Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Øystein Sogn Jon Magne HoltenSammendrag
I dag produseres det nok mat i verden til å mette alle. Likevel sulter nær én mrd. mennesker. Årsakene til den manglende matsikkerheten skyldes i hovedsak politiske, økonomiske og sosiale forhold som for eksempel fattigdom, sosial uro og manglende kjøpekraft - og ikke produsert mengde mat. Ei rekke eksempler fra utviklingsland har vist at økologiske landbruksmetoder har økt matsikkerheten, avlingene og inntektene blant fattige småbrukere som nettopp er de med høyest mat-usikkerhet. Med vektlegging av biodiversitet, resirkulering av næringsstoffer, synergier mellom planter, dyr og jord, samt bevaring og regenerering av naturressursene bidrar økologisk landbruk i utviklingsland til produksjon av trygg og variert mat. Først og fremst lokalt på gården og for lokale markeder, men også for eksport. Økologisk landbruk er bærekraftig på lang sikt.
Sammendrag
Bakgrunnen for denne undersøkelsen er at svinebønder opplever et stadig press om å omstille seg og drive bedre og mer "effektivt", illustrert ved prisfallet på smågris og svinekjott i 2004. Markedskrefter og landbrukspolitiske rammevilkår får ikke den enkelte produsent gjort mye med, men andre forhold av betydning for det økonomiske utbyttet kan lettere påvirkes.
Sammendrag
Many different species of microorganisms have one or more hydrogenase enzymes that reduce protons to molecular hydrogen under certain conditions. Upon sulfur deprivation, green algae can produce relatively large amounts of hydrogen in a sustainable process. The majority of research in this field has focused on Chlamydomonas reinhardtii, but other species of green algae are also able to produce hydrogen under sulfur deprivation. Using PCR reactions, we examined the presence of hydrogenase genes in marine and fresh water species of green algae that were able to produce hydrogen under sulfur deprived conditions. Primers were designed from conserved regions of the sequence of the two hydrogenase genes in C. reinhardtii, and used to screen for the presence of similar gene sequences in other species. PCR products that were sequenced suggest that genes for hydrogenase are present in C. noctigama and other species. Similarities and differences in the sequences of hydrogenase genes between C. reinhardtii and other species, will be presented.
Forfattere
Anette SundbyeSammendrag
Hærmygg kan være en plage når de flyr rundt deg og potteplantene dine, enten det er i stua eller i hobbyveksthuset. I dag finnes det ingen godkjente kjemiske midler som har tilfredsstillende virkning. Hærmygg må derfor bekjempes med alternative metoder, eller med nytteorganismer som f.eks nyttenematoder.
Forfattere
Lars Tørres Havstad Anne A. Steensohn Åsmund Bjarte ErøySammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Høsten 2003 ble det satt i gang en ny forsøksserie i timoteifrøeng med tanke på å undersøke behovet for høstgjødsling i etableringsåret, og for å se nærmere på hvordan ulik gjødslingspraksis om høsten virker inn på optimal gjødslingsstrategi om våren i første engår. De foreløpige resultatene fra det første forsøksåret tyder på at gjenlegg av timotei i mange tilfeller kan ha behov for nitrogen om høsten.
Forfattere
Lars Tørres Havstad Per Ove Lindemark Stein KiseSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ivar GjerdeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anders Baudin Lars Eliasson Åsa Gustafsson Lina Hagström Klara Helstad Anders Qvale Nyrud Jon Bingen Sande Erlend Y. Haartveit Rune ZiethénSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Olav Brandsæter Espen Haugland Marit Helgheim Bjarni E. Gudleifsson Anne-Marte TronsmoSammendrag
Overvintringsskader i eng ser ut til å være et tiltakende problem i deler av landet. Slike vinterskader kan være forårsaket av ustabilt snødekke, lave temperaturer, isdekke og patogener. Etter overvintringsskader er det viktig å få grasmarka raskt i produksjon for å få tilstrekkelig med grovfor. Tradisjonell fornying med pløying er kostbart og tidkrevende. Direktesåing kan derfor være et interessant alternativ, men både praktiske erfaringer og forskning har vist at direktesåing kan være vanskelig å lykkes med. Bakgrunnen for denne undersøkelsen var derfor å belyse om ulike typer vinterskader kan medføre at veksthemmende stoffer blir tilført jorden, og om dette kan forklare de variable erfaringene med direktsåing om våren etter vinterskade. Forsøk med vannektstraksjon av jord etter ulike typer simulert vinterskade og testing av ekstraktene i ulike typer bioassay, ble gjennomført i vekstrom og i laboratorium. Patogener (snømugg) drepte ikke graset (hundegras og engkvein) i vår undersøkelse, og det ble heller ikke påvist noe veksthemmende virking av ekstrakter fra denne behandlingen. Selv om både isdekke og lave temperaturer drepte de to grasartene, ble veksthemming utelukkende funnet av vannekstrakter etter isdekkebehandling. Denne undersøkelsen viste at det kan være veksthemmende stoff i jorda, spesielt smørsyre, etter isdekke, og at dette kan forårsake dårlig etablering av direktesådd grasmark. I slike tilfeller kan det være aktuelt å utsette såing av graset kanskje 1-2 uker, men dette kan ha den ulempen at det blir for lite spirefukt i jorda.