Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Arild Sletten Trond RafossSammendrag
This report assesses the plant health risk for the bacterial plant disease fire blight for the Pest Risk Assessment area of Norway. In addition to providing an updated pest categorisation for fire blight in relation to Norway, the report provide new results on fruit tree blossom infection risk based on examination of historical climate and phenology data. The report conclude that if E. amylovora is introduced into the main fruit growing districts of Norway, it is expected that the damage and losses to commercial fruit production and nurseries will be minor, under the current phytosanitary regime in Norway. Relaxation of the regulations in force for fighting fire blight in Norway will increase the expected damage and losses to commercial fruit production and nurseries to a moderate level.
Forfattere
Marie Alexis Daniel Rasse C. Rumpel G. Bardoux N. Péchot P. Schmalzer B.G. Drake A. MariottiSammendrag
Fire profoundly modifies the terrestrial C cycle of about 40% of the Earth"s land surface. The immediate effect of fire is that of a net loss of C as CO2 gas and soot particles to the atmosphere. Nevertheless, a proportion of the ecosystem biomass is converted into charcoal, which contains highly recalcitrant molecular structures that contribute to long-term C storage. The present study aimed to assess simultaneously losses to the atmosphere and charcoal production rates of C and N compounds as a result of prescription fire in a Florida scrub-oak ecosystem. Pre-fire and post-fire charred and unburned organic matter stocks were determined for vegetation leaves and stems, litter and soil in 20 sub-plots installed in a 30-ha area that was subjected to prescribed fire. Concentrations of C and N were determined, and fluxes among pools and to the atmosphere were derived from these measurements. Soil C and N stocks were unchanged by the fire. Post-fire standing dead biomass contained 30% and 12% of pre-fire vegetation C and N stocks, respectively. In litter, post-fire stocks contained 64% and 83% of pre-fire C and N stocks, respectively. Most of the difference in relative losses between vegetation and litter could be attributed to substantial litter fall of charred and unburned leaves during the fire event. Indeed, an estimated 21% of pre-fire vegetation leaf C was found in the post-fire litter, while the remaining 79% was lost to the atmosphere. About 3/4 of the fire-induced leaf litter fall was in the form of unburned tissue and the remainder was charcoal, which amounted to 5% of pre-fire leaf C stocks. Charcoal production ranged between 4% and 6% of the fireaffected biomass, i.e. the sum of charcoal production and atmospheric losses. This value is below the range of literature values for the transformation of plant tissue into stable soil organic matter through humification processes, which suggests that fire generates a smaller quantity of stable organic C than humification processes over decades and potentially centuries.
Sammendrag
Vortemjølkrust, Melampsora euphorbiae, vart hausten 2006 for første gong funnen i norsk julestjerneproduksjon. Soppen gir nekrotiske flekkar på oversida av blada og typiske gul-oransje rustflekkar på undersida. Vi har sett skade på opp til 13 blad på enkeltplanter, og også braktéane får angrep. Skadeomfanget er stort i enkelte gartneri. I julestjerne er sjukdomen frå før berre rapportert frå India, Tanzania og Mauritius. Soppen er difor ikkje tidlegare registrert i julestjerner verken i Europa eller Amerika.
Sammendrag
I et kontinuerlig produksjonsforsøk med 32 melkekyr (2005-06) i økologisk landbruk ble kraftfôrrasjoner basert på fiskemel og erter sammenlikna. Ved hjelp av kornblanding (havre og bygg) ble rasjonene balansert til å bli isonitrogene og isoenergetiske. Dyra var permanent (over tre år) fordelt på 2 grupper med en årlig kraftfôrtildeling tilsvarende henholdsvis 40% (H) og 10% (L) av fôrrasjonen (regnet på energibasis). Fiskemel ga høyere melkeytelse enn erter, og minst like god melkesmak. Fettsyresammensetningen i melka var gunstigst når fiskemel ble fôret. Både fiskemel og havre kan ha bidratt til den gunstige sammensetningen av fettsyrer. Både fiskemel og erter er gode proteinfôrmidler for økologisk melkeproduksjon. En kombinasjon av de to proteinkildene kan forventes å være særlig gunstig, siden fiskemel inneholder mye høyverdig protein som i liten grad brytes ned i vom, mens erteproteinet i større grad bidrar med nedbrytbart protein som stimulerer mikrobeproteinproduksjonen i vom.
Forfattere
Steffen Adler Åshild T. RandbySammendrag
I et kontinuerlig produksjonsforsøk med 32 melkekyr (2005-06) i økologisk landbruk ble kraftfôrrasjoner basert på fiskemel og erter sammenlikna. Ved hjelp av kornblanding (havre og bygg) ble rasjonene balansert til å bli isonitrogene og isoenergetiske. Dyra var permanent over tre år) fordelt på 2 grupper med en årlig kraftfôrtildeling tilsvarende henholdsvis 40% (H) og 10% (L) av fôrrasjonen (regnet på energibasis). Fiskemel ga høyere melkeytelse enn erter, og minst like god melkesmak. Fettsyresammensetningen i melka var gunstigst når fiskemel ble fôret. Både fiskemel og havre kan ha bidratt til den gunstige sammensetningen av fettsyrer. Både fiskemel og erter er gode proteinfôrmidler for økologisk melkeproduksjon. En kombinasjon av de to proteinkildene kan forventes å være særlig gunstig, siden fiskemel inneholder mye høyverdig protein som i liten grad brytes ned i vom, mens erteproteinet i større grad bidrar med nedbrytbart protein som stimulerer mikrobeproteinproduksjonen i vom.
Forfattere
Hallvard JensenSammendrag
Fiskepredasjon i innsjøer skjer gjennom fiskespisende fisk og er med på å påvirke næringsdynamikken i akvatiske økosamfunn. Gjennom feltundersøkelser er vist at ørret (Salmo trutta L.) kan være en storkonsument av små byttefisk, og at tilgangen av byttefiskarter i egnede størrelser og høye tettheter er viktige faktorer som påvirker næringsvalget til predatoren.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Et seminar om fisketurisme ble arrangert i Finnmark den 2.-3 november 2006 på Rica hotell, Alta. Arrangementet var et samarbeid mellom Bioforsk Nord, Norsk Innlandsfiskelag og Fylkesmannen i Finnmark, landbruksavdeling. Målsetting med konferansen -Være en regional møteplass for næringsaktører, forskningsmiljøer, forvaltnings og virkemiddelapparat i Finnmark -Belyse potensialet for fisketurisme i Finnmark og stimulere til økt næringsvirksomhet -Finne ut hvordan man kan utnytte potensialet best mulig Tema som ble tatt opp under seminaret var, status og trender innen fisketurisme i Finnmark, trender i reiselivet, forvaltningen og rammebetingelser, strategier, finansieringsmuligheter, utdanning og kompetanse knyttet til Fisketurisme og forskjellige case innen fisketurisme. Konferansen samlet representanter fra næringen, forvaltning og forskning fra hele landet. I tilegg til de norske deltakerne deltok utenlandske innledere fra Orkneyøyene, Island og Sverige. Fra Sverige deltok også flere næringsaktører. Totalt deltok over 40 personer.
Forfattere
Kinga Adam Anne Kristine Søvik Tore Krogstad Arve HeistadSammendrag
Konstruerte våtmarker og filterbedanlegg brukes verden over for å rense kommunalt avløpsvann. I disse systemene er det viktig å velge et filtermateriale med gode fosfor-bindingsegenskaper, i tillegg til en utforming som fører til en effektiv rensing. Batchforsøk har vært det viktigste verktøyet for å finne maksimal bindingskapasitet for potensielle filtermaterialer. Disse forsøkene har vært utført på mange forskjellige måter, noe som gjør at det er vanskelig å sammenligne resultatene fra de ulike forsøkene. En standard metode for batchforsøk blir derfor foreslått i denne artikkelen, for å lettere kunne sammenligne og rangere fosfor-bindingsegenskapene til ulike filtermaterialer brukt i konstruerte våtmarker og filterbedanlegg. Ekstraksjon av total fosfor (P) fra filtermaterialer tatt fra langvarige laboratorieforsøk og fullskalarenseanlegg viser at langtidsforsøk i laboratoriet gir en bra indikasjon på hvilke prosesser som skjer i fullskalarenseanlegg. Det er imidlertid viktig at slike forsøk har innløpskonsentrasjoner og hydraulisk belastning mest mulig lik det som er brukt i fullskalaanlegg. Endringer av posisjonen til innløp/utløp og valg av filtermateriale er foreslått som måter å bedre renseevnen til disse systemene.
Forfattere
Anne Kristine Søvik Pål Tore MørkvedSammendrag
Artikkelen oppsummerer resultater fra laboratorieforsøk (inkuberingsforsøk og strømningsforsøk) hvor vi har studert rensing av nitrogen i filtermaterialer brukt i konstruerte våtmarker og filterbedanlegg. Inkuberingsforsøkene omfattet ulike filtermaterialer og ulike oksygen- og nitratkonsentrasjoner. Denitrifikasjonsraten og produktforholdet N2O/(N2+N2O) varierte mellom de ulike filtermaterialene. Sand og skjellsand hadde de høyeste denitrifikasjonsratene og de laveste utslippene av N2O. Nytt lettklinkmateriale hadde lav denitrifikasjonsrate grunnet høy pH. Lystgass produsert ved nitrifikasjon økte med økende oksygenkonsentrasjoner. I strømningsforsøket hadde karet med skjellsand best renseevne, mens produksjonen av N2O var høyest i karet med lettklinker. Begge forsøksoppsettene viser at renseevnen for nitrat i lettklinker er betraktelig høyere i eldre renseanlegg enn i nye renseanlegg, mens høy produksjon av N2O ser ut til å vedvare. I filterbed og konstruerte våtmarksanlegg kan en kombinasjon av filtermateriale egnet for denitrifikasjon og filtermateriale med høy P-sorpsjonsevne være en brukbar løsning hvis man ønsker både høy N- og P-fjerning.