Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Ketil HaarstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Guro HenselSammendrag
Gjennomgang av grunnudersøkelse, ulike metoder. Krav til prosjektering og utførelse av lukkede infiltrasjonsanlegg
Forfattere
Gunnhild Jåstad Liv Hatleli Geir Kjølberg Knudsen Miklos TothSammendrag
Både vaksen og larver av vanleg gullauge, Chrysoperla carnea, et på mange artar av skadedyr og er såleis ein viktig predator i mange hagebrukskulturar. I dette studiet vart tre ulike planteluktstoff testa for effkten på egglegging hjå gullauge. resultata viste at ei blanding av desse tre komponentane stimulerte til egglegging hjå gullauge.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Lyssiv hører til den biologiske ugrasgruppen flerårige, vandrende på "andre måter", med korte, lubne jordstengler (som knappsiv). Den voksne planten er 30-70 cm høy. Stengelen er opprett, bladløs, stripete, glinsende og friskt grønn. Bladene er basale, slireliknende og mørkebrune. Støttebladet til blomsterstanden går rett opp, som om det skulle være toppen av strået. Planten har de bleikt brune blomstene på siden av stengelen i løs, åpen kvast. Formeringen og spredningen skjer hovedsakelig med frø, men i en viss utstrekning også ved hjelp av den langsomt krypende jordstengelen. Danner derved tette tuer. Forekommer i grasmark, på myr, langs elver og bekker. Opptrer som ugras i eng, beite og åpne grøfter, særlig i Sør-Norge. Bekjempelse: Grøfting av våt jord, pussing av beite, sprøyting med MCPA.
Forfattere
Sølvi SvendsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
In Central-Norway, Anthriscus sylvestris, Deschamspia cespitosa and Alnus incana are well known re-growth species in abandoned areas. They often dominate abandoned areas and reduce the species biodiversity. Objectives of these field-studies were to find proper management strategies that reduce the plant cover of A. sylvestris, D. cespitosa and A. incana in semi-natural grasslands and thereby conserve or increase the biodiversity. In road-verges dominated by A. sylvestris management studies by different mowing strategies was recorded during four years. The response of D. cespitosa, A. sylvestris and A. incana to four different grazing regimes was investigated in abandoned grasslands for four years. Results from the field studies show that areas dominated by these species request specific, extraordinary, intensive and long-term management strategies.
Forfattere
Karl ThunesSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Matthias KoeslingSammendrag
Det ble gjennomført dybdeintervju for å belyse hvilke faktorer som spiller sammen når bønder melder seg ut av sertifisert økologisk produksjon. Det ble valgt ut fire brukere som har meldt seg ut mellom 2002 til 2007. Det ble valgt ut brukere med sauehold, kumelk, grønnsaker, poteter og urter og korn. I tillegg ble det intervjuet to økologiske ringledere og gått gjennom skriftlige tilbakemeldinger fra spørreundersøkelsen.
Sammendrag
Denne rapporten er utarbeidet for å belyse utviklingen i bruttomarginer i kjøtt- og fjørfesektoren. Utgangspunktet for undersøkelsen er en rapport fra 2001 som viste at fra vinteren 1998/1999 til vinteren 2000/2001 ble prisen til bonde redusert med 2,01 kroner per kg ferdigvare av kjøtt. Bruttomarginene i kjøttindustrien økte i denne perioden, mest tydelig i foredlingsindustrien hvor marginen økte med 1,83 kroner per kg ferdigvare (tilsvarer ca. 11 % økning), men økningen i slaktemargin var også betydelig og utgjorde den relativt største økningen (37 %). Bruttomarginen i handelen ble redusert med 0,31 kroner per kg, og forbrukerprisen gikk opp med 0,52 kroner per kg. Ambisjonene for undersøkelsen har vært å kartlegge utviklingen i bruttomarginene på de forskjellige ledd i verdikjeden, ikke å forklare hvorfor marginene har utviklet seg slik de har. Det er her viktig å være klar over at høye bruttomarginer hos noen aktører er ikke nødvendigvis et uttrykk for høy fortjeneste, og at endringer i bruttomarginer er ikke nødvendigvis uttrykk for at fortjenestemarginene øker eller reduseres. Som bakgrunn er det tatt med et kapittel om utviklingstrekk i kjøtt- og fjørfebransjen og dagligvarehandelen, om kostnadsstruktur, økonomisk resultat og utvikling i viktige kostnadskomponenter. […]
Forfattere
Arnstein StaverløkkSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag