Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2016
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Yordanys R. González Orelvis Portal Erik Lysøe Annarella Chea Luis Rojas Nicolai Meyling Ingeborg KlingenSammendrag
The aim of this study was to evaluate the effect of conventional versus organic common bean (Phaseolus vulgaris) production on natural occurrence of Beauveria spp. as entophytes in bean plant tissue, from soil and as infections in stink bugs (Hemiptera: Pentatomidae), an important pest of bean in Cuba. Twenty-four organic and conventionally managed bean fields were sampled from September 2014 to April 2015 and Beauveria spp. were isolated and DNA extracted. PCR amplification of the intergenic Bloc region was performed for the identification of Beauveria species. Eighty-seven isolates were obtained from the soil samples by using the Galleria mellonella baiting technique. Further, 45 isolates were obtained from endophytic tissues of bean plant parts and 18 isolates were acquired from stink bugs. Only Beauveria bassiana was identified by DNA sequencing in this material. B. bassiana was more prevalent in soil, plant and stink bugs sampled from organic fields (41% soil, 22% plant, 9% bugs) compared to conventional fields (17% soil, 8% plant, 2% bugs). All plant parts were colonized by B. bassiana, but a significantly higher occurrence of this fungus was found in roots (9%) compared to stems (6%), leaves (4%) and pods (2%) in organic fields. In conventional fields there was a significantly higher occurrence of B. bassiana acquired from root (4%) and stem (3%) compared to leaves (1%) and pods (1%). Mating type PCR assays revealed that each of the isolates carried single mating types, with frequencies of 146/150 (MAT1) and 4/150 (MAT2), indicating limited potential for recombination. Our findings show that B. bassiana occur naturally as endophytes in bean fields in Cuba and contribute to a better ecological understanding of B. bassiana in agriculture.
Forfattere
Hadush Tsehaye Beyene May Bente Brurberg Leif Sundheim Dereje Assefa Arne Tronsmo Anne Marte TronsmoSammendrag
Fusarium species causing maize kernel rot are major threats to maize production, due to reduction in yield as well as contamination of kernels by mycotoxins that poses a health risk to humans and animals. Two-hundred maize kernel samples, collected from 20 major maize growing areas in Ethiopia were analyzed for the identity, species composition and prevalence of Fusarium species and fumonisin contamination. On average, 38 % (range: 16 to 68 %) of maize kernels were found to be contaminated by different fungal species. Total of eleven Fusarium spp. were identified based on morphological characteristics and by sequencing the partial region of translation elongation factor 1-alpha (EF-1α) gene. Fusarium verticillioides was the dominant species associated with maize kernels (42 %), followed by F. graminearum species complex (22.5 %) and F. pseudoanthophilium (13.4 %). The species composition and prevalence of Fusarium species differed among the areas investigated. Fusarium species composition was as many as eight and as few as four in some growing area. The majority of the maize samples (77 %) were found positive for fumonisin, with concentrations ranging from 25 μg kg−1 to 4500 μg kg−1 (mean: 348 μg kg−1 and median: 258 μg kg−1). Slight variation in fumonisin concentration was also observed among areas. Overall results indicate widespread occurrence of several Fusarium species and contamination by fumonisin mycotoxins. These findings are useful for intervention measures to reduce the impact of the main fungal species and their associated mycotoxins, by creating awareness and implementation of good agricultural practices.
Forfattere
Lone RossSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Paul Eric Aspholm Bjørn Frantzen Tor-Arne Bjørn Hallvard Jensen Lars Ola Nilsson Eva Narten HøbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Signe Nybø Hege Gundersen Kristian Hassel Knut Anders Hovstad Line Johansen Ken Olaf Storaunet Gro Ingleid van der MeerenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Oskar PuschmannSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Synnøve GrenneSammendrag
Denne rapporten presenterer naturtypekartlegging og verdisetting av naturtyper på kulturmark (slåtte- og naturbeitemark) ved Rollset, Mostadmarka, i Malvik kommune. Kartlegginga er utført på oppdrag fra brukere og Malvik kommune.
Forfattere
Sigrun AuneSammendrag
Rapporten presenterer naturtypekartlegging og verdisetting av naturtyper på gården Torshaugen i Malvik kommune, Sør-Trøndelag fylke. Beskrivelsen er basert på feltarbeid i juli 2016. Tre lokaliteter med artsrik slåttemarksvegetasjon er kartlagt og beskrevet. Slåttemarkene er i god hevd og er vurdert som viktige, verdi B
Forfattere
Aksel Granhus Rune Eriksen Knut Ole Viken Anders Kvalvåg Wollan Anders Bryn Rune HalvorsenSammendrag
Denne rapporten sammenstiller erfaringer fra et pilotprosjekt der hovedmålet har vært å gjennomføre en uttesting av metodikk for innhenting av arealrepresentativ statistikk for naturtyper etter NiN-systemet, med utgangspunkt i Landsskogtakseringen. Erfaringene skal danne grunnlag for vurdering av mulighetene for en fullskala landsdekkende NiN-registrering i skog og på tresatte arealer. Delmål har vært å avklare 1) hvilke variabler i Landsskogtakseringen som kan anvendes i sin nåværende form ved registreringer etter NiN 2.0, og 2) hvilke nye registreringsvariabler, eventuelt endringer av eksisterende, som er nødvendig. To alternative registreringsopplegg ble utarbeidet og er testet ut av lagledere i Landsskogtakseringen. Disse har taksert over 350 landsskogflater i ulike landsdeler etter begge opplegg, og et utvalg av flatene (46) er også taksert av en biolog fra Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo, uavhengig av Landsskogtakseringens lagledere. Resultatene viser at en ved å anvende et opplegg basert på en kombinasjon av eksisterende variabler i Landsskogtakseringen og ved å inkludere noen nye fra NiN i tillegg, vil kunne framskaffe et datagrunnlag for å beregne fordelingen av naturtyper i skogsmark og på andre tresatte arealer etter et femårig omdrev. Erfaringene fra prosjektet viser imidlertid også betydningen av å få på plass et godt opplegg for NiN-opplæring og kalibrering av laglederne. I rapporten gis det et anslag over ressursbehov knyttet til en fullskala implementering av NiN- registreringer inkludert kostnader knyttet til kursing og opplæring av inventørene. Før en kan sette i gang med registreringer over et femårig omdrev, er det behov for å avklare med oppdragsgiver hvilket omfang registreringene skal ha og hvordan registreringsopplegget for noen av variablene fra beskrivelsessystemet i NiN skal utformes.