Forfattere
Harald KvaalenSammendrag
Hogst, bio, skogkultur og klima 17. mars 09:17 — Nationen - Papirutgaven, side 27: I eit par år har det vore eit ordskifte om korleis ein best nyttar skogane i “klimakampen”. Bjart Holtsmark, forskar ved Statistisk Sentralbyrå, har vore ein sentral debattant. Han har rekna seg fram til at hogst av skog til bioenergiføremål alltid fører til auka CO2 utslepp på landskapsnivå. Bioenergi er difor ikkje klimanøytralt hevdar han. Har han rett? Nei, han tek feil fordi han overser sentrale skogbiologiske tilhøve. Han føreset, utan nemning og grunngjeving, at ein skog som ikkje vert hoggen alltid vil ha optimal attvekst. Slik er det ikkje på våre breiddegrader. Den naturleg attveksten gjev i regelen alt for få tre til å nytte marka sin produksjonsevne. Det er difor me plantar etter hogst. I tillegg kjem det at ujamn skog ikkje har like høg produksjon som jamn skog. Samstundes bygger Holtsmark konklusjonen sin på ein modellskog modellskog utan tre i den forstand at tettleiken i skogen ikkje spelar nokon rolle for tilveksten. Ein slik tilvekstmodell er eit heller tvilsamt grunnlag for skråsikre konklusjonar – særleg når den er stikk i strid med det me veit: Tettleiken har stor verknad på tilveksten, oppbygginga av biomassen etter hogst og gjennomsnittleg karbonlageret på landskapsnivå. Det er balansen mellom tilvekst og avgang som avgjer kor stor tilveksten, biomassen og karbonlageret vert på landskapsnivå. Dersom ein nyttar oppdaterte modeller for tilvekst og avgang vil ein sjå at tett skog gjev større karbonlager i tre og jord med kortare omløpstid, enn glissen skog med mykje lengre omløpstid. Grunnen til dette er dels at tilveksten i tette bestand er høgare enn i glisne. Dels at ein heil del av avgangen ikkje skuldast konkurranse om lys, vatn og næring, men åtak av sopp og insekt, vindfelling og tilfeldige hendingar. Eit bestand med fleire tre er jamt over betre buffra mot tilfeldig avgang en eit bestand med få tre. Desse fundamentale tilhøva tek ikkje Holtsmark omsyn til. Han har likevel eit heilt korrekt poeng i at gjennomsnittleg ståande volum på landskapsnivå aukar mykje med auka omløpstid, også etter at middeltilveksten har nådd sitt maksimum. Dette er ein lovmessig konsekvens av at det tek tid å bygge opp biomassen. Men derav fylgjer ikkje at ein verna skog alltid vil gjeva høgare karbonlager på landskapsnivå enn ein skog som vert driven. Ein viktig grunn er nemnt ovanfor; attveksten vil i regelen ikkje verta tett nok til å gjeva full produksjon. Sjølv om ein held seg innanfor omløpstider på 60-140 år, er det lett å rekne ut at ståande volum, tilvekst og karbonlager i Noreg kan aukast svært mykje utover noverande nivå med målretta hogst og god skogkultur. Så mykje at det er lite truleg vern av all skog vil gje like høgt karbonlager på landskapsnivå. Skal ein rekne på konsekvensar av hogst og bioenergi i høve til klima er det heilt naudsynt å nytte modellar som er representativ for den type skogbruk/vern ein vil drive og ikkje minst for det foredla plantematerialet som no vert teke i bruk. Elles vert reknestykka villeiande.
Forfattere
Lars Østbye HemsingSammendrag
Faktum er at Norge og Valdres gror att. Mange hytteeigarar står i fare for å miste utsikta. Skogen kjem - før eller seinare - til ei hyttegrend nær deg. Men kvifor gror utsikta på hytta att? Sjølv om endringar i klimaet bidreg til auka attgroing, skuldast meir skog i Valdres fyrst og fremst redusert beiting.
Sammendrag
The extractives responsible for the natural durability of western redcedar (WRC) are not well understood. Recent work by the Norwegian Institute of Wood Technology and the Norwegian Forest and Landscape Institute has evaluated the natural durability of Norwegian wood species and reference species, including Norwegian-grown WRC and North American-grown WRC, in a series of decay tests. The availability of retained samples from these tests presented an excellent opportunity to compare the extractives contents of North American and Norwegian grown-WRC, and to correlate field test decay data and extractives content. The North American-grown WRC contained much greater concentrations of extractives than the Norwegian-grown WRC evaluated in this test. However, despite these differences, performance in the EN 252 stake test in Sørkedalen was only marginally better for North American-grown WRC. Both sets of samples were comparatively low in an as yet uncharacterized compound previously associated with decay resistance. However, there were not enough data to thoroughly examine the correlations between extractives and durability data in this material.
Forfattere
Christian Brischke Linda Meyer Gry Alfredsen Miha Humar Lesley Francis Per Otto Flæte Pia Larsson-BrelidSammendrag
The material-inherent resistance of wood is one of the most important qualities influencing the durability of timber. Hence, it has also a major effect on the service life to be expected from a timber construction. In addition, design details and the respective climatic conditions determine durability and make it impossible to treat wood durability as an absolute value. Moreover, the reference magnitude varies between locations because of climatic differences. Durability classification is therefore based on comparing a certain performance indicator between the timber in question and a reference timber. Finally, the relative values (= resistance factors) are grouped and related to durability classes, which can refer to a high range of service lives for a certain location. The insufficient comparability of such durability records turned out to be a key problem for the service life prediction of timber structures, even when the climatic conditions are clearly defined. This study aimed therefore on an inventory of literature data, directly based on service life measures, not masked by a durability classification schedule. It focused on natural durability of timber tested in the field under above-ground conditions. In total 395 durability recordings from 31 different test sites worldwide and based on ten different test methods have been considered for the calculation of resistance factors: 190 for hardwoods and 205 for softwoods. Nevertheless, the considered datasets were heterogeneous in quality and quantity; the resulting resistance factors suffered from high variation. In many cases information was presented too condensed and incompletely, which is inescapable for instance in journal articles. To increase the amount of available, comparable, and directly service-life related data a reliable platform is needed. A proposal for a corresponding data base is provided in part 2 of this paper.
Forfattere
Camilla BaumannSammendrag
De siste fem årene har Genressurssenteret ettersøkt og etterlyst i overkant av 50 navngitte sorter vi gjerne skulle ha inn i samlingene våre. I leteaksjonen har vi funnet 12 av de savnede sortene. Samtidig må vi erkjenne at de øvrige sannsynligvis er borte for alltid.
Sammendrag
K-nearest neighbor (kNN) approaches are popular statistical methods for predicting forest attributes in airborne laser scanning (ALS) based inventories. Their main upsides are the simplicity to predict multivariate response variables and their freeness of distributional assumptions on the conditional response.One of their largest draw-backs is that predictions outside the range of the reference data inherently result in an under- or overestimation. This property of kNN approaches is known as extrapolation bias and aggravates with an increasing number of neighbors (k) used for the prediction.This study presents one possibility to reduce extrapolation biases of predictions based on the area-based approach (ABA) by using individual tree crown (ITC) approaches within those specific areas of a low density ALS acquisition where the point density might be sufficiently high for using ITC methods.In the proposed strategy, additional (or artificial) reference plots augmented field measured plots. Artificial plots were created by applying ITC segmentation to a canopy height model derived from high density ALS data. The response variable biomass per hectare was predicted for every segment following a semi-ITC approach.The segment predictions were aggregated on the artificial plot level. The artificial plots were then treated in the same way as the original reference data to make predictions in areas with low density ALS data based on the ABA. It was hereby assumed that the predicted plot level response on the artificial plots is equivalent with the observed plot level response on the original reference data.The data consisted of 110 reference plots with a smaller data range than the 201 independent validation plots. Considerable extrapolation bias was visible if only the reference plots were used for the prediction. Almost no extrapolation bias was found if the prediction was based on reference plots augmented by artificial plots. The root mean squared error (RMSE) of the biomass predictions based on the reference plots was 39.1%. The RMSE reduced to 29.8% if the reference plots were augmented by artificial plots.
Forfattere
Harald Bratli Håkon Holien Gunhild RønningSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag