Hopp til hovedinnholdet

Søk i

altansatteprosjekterpublikasjonertematjenesterkalendernyheter

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

NIBIO POP → NIBIO Rapport → NIBIO Bok → Våre poenggivende vitenskapelige publikasjoner →

2008

Forfattere

Geir-Harald Strand

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Erling Fløistad

Sammendrag

Vi skaffer oss i gjennomsnitt mer enn én julestjerne hver. Til sammen kjøper vi hvert år ca 6 millioner julestjerner for å pynte til jul. Helt fram til 1980 ble det solgt flere julegleder enn julestjerner i Norge. I dag selges det 28 julestjerner for hver gang noen kjøper en juleglede. Hva det er som har gitt julestjerna denne populariteten? Potteplanten julestjernes historie er en fortelling om en plante og en bakterie som sammen gir oss den juleblomsten vi kjenner i dag. Men det er også en fortelling om fremsynte personer, bevisst markedsføring og jakten på "Annette Heggs hemmelighet".

Til dokument

Forfattere

Arne Sæbø Inger Sundheim Fløistad Venche Talgø

Sammendrag

Bioforsk har hatt flere prosjekter innen juletreproduksjon de siste 10 årene. Målet har vært økt effektivitet i produksjonen og bedre kvalitet på sluttproduktet. Prosjektene har spent over mange tema innenfor produksjonsteknikk og plantehelse.

Til dokument

Forfattere

Hans Nyeggen Jan-Ole Skage Åge Østgård

Sammendrag

Denne rapporten omtalar ein forsøksserie med dei nordamerikanske treslaga blågran (Picea pungens Engelm.), engelmannsgran (Picea engelmannii Parry), fjelledelgran (Abies lasiocarpa (Hook.) Nutt.) og korkedelgran (Abies lasiocarpa var. arizonica (Merriam) Lemmon), og dei austasiatiske treslaga ajangran (Picea jezoensis (Sieb. et. Zucc.) Carr.) og hondogran (Picea jezoensis var. hondoensis (Mayr) Rehd.). Formålet med forsøket har vore å finne ut om proveniensar av desse treslaga, dei fleste henta frå høgt over havet i dei naturlege utbreiingsområda, kan vera eigna til juletredyrking i låglandet og dalstrok i Sør-Noreg. Forsøksmaterialet omfattar ein proveniens av kvar av ajan- og hondogran, og frå to til seks proveniensar av kvart av dei andre treslaga. Eitt forsøksfelt vart lagt ut i kvar av kommunane Bergen, Hjartdal, Modum, Rennebu, Ringebu og Trysil .....

Til dokument

Forfattere

Jan-Ole Skage Steinar Haugse Bernt-Håvard Øyen

Sammendrag

Eksporten av juletrær fra Norge er økende, fra ca 3 000 trær i 2006 til ca 70 000 trær i 2008. Tyskland, England, Nederland, Frankrike og Sverige er viktige nye markeder. I dag er det et underskudd av edelgran på det europeiske grossistmarkedet. Finanskrisen vil imidlertid høyst sannsynlig påvirke både etterspørsel og prisnivå i årets sesong.

Forfattere

Venche Talgø

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Venche Talgø Thomas Cech Gary Chastagner Iben Margrete Thomsen Kathy Riley Kurt Lange Arne Stensvand

Sammendrag

Current-season needle necrosis (CSNN) is a poorly understood disease with significant impact on the marketability of fir (Abies spp.) Christmas trees and boughs in North America and Europe. Initial symptoms appear on needles soon after bud break as tan to yellow-coloured spots, which turn reddish brown during the summer. The symptoms are observed on noble fir (A. procera), nordmann fir (A. nordmanniana) and grand fir (A. grandis) on both continents. The etiology of CSNN is unknown. In the USA, Ireland and Denmark, research has indicated that CSNN is a physiological disorder. Isolation and examination of host tissue at the onset of symptoms failed to identify a pathogen. In the USA, foliar applications of very high rates of calcium, or shading noble and grand fir shoots during shoot elongation, significantly reduced CSNN damage. Research in the USA and Denmark also showed that CSNN susceptibility in noble fir is under strong genetic control. In Germany, the fungus Kabatina abietis Butin & Pehl sp. nov. was isolated for the first time in 1992 from grand fir needles with CSNN symptoms, and later from nordmann and noble fir. K. abietis was also recently isolated from symptomatic nordmann fir needles on samples from Austria, Norway and Denmark. Given the uncertain etiology of CSNN, inoculation tests will be carried out in Norway, and fungicide trials will be performed in Austria, Denmark, Germany, Norway and the USA in 2008, in an effort to determine the potential role of K. abietis in the development of this disease.

Forfattere

Vegard Gundersen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Johannes Andre Folkestad Samson Øpstad

Sammendrag

Forsøk med tilførsle av kalium i økologisk engdyrking på torv- og mineraljord syner at det er svært viktig at ta omsyn til jordtype i tillegg til verdiar av syreløyseleg-K, når trong for ekstra kaliumtilførsle skal vurderast. Hjå engvokstrane våre er kalium (K) det plantenæringsstoffet som krevst i størst mengde ved sida av nitrogen (N). Torv og moldjord er frå naturen si side fattig på kalium. Mineraljord syner større variasjon med omsyn til innhald av K. Kjennskap til jordarten ein driv på er såleis viktig for å sikre god avling, og bevare ynskjeleg plantesetnad i enga.

Forfattere

Johannes Andre Folkestad Samson Øpstad

Sammendrag

I perioden 1999-2008 har det i regi av Bioforsk Vest Fureneset vore lagt ut fem forsøksfelt på ulike jordartar med moderat kaliuminnhald. Målet med forsøka har vore å klarleggje trongen for ekstra kaliumtilførsle ved økologisk produksjon av grovfôr på jordtypar med avgrensa K-forsyning. Resultata frå torvjord på Vestlandet syner at det er trong for årleg K-tilførsel utover det som vert tilført i 3t gylle om ein skal halde oppe god avling og plantesetnad. Mineraljord har svært ulik evne til å frigje kalium. Jord med høge verdiar av syreløyseleg-K (K-HNO3) frigjev kalium (K). Jord rik på mørk glimmer (biotitt) som i område med fyllitt grunn har særskilt god evne til å frigje K sjølv om K-HNO3 verdien er moderat. Felta med mineralske jordartar syner at forsyningsevna av kalium er betre på denne jordtypen trass i moderate måleverdiar for K-HNO3, og ein kan her vente at forsyninga frå jord og gjødsel er tilstrekkeleg til å dekke K-trongen til engvokstrane