Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Foredrag – Ugrasbekjemping ved frøavl av engrapp og kunsten å lage et falskt såbed.
Trygve S. Aamlid
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Foredraget gir råd om bekjemping av problemugrasa tunrapp, knerevehale og markrapp ved frøavl av engrapp. Størst vekt legges på bruk av falskt såbed, med eller uten i kombinasjon med ugrasmidlet jodsulfuron (Hussar).
Sammendrag
Ugrasharving før kornets oppspiring eller på kornets 1-bladstadium vil i de aller fleste tilfellene redusere ugrasmengden. Ytterligere reduksjon får en ved å harve på nytt ved 3-4 bladstadiet. Som oftest vil harving rundt kornets oppspiring gi avlingsøkning sammenlignet med ubehandlet. Ny harving på 3-4-bladstadiet kan gi avlingsøkning, avhengig av ugrasmengden.
Forfattere
Jan NetlandSammendrag
Ramrod går ut som ugrasmiddel i Norge og produksjonen av matkålrot blir dyrarer og meir krevande. Dette gjelder særleg kårot produsert under insektsnett. Noen middel er under utprøving.
Forfattere
Steffen Adler Åshild T. RandbySammendrag
Økologisk eng ble høstet (første slått) når timoteiaksene kunne kjennes i stengelen (S1) og når hele timoteiaks var synlig (S2) og ensilert i rundballer i Bodø i 2004. De to surfôrtypene ble sammenlignet i et kontinuerlig produksjonsforsøk med 32 melkekyr. Før kalving ble dyrene delt inn i 2 grupper med en årlig kraftfôrtildeling tilsvarende henholdsvis 40% (H) og 10% (L) i fôrrasjonen (regnet på energibasis). Første slått ved utviklingstrinn 1 ga lavere avlinger enn ved utviklingstrinn 2 (217 vs. 466 kg TS/daa). Ved bruk av S1 kunne kraftfôrmengden reduseres med over 3 kg TS per dag uten å redusere melkeytelsen nevneverdig sammenlikna med S2 og høy kraftfôrmengde, og samtidig økte proteininnholdet. I den grad reduserte engavlinger ikke er en begrensende faktor på gården anbefales høsting av økologisk gras-kløvereng ved første slått når timoteiaksene kan kjennes i stengelen.
Forfattere
Liv Jorunn HindSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Helge Sjursen Lars Olav Brandsæter Anne-Kristin Løes Trond Henriksen Mette Thomsen Ragnar EltunSammendrag
Tradisjonelt er grønngjødslingseffekten den viktigste årsaken til å benytte kløver underkultur i korn. I flere omfattende forsøk har vi imidlertid nå studert hvordan bruk av underkultur i korn påvirker veksten til både ett- og flerårig ugras.
Forfattere
Lars Olav BrandsæterSammendrag
Tradisjonelt er grønngjødslingseffekten den viktigste årsaken til å benytte kløver underkultur i korn. I flere omfattende forsøk har vi imidlertid nå studert hvordan bruk av underkultur i korn påvirker veksten til både ett- og flerårig ugras.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Tradisjonelt er grønngjødslingseffekten den viktigste årsaken til å benytte kløver underkultur i korn. I flere omfattende forsøk har vi imidlertid nå studert hvordan bruk av underkultur i korn påvirker veksten til både ett- og flerårig ugras.
Forfattere
Guro HenselSammendrag
Oppsummering av undersøkelse av biologiske filtre for hytter i normal drift. Undersøkelsen omfatter 33 enkeltanlegg for hytter fordelt på fire leverandører (Nava , Vera, Haco og Odin). Flere av anelggene ble prøvetatt i "worst case" situasjoner mht. belastning. Alle anlegg er bygd etter prinsippene i VA/Miljø-Blad nr. 60, biologiske filtre for gråvann. Forventede innløps- og utløpskonsentrasjoner er beregnet. Resultater for organisk materiale (BOF og TOC), fosfor, nitrogen og E.coli ble presentert. Renseresultater omtrent som forventet, men relativt store variasjoner i utløpskonsentrasjonene. Alle anleggene har potensiale til å tilfredsstille forventede rensekrav. Variasjonen i utløpskonsentrasjonen var større ved høy belastning. Det ble ikke avdekket alvorlige problemer ved drift eller driftsoppfølging. Anleggene er robuste og driftsekstensive. For å øke renseeffektene av anleggene anbefales det at renset vann etterpoleres i utslippsfilter i stedlige løsmasser.
Forfattere
Anders YriSammendrag
Presentasjon av en undersøkelse av minirenseanlegg og filterbed for boliger og gråvannsrenseanlegg med biofilter for fritidshus/hytter. Bioforsk Jord og miljø har vært ansvarlig for prøvetakingen som har fore-gått i 2005, 2006 og 2007. Boliganleggene som har blitt undersøkt finnes i hovedsak i kommunene Ås og Frogn i Akershus. Anleggene har for det meste blitt tatt ut i samarbeid med saksbehandlere i disse to kommunene og representer et tilfeldig utvalg av anlegg i regionen.