Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2016

Til dokument

Sammendrag

Grain products are the main source of carbohydrates but they also contain other bioactive substances such as phenolic compounds. Content of phenolic compounds differ among cereal types, varieties, and farming methods. The aim of the current study was to assess total phenolic content and radical scavenging activity in different oats and barley varieties compared to hulled ones. In the experiment hull-less varieties / lines were analysed: three barley (line ‘GN 03386’, from Norway and ‘Kornelija’, ‘Irbe’ from Latvia) and three oats varieties (‘Bikini’, ‘Nudist’, from Norway and ‘Stendes Emilija,’ from Latvia). One hulled variety of barley and oats from each country was included in the experiment for comparison. For the isolation of phenolic compounds ultrasound assisted extraction was used. For all extracts the total phenol content and DPPH, ABTS+ radical scavenging activity were determined spectrophotometrically. Overall, the highest content of total phenols was detected in hull-less barley samples. The barley variety with the highest content was line ‘GN 03386,’ followed by varieties ‘Kornelija’, ‘Irbe,’ and hulled Norwegian barley variety ‘Tyra’. High DPPH and ABTS+ radical scavenging activity was recorded in barley line ‘GN 03386’. Generally, there was strong correlation between total phenol content and ABTS˙+radical scavenging activity and moderate correlation between total phenol content and DPPH radical scavenging activity. In conclusion, the barley varieties had generally higher content of bioactive substances than oats and the barley line ‘GN 03386’ seems to be one of the best.

Til dokument

Sammendrag

Generelt Totalkalkylen for jordbruket, inkludert det normaliserte regnskapet, utarbeides årlig av Budsjettnemnda for jordbruket. Totalkalkylen viser totalverdiene som skapes i norsk jordbruk ved utnyttelse av jordbrukets produksjonsfaktorer. Seriene i Totalkalkylen går tilbake til 1959. På grunnlag av produksjonsinntekter, kostnader og budsjettoverføringer beregnes ulike resultatmål i jordbruket. Videre tallfestes antall jordbruksbedrifter, arbeidsforbruket, areal og avlinger, husdyrbestander og husdyrytelser. Fordi beregningene skal vise det økonomiske resultatet for jordbrukssektoren, holdes intern omsetning utenfor. Intern omsetning gjelder for eksempel fôr, dyr og maskin2 TOTALKALKYLEN FOR JORDBRUKET. JORDBRUKETS TOTALREGNSKAP 2014 OG 2015. BUDSJETT 2016 Budsjettnemnda for jordbruket 2016 tjenester som selges/kjøpes innen sektoren. Leie/bortleie av jord, regnes også som intern omsetning. Bruk av jordbrukets maskiner utenfor jordbruket, inntektsføres som kjøreinntekter. Arbeidsforbruket som registreres i Totalkalkylen er alt arbeid utført i jordbrukssektoren, uavhengig av hvem som utfører arbeidet. Fra 1993 har totalkalkylens normaliserte regnskap blitt lagt til grunn i jordbruksforhandlingene ved vurdering av inntektsutviklingen. Dessuten danner den grunnlag for beregninger i nasjonalregnskap og nasjonalbudsjett. Også i matvareforbruksberegninger, i statistikk til internasjonale organisasjoner og gjennom forskning og utredninger gjøres det bruk av Totalkalkylen..........