Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Thomas HartnikSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Faust og Integra er tidlige sorter som har gitt høy avling. Sortene holder seg godt oppreist fram mot høsting. Integra er mer storfrøa enn Faust og har høyere proteininnhold. Flere av de nye sortene er lovende.
Forfattere
Arnfinn Nes Bjørn HagebergSammendrag
Det er auka interesse for dyrking av jordbær for industri. Industrien ønskjer å utvikla nye produkt med redusert innhald av sukker. Det krev kanskje andre eigenskapar av råstoffet. Fleire nye jordbærsortar er med i forsøk med utvikling av nye produkt. Forsøka har så langt synt at ein av dei nye seleksjonanfrå det norske foredlingsprogrammet er den beste for dette produktet.
Sammendrag
Effekten av høstetid for økologisk eng i Nord-Norge på sammensetning av fettsyrer i melk ble undersøkt i et fôringsforsøk med melkekyr. Tidlig høsting av økologisk eng økte ytelsen og protein% i melk. Normal høstetid ga høyere fett% og en antatt helsemessig gunstigere sammensetning av melkefettet. Dette skyldtes bedre forhold mellom mettet og umettet fett samt mer CLA og transvaccensyre (C18:1t11). Innholdet av alfa-linolensyre (C18:3c9,12,15), og forholdet mellom omega-6 og omega-3 fettsyrer var gunstigst i melk fra tidlig høsta gras.
Forfattere
Arild SlettenSammendrag
Pærebrann er en farlig bakteriesjukdom på eple, pære og prydbusker i rosefamilien. Den er forårsaket av karanteneskadegjøreren Erwinia amylovora.
Forfattere
Åshild Ergon Cheng Fang Øyvind Jørgensen Trygve S. Aamlid Odd Arne RognliSammendrag
The "BF14/16 x HF2/7" mapping population of meadow fescue (Festuca pratensis Huds.) was characterised for number of panicles produced by non-vernalised plants in the field, vernalisation requirement (number of weeks at 6°C and 8h photoperiod), as well as days to heading, number of panicles and proportion of shoots heading after a 12 weeks vernalisation treatment. Quantitative trait loci (QTLs) were identified and compared to QTLs and genes related to the induction of flowering in cereals and grasses. A region on chromosome 1F affected days to heading and the proportion of shoots heading. Chromosome 4F appeared to have several genes with a strong effect on vernalisation requirement. The strongest effects were located in the proximal end ofn 4F and may correspond to the earliness per se (eps) QTL eps6L.2 in barley and a heading time QTL in perennial ryegrass. A part of the meadow fescue ortholog of VRN1 was sequenced and mapped to another region of 4F that also had a strong effect on vernalisation requirement. The proximal end of chromosome 5F had QTLs for days to heading and proportion of heading shoots. Syntenic regions in wheat and barley contain eps-loci. A QTL for number of panicles in the field and a QTL for proportion of heading shoots were present on chromosome 6. A region on 7F affected the variation in number of panicles among plants without a vernalisation requirement, and is syntenic to regions in perennial ryegrass, barley and rice containing orthologs of A. thaliana CO.
Forfattere
Trond HenriksenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Liv Ostrem Tønnes HamarSammendrag
Artikkelen omhandlar 1. Forsøksserie der to raisvingelsortar, Felopa og Hykor, erstattar høvesvis raigras (10%) og engsvingel (30%) i frøblanding. I tillegg er Frisk hundegras med i staden for engsvingel. 2. Storskalaforsøk der ulike frøblandingar er nytta og raisvingelsorten Hykor erstattar raigras og engsvingel. Resultat frå feltforsøk og beiting for første engår er presentert for begge forsøka. Raisvingel skyt generelt tidleg, det same gjer hundegras. Samanlikna med ei standard frøblanding med timotei/engsvingel må ein ta omsyn til dei andre artane når ein vel hausteregime når målet er å hausta kvalitetsfôr. Ein tidleg førsteslått ser ut til å vera eit krav i så måte, og intervalla mellom kvar slått er viktig. Då oppnår ein også ei meir lik fordeling av avlingane i høve til totalavlinga for sesongen. Sorten Hykor er ikkje like aggressiv som raigras og får lett mindre andel i enga enn frødelen skulle tilseia i raigrasrike blandingar.
Forfattere
Liv Ostrem Arild LarsenSammendrag
Raisvingel er mindre einsarta enn andre grasartar fordi arten er hybridar mellom ulike artar av raigras og svingel. I eit nytt EU-direktiv omfattar raisvingel alle sortar som er laga gjennom kryssing av artar i slektene raigras eller svingel. Definisjonen er uavhengig av ploidinivå og arvemengde frå dei ulike foreldra.
Forfattere
Liv OstremSammendrag
Frøblandingar er basis for grasdyrkinga i heile landet. I den omtala forsøksserien er engsvingel og raigras i standard frøblanding erstatta av høvesvis Hykor og Felopa raisvingel. I tillegg er engsvingel erstatta av ny hundegrassort, Frisk. Raisvingel skyt generelt tidleg, det same gjer hundegras. Samanlikna med ei standard frøblanding med timotei/engsvingel må ein ta omsyn til dei andre artane ved val av hausteregime når målet er å hausta kvalitetsfôr. Ein tidleg førsteslått ser ut til å vera eit krav, og intervalla mellom kvar slått er viktig. Då oppnår ein også ei meir lik fordeling av avlingane i høve til totalavlinga for sesongen. Sorten Hykor er ikkje like aggressiv som raigras og får lett mindre andel i enga enn frødelen skulle tilseia i raigrasrike blandingar.