Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Med utgangspunkt i de meterologiske målingene på værstasjonene Landvik (Aust-Agder) og Lyngdal (Vest-Agder) gir artikkelen en oversikt over været på Agder i vekstsesongen 2006.
Forfattere
Eva SkarbøvikSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Mangelfulle renseløsninger for avløpsvann fra spredt bebyggelse er et forurensingsproblem i deler av Klepp kommune. De fleste resipientene i kommunen er omfattet av samarbeidsprosjektet Aksjon Jærvassdrag. Flere av disse vassdragene er sterkt eutrofiert som følge av næringsstofftilførsel, særlig fosfor. Avløp fra spredt bebyggelse antas å representere en vesentlig del av denne tilførselen. Utslipp fra separate avløpsanlegg er dessuten en kilde til bakteriologisk utilfredsstillende kvalitet ved rekreasjon og bading. Kommunen har derfor besluttet å foreta en beregning av forurensingstilførslene fra separate avløpsanlegg som grunnlag for å utrede alternative tiltak for å redusere forurensingen. Kommunen har i løpet av sommeren 2007 gjennomført en kartlegging med besøk hos aktuelle husstander. I tråd med prioriteringene i Aksjon Jærvassdrag har hovedfokus vært på Figgjo-vassdraget. I dette arbeidet har man benyttet avløpsmodellen WebGIS avløp fra Bioforsk. Data fra feltregistrering er lagt inn i GIS-basen, og utslipp av fosfor, nitrogen og organisk stoff er beregnet for 256 anlegg. Sammen med 465 anlegg som er hentet fra kommunens egne registre, utgjør dette 721 separate avløpsanlegg i Klepp kommune. Utslippsmengder er deretter summert for hver resipient. Årlig tilførsel fra spredt avløp til alle resipienter i Klepp er beregnet til 610 kg fosfor, 6623 kg nitrogen og 7646 kg organisk stoff. Det er også beregnet miljøindeks for anleggene. Høy miljøbelastning tilsvarer høy indeksverdi. Beregningen viser at ca 40% av anleggene har høy eller meget høy miljøindeks, og dette betyr et omfattende behov for oppgradering av mindre avløpsanlegg.
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Results on welfare assessments of calves performed in eight dairy herds, of which calves from one of the herds were housed in a cold building.
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Results from welfare assessments of dairy cows and calves housed in uninsulated buildings in Northern Norway are presented.
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Results from welfare assessments of dairy cows and calves housed in cold buildings in Norhern Norway.
Forfattere
Eivind VangdalSammendrag
Forbrukarane ynskjer frukt dyrka på ein miljøvenleg måte, og dyrkarane ser etter alternative metodar som kan redusera trongen for kjemiske plantevernmiddel. Frukt med høgt kalsiuminnhald er kjend for å vera fastare og mindre utsett for sjukdomar og fysiologiske skader enn frukter med lite kalsium. Norske forsøk viste at kalsiumtilførsel i søtkirsebær heva fruktkvaliteten og reduserte tap under omsetning på grunn av sprekking og utvikling av frakturar i fruktskinnet. Innhaldet av fenolar var høgare i kalsiumhandsama frukt.
Forfattere
Anne-Grete Buseth BlankenbergSammendrag
In September 2000 EU agreed to implement the WFD. This led to some new perspectives in Norwegian administration. The areas of activity are watercourse/river systems, groundwater and sea-areas extending to one nautical mile outside the baseline. WFD are considered as a minimum requirement and every country are free to introduce more strict rules. The ministry of Environment are responsible for the coordination of the implementation of the Water Framework Directive in Norway. The government has delegated the responsibility to The Regional Commissioner "Fylkesmannsembetet". The first step in the WFD Implementation in Norway is to charaterize the catchment-areas and the water recipients in the nine Water regions. Based on todays situation, and the deviation from the expected natural state, the needs for and the extent of precautions will be identified to reach the environmental goals. Based on the water quality-quantity relations in the catchment areas / watershed, an action-plan will be pre-pared. The action-plan will ensure that the objectives will be fulfilled. Establishment of tar-gets and a monitoring program will be made for all the catchment areas / watershed. The tar-gets are planned to be reached within 15 Years (2015). To define a goal for water status, a water classification system are created. A GIS-tool has been made and distributed to all coun-ties for QA and input of additional regional/local information.
Forfattere
Hans Overgaard Michael AngstreichSammendrag
Inget sammendrag