Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2012

Sammendrag

Med politiske målsettinger om økt avvirkning og økt trebruk er det viktig at en har kjennskap til hvor stor del av ressursene som reelt danner grunnlaget for virkestilgangen. Nye beregninger viser at om lag 30 prosent av det produktive skogarealet i Norge er underlagt moderate eller sterke restriksjoner grunnet miljøhensyn. Per i dag representerer dette en båndlegging av om lag 15 % av stående volum.

Sammendrag

I 2009 ble rødbandsoppen registrert for første gang i Norge. De første par årene var angrepene forholdsvis beskjedne, men våren 2012 er det registrert sterke angrep i enkelte bestand. Rødbandsjuke har de siste 20 årene i stadig større omfang gjort skade på mange forskjellige furuarter og blir derfor regnet som en av de store klimavinnerne.

Sammendrag

Vi har to arter av rotkjuke i Norge, gran- og fururotkjuke. Som navnet sier har de hvert sitt treslag som hovedvert, men begge kan gå på andre treslag, også løvtrær. Soppens spesielle biologi gjør at en kan forvente økede råteproblemer grunnet klimaendringer. Økt stormaktivitet gir mer rotrykking og lettere tilgang for rotkjuke, mens mildere klima med lengre vekstsesong gjør at perioden med sikker hogst blir kortere.

Sammendrag

En liten overhøvling: I DNs artikkel om Barkevik Bruk 14. juni dukker to feilstavede barkbiller opp. Uansett hva Øystein Sundes «Barkebille Boogie» lærte oss å si, staves ordet barkbille uten e i midten. Rett skal være rett, ikke minst når det gjelder profilerte lister.

Sammendrag

De bevaringsverdige storferasene har en årsavdrått som varierer fra ca 3 000 til 4 500 kg jølk pr år. Dølafe skiller seg ut ved at den rasen har lavere årsavdrått enn de andre rasene. Årsavdråtten for de bevaringsverdige rasene har ikke endret seg mye fra 2003 til 2011, men varierer en del fra år til år.

Sammendrag

Phytosociological studies can be an important tool to detect temporal vegetation changes in response to global climate change. In this study, we present the results of a resurvey of a plot-based phytosociological study from Sikkilsdalen, central Norway, originally executed between 1922 and 1932. By using a detailed phytosociological study we are able to investigate several aspects of elevational shifts in species ranges. Here we tested for upward and downward shifts in observed upper and lower distribution limits of species, as well as changes in species optima along an elevational gradient, and related the observed range shifts to species traits that could explain the observed trends. More species shifted upwards than downwards, independently of whether we were investigating shifts in species\" upper or lower distribution ranges or in species optima. However, shifts in species upper range margins changed independently of their lower range margins. Linking different species traits to the magnitude of shifts we found that species with a higher preference for prolonged snow cover shifted upwards more in their upper elevational limits and in their optima than species that prefer a shorter snow cover, whereas no species traits were correlated with the magnitude of changes in lower limits. The observed change in species ranges concord both with studies on other mountains in the region and with studies from other alpine areas. Furthermore, our study indicates that different factors are influencing species ranges at the upper and lower range limits. Increased precipitation rates and increased temperatures are considered the most important factors for the observed changes, probably mainly through altering the pattern in snow cover dynamics in the area.

Sammendrag

Landskapene i Norge gror igjen og dette påvirker utsikten, landskapsopplevelsen, biologisk mangfold, kulturminner og beitegrunnlaget. Av totalt omkring 400.000 hytter i Norge, ligger over 60.000 av dem i områder som vil gro gjen med skog. Utmarksbeite med sau holder skogen unna en del områder, men kan ikke stoppe gjengroinga alene.

Sammendrag

Wood for outdoor decking has a high market share in the Nordic and Baltic countries among private house owners. Important issues for the consumer are maintenance intervals and aesthetic appearance as well as decay resistance. Knowledge and consumer information about these aspects are required to ensure that wood can compete with alternative decking materials. In this paper an accelerated testing of decking, “stapelbädds metoden”, was evaluated after ten years of exposure at Ås, Norway. The test method covers different hazard situations within use class 3. Different preservatives and wood modification treatments were used in addition to untreated Scots pine (sapwood and heartwood) and larch (heartwood). The samples were treated with two different surface treatments. In addition there was one set without any surface treatment. Fungal discoloration and decay was evaluated. This provided new information about performance both on and above ground for a range of different combinations of preservative/modified systems and surface treatments of wood in decking for outdoor use. Generally, there were no significant differences in performance between the surface treatments, both with regard to surface discolouring fungi and decay fungi. For all surface treatments, the samples with rating 3 (heavy attack) in bottom layer in one or several stacks was: Tanalith M, Tanalith M (c), Gori Pres 10, Scanimp, styren, furfurylation, thermal modification, Ultrawood, larch heartwood, pine heartwood and pine sapwood. For all surface treatments, the samples with mean rating ≤ 2 (evident attack) in top and middle layer in one or several stacks was: ACQ 1900, Wolmanit CX 8, Tanalith E7, Gori SC 100, Royal, Royal with pigment, Scanimp, styrene and larch heartwood

Sammendrag

Winter damage caused by frost is frequently observed on common ash (Fraxinus excelsior) in Norway. In spring 2007, extensive winter damage most likely camouflaged ash dieback caused by Chalara fraxinea. In 2008, ash dieback caused by C. fraxinea had spread to large areas in the southern part of Norway. The disease was widespread in forests and nurseries, but also on roadside trees, and in gardens and parks. In 2009, the disease had spread to new areas; about 30 km into Rogaland county in southwestern Norway and also further into some valleys in southeastern Norway.