Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Roger RosethSammendrag
Rensing av vaskevann i nye Kleivene tunnel i Drammen
Forfattere
Helge Sjursen Lars Olav Brandsæter Jan NetlandSammendrag
Grønngjødslingseffekten, spesielt N-tilførselen, er hovedgrunnen til undersådd kløver i økologisk kornproduksjon. Effekten på ettårig ugras var ett av hovedspørsmålene i prosjektet.
Forfattere
Ragnar Eltun Lars Olav Brandsæter Anne-Kristin LøesSammendrag
Belgvekster som kløver er viktige i økologisk landbruk fordi disse plantene samler nitrogen fra lufta, som kan bli til næring for seinere plantevekst. Kornet treskes vanligvis i slutten av august, og etterpå kan det være opp til to måneder da det fortsatt kan vokse planter på jordet. Dette kan vi utnytte ved å så inn kløver sammen med kornplantene om våren. Etter tresking vil kløverplantene vokse seg store, og samle nitrogen som kan komme neste års plantevekst til gode. Slik kløverdyrking kaller vi underkultur. Underkultur i korn kan også være et gras, og da kan den også samle opp nitrogen som er til overs i jorda om høsten. I tillegg kan underkulturvekster redusere veksten til både ett- og flerårige ugras. Gjennom fem år har vi undersøkt om det kan samles nok nitrogen til kornet og om ugraset kan holdes under kontroll ved å ha kløver underkultur i kornet hvert år eller dyrke en grønngjødslingseng hvert fjerde år. Vi hadde forsøk på to ulike steder på Østlandet, Kise i Hedmark og Apelsvoll i Oppland. I gjennomsnitt økte kornavlingen med 30% ved gjentatt bruk av kløver som underkultur. Forsøkene viste imidlertid at det ble fjernet mer nitrogen med kornet enn kløveren klarte å binde fra lufta. Dette gjaldt både ved bruk av kløver som underkultur hvert år, og når en brukte en ettårig eng som grønngjødsel hvert fjerde år. Over tid vil dermed en driftsform som baserer seg bare på grønngjødsling tære på humusinnholdet i jorda. Derfor trengs det tilførsel av andre nitrogenkilder enn kløver i økologisk korndyrking under norske forhold. Slike kilder kan være husdyrgjødsel, rest etter våtkompostering av organisk avfall eller humanurin. Det er imidlertid en utfordring å ta i bruk slike nitrogenkilder i praksis, og foreløpig er ikke andre nitrogenkilder enn belgvekster og husdyrgjødsel godkjent i reglene for økologisk landbruk. Bruk av kløver underkultur hadde liten effekt på frøugraset, men en reduserende effekt på enkelte flerårige ugrasarter som åkerdylle. I økologisk korndyrking vil det i de fleste tilfeller være nødvendig å ugrasharve for å holde kontroll med frøugraset. Det kan imidlertid være vanskelig å få til effektiv ugrasharving ved bruk av underkultur. Det må således arbeides videre for å finne ut hvordan man kan få til en god kombinasjon av kløver underkultur og ugrasharving, slik at man både kan tilføre nitrogen til systemet og kontrollere ugraset. Mer kunnskap om de flerårige ugrasartene sin voksemåte, og hvordan de kan bekjempes ved en kombinasjon av konkurranse med kulturplantene og jordarbeiding blir også viktig for å oppnå tilfredsstillende og stabile økologiske kornavlinger.
Sammendrag
Artikkelen beskriver resultatene fra en kartlegging av insektmiddelresistens hos grønnsakminerflue (Liriomyza sativae) i Nord-Vietam i 2001-2007 . Artikkelen er skrevet på Vietnamesisk, med engelsk sammendrag.
Forfattere
Sonja KlemsdalSammendrag
Research on mycotoxins at Bioforsk, Norway
Forfattere
Inger MartinussenSammendrag
Foredraget ga en oversikt over arbeidet med foredling og kultivering av molte i Norge. Nåværende prosjekt på blåbær, molte og bringebær ble også presentert.
Sammendrag
Oversvømmelse av jordbruksarealer på grunn av flom i store vassdrag kan medføre avlingstap eller kraftig avlingsforringelse. På sikt er det et større problem når topplag og undergrunnsjord blir vasket vekk når for eksempel flomverk svikter, og store mengder sand sedimenteres på produktive jordbruksområder. Å bygge opp nytt jordsmonn med gode fysiske og kjemiske egenskaper er en stor utfordring, og det kan ta tid før den nye jorda gir normale avlinger. I denne artikkelen gir vi en oversikt over erfaringene som ble gjort etter flommen i Glomma og Gudbrandsdalslågen i 1995
Sammendrag
Restaureringsarbeid er kjent for de aller fleste, og vanligvis tenker man da på istandsetting av gamle hus, gjerder og kulturminner som er i forfall. Men mange av de gamle kulturmarkene våre trenger også restaurering, og da mener vi "tilbakeføring" av kulturmarka til en tilstand den hadde da den ble drevet på tradisjonelt vis. Slik restaurering kan være meget vanskelig, men gjengroende, gamle kulturmarker kan som oftest restaureres med godt resultat hvis gjengroingen ikke har gått for langt. Hvis resultatet skal bli vellykket, er det imidlertid nødvendig å planlegge arbeidet nøye ut fra forutsetningene i hvert enkelt restaureringsområde. Vi vil her belyse noen av de problemstillingene og utfordringene man kan møte ved restaurering av gamle kulturmarker.
Redaktører
Christian Uhlig Peder LombnæsSammendrag
I Norge planlegges og gjennomføres revegeteringstiltak til enhver tid. Mange steder gir standard metoder godt resultat. Ved andre tilsynelatende like steder er resultatet heller dårlig. Det er stor aktivitet og et kreativt mangfold av forskjellige metoder som blir brukt. Vi tror det er et klart behov for et forum for utveksling og sammenligning av erfaringer innen regevegeteringstiltak i Norge, Skandinavia og Europa forøvrig. Denne utgaven av Bioforsk FOKUS samler noen av erfaringene som forskning innen Bioforsk har ført fram til.
Forfattere
Christian Uhlig Peder LombnæsSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag