Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Petter SnilsbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Wenche E. Dramstad Gary L.A. Fry Marie J. SchafferSammendrag
Bumblebees are important pollinators of crops and wild flowers, and their foraging range has considerable management interest. It is commonly assumed that bumblebees prefer to forage as close to their nest as possible. However, a review of the literature shows that there is little empirical evidence to support this assumption. An experiment aimed at investigating whether bumblebee workers forage close to their nests, and distances between three commercially produced bumblebee nests and an introduced forage patch were manipulated. The results presented here show that bumblebee workers significantly increased their use of a flower resource after their nests had been moved from within the resource to more than 100 m away.
Forfattere
Vegard GundersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nina Heiberg Roald LundeSammendrag
Resultat fra pågående sortsforsøk i bringbær ved Planteforsk Njøs viser bekrefter at Glen Ample er en god sort, med god avling og bærkvalitet. Bærene er egnet både til industri og friskkonsum. I hageblåbær har sortene Patriot, Puru, Reka og Bluecrop gitt best avling, med ca 0,6 kg pr plante , tredje året etter planting. Artikkelen tar også for seg dyrking av bær i hus. Resultat fra et forsøk med bjørnebær i veksthus, viser at en kan forlenge høstesesongen ved å skjære tilbake sideskudd. Hageblåbær ser ut til å trives i potter i veksthus, og et forsøk med ulike vekstmedier indikerer at plantene ikke er så kresne på vekstmediet. En blanding av naturtorv, furubark og litt sand, er rimelig og ser ut til å fungere godt.
Sammendrag
Daude topp- og sideknoppar er eit stort problem på fjelledelgran i norske juletrefelt. Ein veit ikkje sikkert kva som er årsaka til knoppdaudinga, men soppen Camarosporium sp. er funnen på to lokalitetar i Rogaland. Frå Canada er det rapportert at Camarosporium strobilinum kan føra til knoppdauding på fjelledelgran og kvitgran, men det er ikkje den arten som er funnen i Noreg.
Forfattere
B.M. Gawlik A. Lamberty J. Pauwels W.E.H. Blum A. Mentler B. Bussian O.M. Eklo K. Fox W. Kordel D. Hennecke T. Maurer C. Perrin-Ganier E. Romero-Taboada G. Szabo H. MuntauSammendrag
European Reference Soils(EUROSOILS), har blitt sertifisert for sorpsjonskoeffisienter for atrazin, 2,4-D og lindan(Certification of the European Reference Soil Set (IRMM- 443"EUROSOILS)"Part I.Adsorption coefficients for atrazine, 2,4-D and lindane. Sci Total Environ, in press).Sertifiseringen av disse parametrene ble komplementert med sertifisering sertifisering av pH-målinger i jordsuspensjon såvel som totalt nitrogen, organisk karbon og total innhold av karbon.
Forfattere
Bernd Gawlik A. Lamberty J. Pauwels W.E.H. Blum A. Mentler B Bussian Ole Martin Eklo K. Fox W. Kor del D. Hennecke T. Maurer C. Perrin-Ganier J. Pflugmacher E. Romer o-Taboada G. Szabo H. Muntau lSammendrag
EU-kommisjonen ahr karakterisert og sertifisert et sett med 6 europeiske jordtyper (The EUROSOILS) angitt som IRMM-443. Etter en periode med validering og utprøving med preliminære jordprøver, ble det vedtatt å lage en ny samling med sertifisert referanse materiale. Del en av dette dokumentet beskriver sertifiseringen av sorsjonskoeffisientene for atrazin, 2,4-D og lindan i disse jordtypene. Sorpsjonskoeffisientene ble bestemt i henhold til OECD-Test Guideline 106.
Sammendrag
Ulike uttrykk for jordkvalitet, så som avlingsstørrelse, næringsbalanser og meitemarkaktivitet er fulgt gjennom seks års økologisk drift i tre ulike dyrkingssystem.
Forfattere
Anne Kjersti Bakken Ragnar Eltun Trond Haraldsen Tor Arvid Breland Trygve S. Aamlid Tore SveistrupSammendrag
The three organic cropping systems Landvik (in Grimstad), Voll (at Ås) and Kvithamar (in Stjørdal) were established in 1993 on previously conventionally farmed soils of marine origin. The six-year crop rotation at Landvik was designed for an organic stockless farm producing cash crops. These crops were fertilized with composted organic household waste from the nearby community (maximum 100 kg N ha-1) and composted waste from the system itself. The rotation at Voll was designed for an arable farm withbeef production from suckling cows (0.9 animal units ha-1), and the rotation at Kvithamar was designed for a dairy cattle farm (1.0 animal unit ha-1). During the first six years of organic farming, the soil reserves of K were slightly depleted. The nutrient balance was –250 kg K ha-1 at Voll and –420 kg K ha-1 at Landvik, and the content of easily soluble K in the plough layer decreased at these sites. At Kvithamar, however, where the K balance for six years was –380 kg ha-1, no changes in soil content of K were recorded. For P, the six-year balance was positive at Landvik, where altogether 120 kg P ha-1 was supplied from composted household waste. The P balance was negative (-40 kg ha-1) at Voll and Kvithamar, and at Voll the content of easily soluble P in the plough layer was lower in 1999 than in 1993. In the study period, the yields were variable both within and between the systems. We have not identified any trends or variations in yields that might have been directly caused by changesin soil nutrient status or other soil quality components. At Voll and Kvithamar, however, the number of earthworm and the soil macroporosity increased from 1993 to 1999, with a concurrent slight increase in the yields of leys (Voll) and grain crops and swedes (Kvithamar). In the system at Landvik the yields of potatos and carrots were higher the first two than the last four years. At this site the soil structure was good, and the porosity and earthworm activity high, during the whole study period.
Sammendrag
Studier av tørråtesoppen Phytophthora infestans på potet og tomat nord i Vietnam indikerer at tørråtepopulasjonen er av den "gamle typen".