Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2013
Sammendrag
På oppdrag frå Fylkesmannen i Oppland har Norsk institutt for skog og landskap laga ei utgreiing kring ressursgrunnlaget for utmarksbeite i fjellområdet mellom Valdres og Gausdal. Granskinga byggjer på ei ressurskartlegging utført i Skog og landskap sitt landsdekkande nett av prøveflater for prosjektet ”Arealrekneskap for utmark” (AR18x18). Det er vidare nytta arealressurskartet AR50 for å få uttrykk for beitekvalitet ned på beitelagsnivå. Det Kgl. Selskapet for Norges Vel sine beitegranskingar for Oppland, og eige feltarbeid i området, har òg vore viktig grunnlag for dette arbeidet. Utgreiinga er for eit landareal på 2022 km², der det meste (89 %) ligg mellom 800 – 1200 moh. 10 % ligg mellom 1200 – 1700 moh. For 11 beitelag er det gjeve nærare omtale av beitetilhøva......
Sammendrag
På oppdrag frå Samarbeidsutvalget for Ringsakerallmenningene og Pihl AS er det i denne rapporten gjeve ei vurdering av utmarksbeitet i Ringsakeralmenningane, søndre område. Vurderingane omfattar beitekvalitet og -kapasitet. Rapporten byggjer på data frå skogtakst for området, markslag i AR50 og vegetasjonskart i nærliggande område. Området er ikke synfart. Ringsakeralmenningane, søndre område, er 138 km² landareal. 137 km² kan reknast som utmark. Området ligg 400 – 700 moh. Det meste av berggrunnen er fattig sandstein, men det er innslag av rikare berggrunn med kalkstein. Gran er dominerande treslag og finst i lier og på anna areal med godt jorddekke og moderat til frisk vassforsyning. Blåbærgranskog er dominerande vegetasjonstype med 56% av utmarksarealet. I bratte parti finst frodigare skog av småbregne-, lågurt- eller høgstaudetype. Enggranskog dekkjer 9% av arealet. Furuskog på fastmark dekkjer 11% av utmarka. Det meste er lav- og lyngrik furuskog på skrinne toppar, breelvavsetningar og fastmarksparti i myrområde. 12% er sumpskogar og 11% myr. Areal av høg bonitet vil ha størst potensiale som husdyrbeite da det meste av arealet her vil vera blåbærgranskog, stadvis med godt innslag av enggranskog. Jamt over er det godt med høg bonitet i utgreiingsområdet slik at beitet gjennomgåande er godt. Området frå austenden av Sør-Mesna til øvre delen av dalføret etter Brumunda, har mykje furuskog og myr som gjev, lågare beitekvalitet. [...]
Forfattere
Bolette BeleSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
Norge har 5413 eiendommer over 1000 dekar som ikke står i Landbruksregisteret. Dette tilsvarer en femtedel av Norges landareal.
Forfattere
Ragnhild NærstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ragnhild NærstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ragnhild NærstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ragnhild NærstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trine Ytrestøyl Anne-Kristin Løes Ingvar Kvande Svein Martinsen Gerd Marit BergeSammendrag
I dette prosjektet ble sammensetningen av fiskeslam fra ulike resirkuleringsanlegg for settefiskproduksjon undersøkt. Slam fra Smøla Klekkeri og Settefisk sitt anlegg på Smøla, Marine Harvest sitt anlegg på Tustna og Nofima sitt anlegg på Sunndalsøra ble analysert for innhold av tørrstoff, hovednæringsstoff og mineraler. Variasjonen i innhold av tørrstoff og energi i slam fra de ulike anleggene, men også innen samme anlegg ved ulike tidspunkt var betydelig. Sannsynlige årsaker er ulik utforming av slamoppsamlere ved ulike anlegg og ulik mengde fôrspill i slammet. Slam fra Marine Harvest sitt anlegg ble brukt som substrat for biogassproduksjon i ulike innblandingsnivå med storfegjødsel. Potensialtesten viste at fiskeslam fra Marine Harvest blandet med storfegjødsel i et forhold på 87,5:12,5 ga høyeste metan-utbytte med 860 L/kg VS. Batch-testen ble utført med lav organisk belastning og viste kun noe inhibering initielt. Småskala-forsøk med kontinuerlig innmating ga til sammenligning et høyeste utbytte på 190 L/kg VS for et fiskeslam/storfegjødsel forhold på 25:75. Prosessen var sterkt inhibert, mest sannsynlig på grunn av høye konsentrasjoner av fettsyrer (15 000-25 000 mg/l) forårsaket av at reaktorene ble kjørt med for høy organisk belastning. Ved bruk av fiskeslam fra settefiskanlegg til biogassproduksjon vil det være viktig å finne en tilstrekkelig lav organisk belastning og/eller bruke tid på å bygge opp en bakteriekultur som er tilpasset substratet. Hvis dette lykkes kan fiskeslam være en aktuell energikilde som også kan nyttes av settefiskanlegget. Målt per volumenhet kan slam gi betydelig mer biogass enn husdyrgjødsel. Utprøving av fiskeslam som plantegjødsel ble utført som et potteforsøk med næringsfattig sandjord, og raigras som forsøksvekst. Forsøket viste at slammet er næringsrikt og kan utnyttes som plantenæring, men mer kunnskap er nødvendig før det kan erstatte husdyrgjødsel. Plantene gjødslet med husdyrgjødsel vokste best i forsøket, tilførsel av slam ga mindre avling enn kontrollen uten gjødsel. Dette skyldtes både at det var betydelig færre planter som spirte i slam-pottene, og at disse plantene fikk utsatt veksten slik at de var mindre ved avslutningen av forsøket. Dette gjaldt spesielt ved tilsats av høy mengde slam. Det er kjent at høye konsentrasjoner av ammonium i jorda kan hemme spiring. Man bør derfor måle innhold av tørrstoff, total-N og ammonium, og gjødsle med lavere mengder enn man ville brukt med husdyrgjødsel.