Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2008

Sammendrag

Livssyklus hos potetsikade har blitt kartlagt. Det er bare en generasjon i året, og de voksne overvintrer utenfor åkren. Effekten av sikadeangrep av ulik størrelse på potetavlingen ble målt ved å telle opp voksne sikader i juni og nymfer i juli, og sammenholde angrepet med avlingen på høsten. Gjennomsnittlig reduksjon av avlingen var 75 kg/daa per sikadenymfe per blad. Tilsvarende forsøk med teger ble startet opp i 2007.

Til dokument

Sammendrag

A possible cost-effective real-time patch spraying implementation against seed-propagated broad-leaved weeds in cereals is a camera mounted in front of the tractor taking images at feasible distances in the direction of travel, on-board image analysis software and entire boom switched on and off. To assess this implementation, manual weed counts (0.25 m(2) quadrats) in a 1.5 m x 2 m grid, were used to simulate camera outputs. Each quadrat was classified into 'spray' and 'not spray' decisions based on a threshold model, and the resulting map defined the 'ground truth'. Subsequently, 'on/off' spraying at larger control areas where sizes were given by the boom width and image distance, and spraying decision controlled by weed status at the single quadrat simulating the camera's view, were simulated. These coarser maps were compared with 'ground truth', to estimate mapping error (area above threshold not sprayed), spraying error (area below threshold sprayed), total error (sum of mapping and spraying error) and the herbicide reduction. Three levels of the threshold model were tested. Results were used to fit models that predict errors from boom width and image distance. Size of control area did not on average affect the magnitude of the simulated herbicide reductions, but the bigger the control area the higher the risk that the simulated herbicide reduction deviate from the reduction in 'ground truth'. Mean simulated herbicide reductions were 42-59%, depending on threshold level. Only minor differences due to threshold level were seen for mean mapping and spraying errors at given spraying resolutions. Using original threshold level and image distance 2 m, predicted total errors for boom widths 2 m, 6 m, 20 m and 40 m would be 6%, 10%, 16% and 17%, respectively. Results indicate that control area should not exceed about 10 m 2 if acceptable total error is maximum 10%.

Sammendrag

In this paper we discuss some computational experiments on simulating refinery operations. We compare an integrated approach with recursively solving a production planning and sales planning problem. We test two different descriptions of the demand behaviour. The first is based on a fixed lower and upper limit and the second on a demand that varies with the product price. We also test the impact of different number of time periods in the planning horizon. We simulate the behaviour when detailed information of the demand is available.

Sammendrag

Hensikten med denne rapporten er å gi hydrogeologisk bakgrunnsmateriale til Bergen kommune i saksbehandlingen av det planlagte garasjeanlegget i Fløyfjellet. Basert på foreliggende informasjon er det beregnet sannsynlige effekter av en ny tunnel på vannbalansen i løsmassene ved Bryggen. Dersom vannlekkasjene i den nye tunnelen blir i samme størrelsesorden som i den eksisterende jernbanetunnelen, vil grunnvannssenkningen i løsmassene ved Bryggen bli meget beskjedne i forhold til de naturlige variasjonene i grunnvannstanden. Med de forutsetningene som er lagt inn i strømningsmodellen vil sannsynlige senkninger av grunnvannstanden bli i størrelsesorden 5 % av gjennomsnittlig naturlig grunnvannstand. Dette tilsvarer i underkant av 2 cm i forhold til gjennomsnittlig naturlig grunnvannstand nær kaikanten.

Sammendrag

Sist sesong var det for lite eple til industrien i Norge. Dette skuldast stor auke i forbruket av eple til m.a. ferskpressa jus og liten tilgang på frukt. Dette skuldast små avlingar, men og at dyrkarane er flinkare (dyrkar berre friskkonsumkvalitet) og evt. fråsorterte eple ikkje vert leverte til fruktlagra/industrien. På kort sikt kan ein auka tilgangen på industrieple ved å utnytta det som elles vert kasta på bakken. På lengre sikt kan ein evt. satsa på eigne plantingar som vert hausta maskinelt. Dersom t.d. 20% av alt eplekonsentrat som vert nytta i Norge skal vera produsert av norske eple, må norsk epledyrking doblast.