Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2012

Sammendrag

Vi har flere arter av honningsopp i Norge, og to av dem, skog- og hagehonningsopp, er svært aktive ute i skogen. Begge artene forårsaker innråte i trær, men kan også opptre mer aggressivt og drepe svekkede trær nokså raskt. Honningsopp er involvert i grantørke som i de senere årene har utviklet seg til det verre, trolig i takt med klimaendringer.

Sammendrag

Ospeflekk er en forholdsvis ukjent skadegjører som i forrige århundre bare var rapportert noen få ganger i Norge. De siste 10 årene har det imidlertid skjedd enn eksplosjonsartet oppblomstring, noe som kan skyldes endringer i klima. Og soppen ser ut til å spre seg til nye områder.

Sammendrag

Phytophthora-arter er aggressive, sopplignende skadegjørere som fremmes av fuktig og mildt klima. I Norge er flere arter oppdaget på trær i paker eller skogholt nær hager. Varslede klimaendringer med økt temperatur og nedbør kan skape gode vekstforhold slik at flere arter kan etablere seg også i skogområder.

Sammendrag

Vi har to arter av rotkjuke i Norge, gran- og fururotkjuke. Som navnet sier har de hvert sitt treslag som hovedvert, men begge kan gå på andre treslag, også løvtrær. Soppens spesielle biologi gjør at en kan forvente økede råteproblemer grunnet klimaendringer. Økt stormaktivitet gir mer rotrykking og lettere tilgang for rotkjuke, mens mildere klima med lengre vekstsesong gjør at perioden med sikker hogst blir kortere.

Sammendrag

I 2009 ble rødbandsoppen registrert for første gang i Norge. De første par årene var angrepene forholdsvis beskjedne, men våren 2012 er det registrert sterke angrep i enkelte bestand. Rødbandsjuke har de siste 20 årene i stadig større omfang gjort skade på mange forskjellige furuarter og blir derfor regnet som en av de store klimavinnerne.

Sammendrag

Landsskogtakseringen gir i dag estimater av skoglige parametre på nasjonalt og regionalt nivå ved hjelp av et systematisk nettverk av prøveflater. Den genererte informasjonen blir brukt til en rekke formål, herunder utforming av nasjonal og regional skogpolitikk, rapportering til internasjonale organer og avtaler slik som Kyoto-protokollen, strategisk planlegging for skognæringen, samt overvåking av viktige biologiske indikatorer.