Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2016

Til dokument

Sammendrag

Norsk matindustri er Norges største fastlandsindustri målt i omsetning, verdiskaping og antall sysselsatte. I matindustrien bearbeides produkter fra landbruk og fiske til matvarer, dyrefôr og drikkevarer. Matindustrien er sammensatt og består av svært ulike aktører – fra store børsnoterte foretak og samvirkebedrifter med mange tusen ansatte, til enkeltpersonforetak med hjemmeproduksjon. Bedriftene er spredt rundt om i hele landet og produserer matvarer som i all hovedsak er basert på norske råvarer. Matindustrien er en sentral del av verdikjeden for mat i Norge og produserer hovedsakelig varer til hjemmemarkedet. Matindustrien er i kontinuerlig endring. Nye produkter og merkevarer lanseres, anleggsstrukturen endres og eierskap skiftes. Mat og industri er en konjunkturrapport om status og utvikling i matindustrien. Årets utgave er forenklet og viser kun sentrale nøkkeltall og utviklingstrekk det siste året. Dataene som gjengis i dette heftet er hovedsakelig basert på SSBs industristatistikk. Med unntak av arbeidsmarkedsstatistikk, er dataene bearbeidet av NIBIO slik at samtlige bedrifter med en omsetning under 50 000 kroner er fjernet. Videre er bedrifter med null og i både sysselsatte og ansatte fjernet. En del tall for 2015 er beregnet av NIBIO med utgangspunkt i nasjonalregnskapsstatistikk, og bør anses som foreløpige. For nærmere beskrivelse av de ulike nøkkeltallene, se rapporten Mat og industri 2015.

Til dokument

Sammendrag

I årets konjunkturundersøkelse for matindustrien er et hovedinntrykk at mange foretak som deltok i undersøkelsen oppnådde gode resultater i 2015. Dette gjelder særlig store foretak og foretak i kjøttbransjen og sjokolade- og sukkervarebransjen. En del foretak oppgir at de hadde et dårligere resultat. En stor andel foretak hadde økt omsetning, som resultat av både økt produksjonsvolum og økte priser. Få foretak økte sin sysselsetting og mange av de store foretakene reduserte sysselsettingen i 2015. En stor andel av foretakene opprettholdt brutto investeringer på sammen nivå, men en del økte også sine investeringer, særlig blant de store foretakene. Det er store forventninger til inneværende år, og over halvparten av foretakene forventer økt omsetning og økt resultat i 2016. Forventningene er spesielt høye i drikkevarebransjen, der alle foretak forventer bedre resultat. De fleste foretak i matindustrien forventer en stabil sysselsetting, men en god del foretak i sjømatbransjen forventer økt sysselsetting. Blant de som forventer lavere sysselsetting, er mange store foretak med over 100 årsverk. Nesten alle foretak vil enten øke eller holde investeringene på uendret nivå. Eksport er vanligst blant store foretak i matindustrien, og i drikkevare- og sjømatbransjen. Mange foretak i drikkevarebransjen forventer økt salg til eksportmarkedet i 2016, mens de fleste foretakene i sjømatbransjen forventer et uendret salg. Et fåtall foretak gir uttrykk for at de har et økt behov for kompetanse på forskjellige nivå og mange av dem er i meieri- og iskrembransje. Som i tidligere år er det særlig etterspørsel og konkurranse på hjemmemarkedet som oppgis av flest foretak som begrensende faktor i 2016. Nesten tre av fire foretak i undersøkelsen oppgir at de bruker egne midler på produkt- og prosessutvikling, mens én av fire oppgir at de bruker egne midler på forskning. SkatteFUNN er en viktig støtteordning for innovasjon i norsk matindustri. Samtidig gir denne undersøkelsen inntrykk av at matindustrien er for dårlig til å utnytte denne ordningen. Kun 36 prosent av foretakene som har brukt interne midler på produkt- og prosessutvikling i 2015, søkte om støtte fra eksterne kilder (hovedsakelig skatteFUNN) til utviklingsarbeidet. Nesten tre av fire foretak i matindustrien opplever hindringer for å få i gang et forsknings- og utviklingsprosjekt. Mangel på nødvendig intern kompetanse oppleves som den største hindringen. Mange peker også på eksterne hindringer som at søknadsprosedyrene er vanskelige, prosjektene innebærer en for stor økonomisk risiko, at de tar for lang tid fra søknad til resultat og at de ikke vet hvor de skal søke.

Til dokument

Sammendrag

We demonstrate the efficacy of using close-range photogrammetry from a consumer grade camera as a tool in generating high-resolution, three-dimensional coloured point clouds for detailed analysis or monitoring of wheel ruts. Ground-based timber harvesting results in vehicle traffic on 12–70 per cent of the site, depending on the system used, with a variable probability of causing detrimental soil disturbance depending on climatic, hydrological and soil conditions at the time of harvest. Applying the technique described in this article can reduce the workload associated with the conventional manual measurement of wheel ruts, while providing a greatly enhanced source of information that can be used in analysing both physical and biological impact, or stored in a repository for later operation management or monitoring. Approaches for deriving and quantifying properties such as rut depths and soil displacement volumes are also presented. In evaluating the potential for widespread adoption of the method among forest or environmental managers, the study also presents the workflow and provides a comparison of the ease of use and quality of the results obtained from one commercial and two open source image processing software packages. Results from a case study showed no significant difference between packages on point cloud quality in terms of model distortion. Comparison of photogrammetric profiles against profiles measured manually resulted in root mean square errors of between 2.07 and 3.84 cm for five selected road profiles. Maximal wheel rut depth for three different models were 1.15, 0.99 and 1.01 m, and estimated rut volumes were 9.84, 9.10 and 9.09 m3, respectively, for 22.5 m long sections.