Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Bernt-Håvard Øyen Petter Nilsen Gro HylenSammendrag
Flere har de siste årene tatt til orde for økt bruk av norsk skog som karbonlager, for å forsøke å avhjelpe eller dempe effektene fra forbrenning av fossilt brensel. Kystskogene i Norge har vist seg meget produktive, og spørsmålet man kan stille er hvor stor nettobinding man kan oppnå forutsatt en satsing på bruk av kystskog som C-lager.
Forfattere
Jafar RazzaghianSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Denne rapporten oppsummerer en beitekartlegging gjennomført på Søre-Sunnmøre. Hensikten har vært å utføre en kartlegging av viktige vinterbeiteområder for hjort i kommunene Ørsta, Volda, Hareid, Sande, Herøy og Ulstein. Våre resultater viser at totalt sett var blåbærlyng den mest utbredte av lyngartene, men at det er forskjell mellom områdene i mengde tilgjengelig. Blant trea var bjørk, einer, furu, gran, gråor og rogn de mest utbredte og tilgjengelige artene, men de produserer høyst ulikt antall skudd pr flate. Rogn var hardest beita av trea og blåbæra av lyngen. Det var til dels betydelig variasjon mellom områdene (blokkene) i beitefrekvens, men det var også en betydelig variasjon innen områdene. Resultatene viser at beitetrykket totalt sett er moderat i de undersøkte områdene, men det er en variasjon både mellom og innad i de undersøkte områdene. Enkelte områder er utsatt for et så høyt beitetrykk at man kan forvente en endring både i vegetasjonsstrukturen og beiteproduksjonen på sikt på disse lokale områdene. I de enkelte områdene kan det være fornuftig å redusere beitetrykket på kort sikt for å øke produksjonen av beite. Det er imidlertid en rekke faktorer som påvirker beiteproduksjonen og som har direkte effekt på tilgangen på vinterbeite for hjorten. Utviklingen i skogbilde og driftsnivå i skogbruket vil skape viktige rammer for beiteproduksjonen, sammen med den aktuelle bestandstettheten av hjort.
Sammendrag
Rovtegen Orius laevigatus, rovmidden Neoseiulus californicus og nyttenematoden Heterorhabditis bacterophora ble brukt i biologisk bekjempelse i Norge før den nye godkjenningsordningen for nytteorganismer ble innført i 2001. Artene ble ikke godkjent ved vurderingen i 2001 på grunn av uklar systematikk, fare for genetiske innblandinger, usikkerhet rundt naturlig utbredelse og etableringspotensial, og at artene ikke var påvist i Norge. Næringen ønsker å få de 3 artene tilbake på markedet. I vekstsesongen 2007 gjennomførte vi derfor på oppdrag fra Mattilsynet en kartlegging for å undersøke om O. laevigatus, N. californicus og H. bacteriophora har etablert seg i Norge. Vi samlet inn prøver både i områder der artene har vært brukt og i andre områder med mildt klima. Prøvene ble tatt i habitat som så langt det var mulig tilsvarer artenes habitat i det naturlige utbredelsesområdet. Vi fant 91 tegearter, men ikke O. laevigatus. Det ble gjort ett funn av N. californicus på en kompost utenfor et veksthus tidligere har benyttet rovmidden i sin produksjon, og som har mottatt plantemateriale fra en annen produsent har hatt N.californicus i kultur i gartneriet sitt. Dette funnet er ikke tilstrekkelig for å si at rovmidden er etablert i Norge. H. bacteriophora ble ikke funnet. Kuldetoleranseforsøk med 2 populasjoner med ulikt opphav av hver av artene O. laevigatus og N. californicus ble gjennomført i klimaskap ved -12oC, -6,5oC, og 3,0oC (konstant temperatur), og det ble gjort overvintringsforsøk med disse artene på friland i Ås og Lillestrøm i januar-mars 2008. Begge artene døde raskt ved alle de konstante temperaturene. I overvintringsforsøkene ble det funnet overlevende O. laevigatus etter 2 uker, mens N. californicus overlevde i nesten 2 måneder.
Forfattere
Maria Herrero Brita Toppe May Bente Brurberg Arild SlettenSammendrag
I 2007 ble Phytophthora ramorum påvist i planteprøver fra 35 lokaliteter i Norge. Av disse var 16 planteskoler, 7 hagesentre, 10 parker og 1 private hage. I tillegg ble patogenet påvist i 22 importsendinger. Påvisningene i planteskoler og hagesetre ble hovedsakelig gjort på rododendron, men det ble gjort en påvisnig på Pieris sp. i et hagesenter. I parker og private hager ble P.ramorum påvist på rododendron i Bergen, Stavanger, Hvitsten (Akershus) og Kvanne (Møre og Romsdal), samt på Pieris sp. i Ørsta (Møre og Romsdal). Skadene observert i Bergensområde i 2007 er de mest omfattende observert siden kartleggingen begynte i 2004. En undersøkelse gjennomført i en infisert park i Bergen viser at P. ramorum kan overvintre i jord, og infisere friske planter neste år. En undersøkelse gjennomført i en planteskole viste av bladavfall kan være en smittekilde for P. ramorum
Forfattere
Elling MjaavattenSammendrag
Dette dokumentet skal tene som dokumentasjon av produksjonslinje for jordsmonnkartlegging med felt-PC, og omfatter forarbeid, feltarbeid og etterarbeid fram til ferdig base. Program og teknologi er i stadig utvikling, og produksjonslinja vil endrast i takt med dette. Den digitale utgåva av dette dokumentet skal haldast løpande oppdatert. Ansvaret for oppdateringa ligg hjå seksjon for jordbruk. Papirutgåva av dokumentet vil gradvis gå ut på dato og etter kvart verte erstatta av ny versjon. Fordeling av oppgåver og ansvar refererer seg til organisering ved Skog og landskap pr. dato.
Forfattere
Anne Sverdrup-Thygeson Tor Erik Brandrud Harald Bratli Frode ØdegaardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mona RingnesSammendrag
Det er viktig å kjenne gården sin. Kart og oversiktsbilder tatt fra lufta kan bli nyttige verktøy både for en som allerede kjenner gården sin, men og i omleggingsfase eller ved overtagelse av ny jord.
Sammendrag
Artikkelen beskriver resultatene av et flerårig forsøk med skjøtselsbeiting av kasjmirgeit i seterlandskapet på Golsfjellet, Buskerud fylke. Metodene var småruteanalyser og vegetasjonskartlegging. Skjøtselsregimer og effekter på vegetasjonen utgjør hoveddelen.
Sammendrag
De viktigste flerårige ugras i åpen åkerkulturer i Finland, Sverige, Danmark og Norge ble presentert.